Økt interesse for kunst, kultur og musikk i helse og omsorg
Videreutdanningene i «Kunst og kultur i helse og omsorg» og «Musikkbasert miljøbehandling» har […]
Les mer »Hva skjer når du samler helsearbeidere og dansekunstnere på en plass?
Du får en dansesal fylt med inspirasjon og erfaringsutveksling på tvers av fag. Fra den […]
Les mer »Se webinaret: “Kulturdeltakelse for god helse”
Nå kan du se webinaret “Kunstdeltakelse for god helse”. I forbindelse med Verdensdagen […]
Les mer »Webinar: Kulturdeltakelse for god helse
I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse inviterer vi deg til webinaret «Kulturdeltakelse for god […]
Les mer »Kultur og helse i Japan
Vi inviterer deg til en åpen forelesning med Mia Nakamura, professor i kulturpolitikk og kulturledelse […]
Les mer »Påmeldingen til seminaret «Å skape meningsfulle dager» har åpnet
Dans i Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har gleden av å […]
Les mer »Å skape meningsfylte dager – seminar om dans og helse
Vi inviterer til et tverrfaglig seminar som skaper en møteplass mellom dansekunst og helsearbeidere.
Les mer »Se musikkteater om psykose og psykisk helse
Musikkteaterforestillingen “Hvor ble jeg av” har premiere 25.januar i Verkstedhallen i Trondheim. Dette er et […]
Les mer »Artikler om kunst i barne- og ungdomspsykiatri og kreativ skriving
Det er to nye publiseringer i det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH). […]
Les mer »Delte kunnskap om musikk og sang som verktøy
Kompetansesenteret deltok med faglig og kulturelt påfyll på Aldring i Norge-dagene i Oslo. Med tittelen […]
Les mer »Med rollespill og praktiske øvelser gjennomførte studentene i Musikkbasert miljøbehandling sin praktiske eksamensdel.
–Hei folkens, er dere klare til å synge og danse i dag!?, nærmest roper musikkterapeutstudent Gunnbjørg Bruem i det hun kommer inn i rommet. Døra slås hardt igjen mens radioen i bakgrunnen dundrer ut noen julete toner.
Gunnbjørgs to medstudenter, musikkpedagog Susanne Vollan og sykepleier Kristin Haugom, har skilt med «eldre» og «barn» hengende rundt halsen. De holder seg for ørene med et kroppsspråk som illustrerer at de ikke trives. Gunnbjørg klapper hendene sammen i takt med musikken og forsøker å få med seg den «eldre» og «barnet» som i rollespillet befinner seg i en slags blanding av helseinstitusjon og barnehage.

Øker livskvaliteten
I virkeligheten er de tre damene studenter i musikkbasert miljøbehandling ved Nord universitet og har akkurat startet sin praktiske eksamensdel. De to eksamenssensorene noterer mens de observerer. Klappingen opphører og radioen slås av. De tre studentene ser på sensorene og smiler.
–Dette er et eksempel på hvordan vi ikke skal gjøre det når vi jobber med mennesker. Et eksempel på hvordan lydmiljø og musikk kan ødelegge og skade. Så dere reaksjonene til de to eldre som ble offer for alle disse inntrykkene? Alarmen inni de gikk, og det blir det ikke god miljøbehandling av, sier Bruem.
Rollespill
Eksamenspresentasjonen går over i ulike praktiske øvelser og rollespill som viser hvordan musikk, sang og bevegelse kan brukes systematisk for øke livsglede, samhold, og gi en bedre arbeidssituasjon for den enkelte som jobber i helsesektoren.
Med samme populære låt, «Engel» av Admiral P, viste studentene at sangen kan tilpasses forskjellige situasjoner og målgrupper, både barn, ungdom og eldre. Vi fikk se rollespill om hvordan musikken kan brukes til å bl.a. aktivisere, berolige, få i gang dialog, bygge selvtillit og endre gruppedynamikk. Låta ble brukt som sang, med enkle rytmeinstrumenter, instrumentalt, høyt eller sakte, ut fra formålet med musikkbehandlingen.

Godt samarbeid
Kristin, Susanne og Gunnbjørg har jobbet tett sammen i høst og delt erfaringer med hverandre. De understreker at musikktiltak kan være superenkle og raske, samtidig som de gir økt livsglede. Kristin har ingen musikalsk bakgrunn, men bruker likevel musikk og sang når hun er på jobb ved et sykehjem i Lånke.
–Det er viktig å kartlegge den individuelle musikksmaken for forskjellig formål, og låtene vi liker kan brukes både i gruppe og individuelt, forteller Susanne.

Lydmiljø
–Noe av det viktigste vi har lært er betydningen av å fjerne støyelementene i rommet, sier Gunnbjørg, og refererte til tidligere nevnte rollespill hvor hun lagde altfor mye lyd for de to som ikke var mottakelig for det.
Studentene var også bevisste på at musikk, sang og bevegelse har en unik evne til å få folk til samhandle.
–I tillegg til å skape gode øyeblikk med metoden musikkbasert miljøbehandling, skaper man også situasjoner med en mer jevn maktbalanse mellom ansatte og brukere der man samskaper på samme nivå. Metoden er så enkel at alle kan bruke den, og den frigir tid til andre oppgaver i tillegg til å gi bedre livskvalitet, forteller studentene, som refererer til nyere forskning.
Vi gratulerer med flott eksamen, og ønsker lykke til med å bruke musikkbasert miljøbehandling videre for å fremme folkehelse innen helse og omsorg.
Har de unge endret sine fritidsaktivitetsvaner de siste tiårene? Kan unges kulturelle deltakelse assosieres med god mental helse? Det er noen av spørsmålene som kompetansesenteret og HUNT undersøker ved å se på unges kulturelle deltakelse i årene 1995 til 2019.
Forsker Bente Irene Løkken blir førsteforfatter når forskningen skal publiseres i den vitenskapelige antologien «Livsmestring gjennom musikk, kunst og kultur i utdanning». Medforfatterne er Erik Sund, Kirsti Kvaløy og Vegar Rangul fra HUNT og Marit Stranden fra kompetansesenteret.
Styrking av folkehelse og livsmestring
Antologien skal handle om hvordan kunst- og kulturfaglig aktivitet kan styrke folkehelse og livsmestring i utdanning. Det vil presenteres ulike perspektiver på hvordan livsmestring kan styrkes gjennom musikk, kunst- og kulturfaglig kompetanse. Målet er sterk og trygg bærekraftig folkehelse i alle samfunnslag og samfunnsområder, gjennom et mangfold av ulike kunst- og kulturtilnærminger.
Antologien vil ha bidrag fra flere kulturtyper som teater, musikk og dans. Kompetansesenterets gjesteprofessor i teatervitenskap, Wenche Torrissen, vil undersøke hvordan det interaktive scenekunstprosjektet «Blikk. Stille» har brukt teatrets virkemidler for å forebygge forekomsten av skjult mobbing i norske skoler, og hvilken verdi denne måten å jobbe på kan ha for å fremme helse og livsmestring. Prosjektet ble tilbudt som en del av den Kulturelle skolesekken i perioden 2013-2018 og er fortsatt brukt i Oslo-skolen for å forebygge skjult mobbing.
Å tilrettelegge for mer kulturaktivitet er viktig. Illustrasjonsbilde fra Kveldskoret i Levanger.
Utgivelse i 2024
Antologien er et resultat av forskningsgruppa KuL-forsk som er representert i Universitetskulturskoleprosjektet Unikup i arbeidspakken «Helsekulturpedagogen». Redaktørene er musikkpedagog Anne-Lise Heide og sosiolog Kari Bjerke Batt-Rawden fra NTNU, og daglig leder Marit Stranden fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Publikasjonen vil bli utgitt i 2024 i serien MusPed:Research på Cappelen Damm Akademisk/NOASP.
Nylig tilsatt i forskerstilling
Løkken er nylig tilsatt som forsker i en prosjektstilling i kompetansesenteret. Bente var stipendiat ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. Hun har forsket på kulturdeltakelse, dødelighet og bruk av helsetjenester, som skal leveres som doktorgrad ved NTNU. Hun har også deltatt i det nordiske nettverket for musikk og helse, som i 2018 publiserte boka ‘Music and Public Health – A Nordic Perspective’. Der var Bente førsteforfatter for et bokkapittel om hvilken betydning kultur deltagelse i musikk, sang og teater kan ha for selvopplevd helse og dødelighet.

Les mer »
Miljøterapeut Charlotte Stav bruker musikk på jobb i hjemmetjenesten i Melhus kommune.
Charlotte er også fagveileder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling. Der deler hun kunnskap og erfaringer med kursdeltakerne som lærer hvordan miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse kan benyttes i helsesektoren.
Ble selv pårørende
Charlotte fikk ved erfaring som pårørende se hvilken effekt musikk kunne ha på mennesker med demensdiagnose.
–Min pappa fikk demensdiagnosen da han var 59 år, og jeg 17 år. Det var et tøft møte med sykdommen, men det som fungerte var musikken. Han kunne for eksempel finne på å åpne bildøra mens bilen var i fart, men om hørte vi på musikk oppstod det aldri slike farlige situasjoner og kjøreturen gikk som en drøm. Samme erfaring fikk jeg da jeg skulle klippe håret hans. Med musikk som han likte gikk hårklippen fra å være en nærmest umulig oppgave til å bli en koselig stund for oss begge, forteller hun.
Disse opplevelsene gjorde sterkt inntrykk på Charlotte, som virkelig opplevde kraften musikk hadde på en person med demens på nært hold. Hun observerte også at en ikke spesielt musikkinteressert far uoppfordret begynte å synge mye, og skjønte at det hadde en sammenheng med eksponering av musikk.
–Opplevelsene med pappa og musikken var så heftige, at jeg var nødt til å finne ut mer om sammenhengen mellom musikk og demens. Det ledet meg til kurs i Musikkbasert miljøbehandling, hvor jeg fant alle svarene på de spørsmålene jeg hadde. I løpet av kurset ble det klart for meg at jeg ville inn i helsesektoren for å jobbe med musikk. Jeg var så imponert over hvordan musikken virker på de med for eksempel en demensdiagnose. Heldigvis tok Melhus kommune sjansen på meg som egentlig er musikklærer som miljøterapeut, og her har jeg vært siden, forteller Charlotte.

Magiske øyeblikk
I jobben som miljøterapeut er Charlotte på besøk i hjemmene til noen av brukerne. Der oppstår det av og til noen små magiske øyeblikk når favorittmusikken spilles av, nynnes eller synges.
–Jeg har akkurat startet med musikktiltak hos en mann som har store smerter, og på toppen av flere plager har fått en demensdiagnose. Han elsker å synge, viser det seg, selv om han ikke har vært spesielt musikkinteressert som voksen. Etter å ha kartlagt musikksmaken hans er det barnesanger og norske viser som står høyt i kurs hos han. Han stråler når vi synger og hører musikk sammen. Dette blir også en avlastning for kona, som kan få gjort andre ting uten å ha dårlig samvittighet for at han sitter hjemme alene, forteller Charlotte.
Bli med på webinar om minner og demens.
Dusjing til musikk
Charlotte husker også en episode der hun en stund hadde brukt musikk som miljøbehandling hjemme hos en mann i Melhus. En av hennes kollegaer kom på hjemmebesøk hos denne mannen for å hjelpe han å stelle seg like etter et av Charlottes besøk.
–Min kollega fortalte at hun først trodde at mannen hadde besøk enda, fordi han satt inni stua og sang. Det hadde hun aldri tidligere hørt vedkommende gjøre. Han var blid og glad og ble villig med på stellerutinen. Min kollega fortalte meg at hun aldri før har sunget på jobb, men at hun bare måtte synge sammen med denne mannen som sang av full hals mens han dusjet. Hun husket ikke engang teksten, men fikk hjelp av mannen. Hun sa det var som å møte et helt annet menneske, smiler Charlotte.

Hjelper helsearbeidere
Charlotte ble så bergtatt av musikkens kraft at hun etter hvert også ble veileder i Musikkbasert miljøbehandling. Hun tror at kursdeltakere stort sett opplever at det å bruke musikk som et verktøy gjør arbeidsdagen lettere og bedre.
–Men dette er jo lett, pleier de å si etter å ha testet MMB på jobben etter kurs, ler Charlotte.
–De oppdager at man ikke må ha musikkompetanse for å benytte seg av verktøyene i MMB. Mange synes det er skummelt eller rart å bruke sin egen sangstemme, men kommer man over det hinderet er det så mye å vinne på det. Vil man ikke synge eller nynne bruker man innspilt musikk. Gang på gang har jeg sett ansatte lyse opp når de ser effekten av musikktiltakene de tar i bruk. Det er så utrolig fint å se at verktøyene skaper bedre hverdager både for brukerne og de ansatte, sier hun.
Kartlegger musikksmak
En stor del av MMB-metoden består av å kartlegge musikksmaken til brukeren. Først da kan man se effekt av miljøbehandlingen.
–Det er når musikken virkelig treffer at man blir “bitt av basillen”. Er man flere sammen om å bruke musikk i arbeidet, og har ledelsen i ryggen, ser vi at de ansatte lykkes best. Det trengs absolutt ingen forkunnskap om musikk eller sang, for med kursing lærer de ansatte hvordan de skal finne ut hva som passer for deres arbeidsplass og deres brukere. MMB har nærmest uendelige muligheter for tilpasninger, og veien blir til mens man går. Det er bare å stå på, og bruke verktøyene og tiltakene over tid, råder Charlotte.
Har du lyst til å lære Musikkbasert miljøbehandling? Ta kontakt med oss på post@kulturoghelse.no.

Nordic Arts and Health Research Network gjennomførte sitt sjette nettverksmøte 6. og 7. oktober 2022 ved Nord Universitet, campus Levanger.
Kreativ velvære – måter kreativitet kan forbedre helse og velvære gjennom hele livet, var tema for nettverksmøtet. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg var vertskap disse fine høstdagene. Forskernettverket samarbeidet med folkehelsealliansen i Trøndelag om felles foredrag og workshops 7.oktober i anledning Folkehelsekonferansen 2022.
Kunsten kan gi kraftfulle bidrag i livene våre
Prof. Wenche Torrissen åpnet det felles nettverksmøtet og konferansen med å slå fast at kunsten kan gi sterke bidrag til helse og velvære, og økende evidens viser at:
-Kunsten kan hjelpe oss å koble oss sammen og finne mening, hjelpe oss til å bli frisk og leve lengre liv på en bedre måte
-Kunsten kan hjelpe oss med store utfordringer som helse- og sosialomsorgen står overfor: aldring, langvarige sykdomstilstander, ensomhet og psykisk helse
-Kunsten kan bidra til å spare penger i helsetjenesten og sosialomsorgen
-Kunsten kan hjelpe oss til å være aktiv, tilhøre noe og forplikte oss til noe (ABC), som er en viktig folkehelsestrategi
The art can make powerful contributions
Prof. Wenche Torrissen opened the joint network meeting and the conference by stating that the art can make powerful contributions to health and wellbeing, and increasing ecidence shows that:
-The arts can help us connect and find meaning, aid our recovery and support longer lives better lived
-The arts can help meet major challenges facing health and social care: ageing, long term conditions, loneliness and mental health
-The arts can help save money in the health service and social care
-The arts can help us to act, belong and commit (ABC), which is an important public health strategy

Se program og bilder
Se hele programmet for nettverksmøtet her. Se også bildeserie fra nettverksmøtet. (Trykk på bildene for å øke størrelsen).
Les mer »
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg søker etter kommunikasjonsrådgiver i fast 100 % stilling.
Bli med og styrk synliggjøring og formidling av det nye, tverrfaglige fagfeltet kultur, helse og omsorg. Senteret er på jakt etter en engasjert og kreativ medarbeider med interesse for forholdet mellom akademia, praksis og samfunn.
Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være knyttet til senterets informasjons- og kommunikasjonsarbeid; være senterets pressekontakt og rådgi i kommunikasjonsfaglige spørsmål, i tillegg til å formidle forskning, utdanning og utviklingsarbeid.
Les mer om stillingen og senteret i annonsen og på nettsidene våre.
Kontorsted er Levanger. Søknadsfrist 30. oktober 2022.
Ring gjerne daglig leder, Marit Stranden, for en prat. Tlf. 415 62 427
Et utvalg bilder fra noe av det man kan forvente å bli en del av som kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg:





Les mer »
Det er igjen duket for et nytt webinar i serien Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg. Denne gangen er temaet minner og demens.
Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg er en gratis og digital møteplass for helse- og omsorgsarbeidere, pårørende, frivillige, kunstnere og kulturarbeidere, og andre interesserte.
Film, musikk og erindringarbeid står sentralt når fjerde del av webinarserien gjennomføres tirsdag 15. november kl. 12.00-13.15.
Minner og demens
Denne gangen er temaet minner og demens, som i løpet av webinaret blir belyst fra ulike vinkler og med ulike erfaringer:
Filmregissør Ragnhild Nøst Bergem har med den kritikerroste dokumentarfilmen Vær her gått tett på tre personers liv og dager med demens. Musikken har en spesiell betydning for dem alle. Når språk og minner forvitrer, blir toner og tekst verdifulle bidrag til kommunikasjon. Vær her er en sterk fortelling med nære møter mellom mennesker.
Møte Med Minner: Her møtes personell fra helsesektor og kultursektor på samme læringsplass, hvor de inspirerer hverandre til å lage gode møter for mennesker med utviklet demens. Tre ulike innlegg presenterer dette tverrfaglige samarbeidet, som forhåpentligvis også kan inspirere videre.
Samarbeid
Sverre Chr. Wilhelmsen fra Verdighetsenteret – omsorg for gamle er konferansier under arrangementet. Det vil også bli gjort opptak av webinaret som blir tilgjengelig i etterkant.
De som arrangerer webinaret er Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Verdighetsenteret – Omsorg for gamle, i samarbeid med filmskaper Ragnhild Nøst Bergem, Oslo kommune ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helseetaten, og Sykehjemsetaten, Oslo Museum og Den Norske Opera & Ballett.
___________________
PROGRAM KUNST OG KREATIVITET I HELSE OG OMSORG – DEL IV – MINNER OG DEMENS
Som en snøball i en blind dikters hånd?
Åpning fra konferansier
Sverre Chr. Wilhelmsen – brobygger, Verdighetsenteret
Musikkbehandling
Ragnhild Nøst Bergem – filmregissør
Helse&kultur gir Møte Med Minner
Ellen Wasserfall – spesialkonsulent, USHT, Helseetaten Oslo kommune, leder Møte Med Minner-samarbeidet
Gjensyn og fellesskap
Linken Apall-Olsen – seniorkurator, Oslo Museum Avd. Bymuseet
Fra hatteboks til forestilling
Eva Gran – leder omvisning, Den Norske Opera & Ballett
Betydningen av å være til stede
Ragnhild Nøst Bergem – filmregissør
Det første av årets to nummer av tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health er publisert.
Tidsskriftet er en arena for publisering og debatt i det tverrfaglige fagfeltet for kultur og helse til å innen fysisk og psykisk helse, sosial inkludering og helse- og omsorgsarbeid.
Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg (juridisk eier), Høgskulen i Volda, Primärvården Skåne, Aalborg universitet, Kungl. Musikhögskolan i Stockholm, Turku University of Applied Sciences (TUAS), Kulturforvältningen, Region Stockholm og The University of the Arts Helsinki CERADA Research Centre.
Redaktører er Dr. Anita Jensen, Region Skåne og Prof. Wenche Torrissen, gjesteprofessor ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. I dette nummeret har gjesteforsker Ingrid Sørdal Følling vært sette-redaktør. Redaktør for oversiktsartikler er Prof. emeritus Stephen Clift, Canterbury Christ Church University.
Fagartiklene i utgaven:
- Kultur og sundhed – et mangfoldigt felt. Et essay. Anita Jensen
- Caring as temporal turns in life through creative writing. Johanna Sandbäck Forsell, Camilla Koskinen, ogLinda Nyholm
- Arts, cultural and creative engagement during COVID-19: Enhancing the mental wellbeing and social connectedness of university staff and students. Ceri Wilson, Carol Munn-Giddings, Hilary Bungay, ogAnna Dadswell
- Mental health recovery and creative writing groups: A systematic review. Sara Skriver Mundy, Benedikte Kudahl, Birgit Bundesen, Lone Hellström, Bent Rosenbaum, og Lene Falgaard Eplov
Notes from the field:
- Violin playing with flow and improved neurological findings in (atypical) Parkinson’s disease. Töres Theorell, Fredrik Ullén, og Per Svenningsson
- Baggrundsmusik i en vaccinehal – et pilotprojekt. Charlotte Lindvang, Stine Lindahl Jacobsen, og Bolette Daniels Beck
- Culture Dose for Kids: Creating an arts engagement program for young people with mild anxiety. Diane Macdonald, Danielle Gullotta, Isabella Conte, og Katherine Boydell
Bokanmeldelser
- Arts and Health Promotion: Tools and Bridges for Practice, Research, and Social Transformation. J. Hope Corbin, Mariana Sanmartino, Emily Alden Hennessy and Helga Bjørnøy Urke (Eds.) (2021) Anmeldt av Stephen Clift
Neste nummer blir en spesialutgave med bidrag fra konferansen til The Nordic Arts & Health Research Network i mai i Stockholm.
Alle billettene ble revet bort da nevrolog, forfatter og pianist Geir Olve Skeie gjestet Levanger for å snakke om musikkens betydning for helsa under arrangementet “Hvorfor er musikk så bra for hjernen?” i Festiviteten tirsdag 21.september.
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Verdighetssenteret – Omsorg for gamle arrangerte sammen, og Sverre Chr. Wilhelmsen ved Verdighetsenteret – Omsorg for gamle, var konferansier for kvelden.

Innholdsrikt program
Vegar Rangul, styreleder, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg ønsket velkommen, og den lokale artisten Emma Wik framførte musikalske innslag slik at publikum også fikk kjenne musikkens kraft i praksis.
Hvorfor musikk er bra for hjernen og hvilken betydning musikken kan ha for helsa var det i hovedsak Geir Olve Skeies oppgave å besvare. Han er nevrolog, forfatter og overlege fra Bergen, og med sin kompetanse og sin fengende formidlingsevne tok han med seg publikum på en musikalsk reise denne kvelden.

Arrangementet ble avsluttet med en samtale om musikkens betydning for helse og omsorg hvor Sverre Chr. Wilhelmsen var i dialog med Geir Olve Skeie, Odd Håpnes, rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Anders Dalane, førstelektor i musikk ved Nord universitet, sto i bresjen for allsang slik at publikum også fikk kjenne på den delen av det som til sammen ble en mangfoldig musikalsk opplevelse.
OM GEIR OLVE SKEIE
Geir Olve Skeie er nevrolog, PhD, overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, og professor II ved Griegakademiet, hvor han underviser om musikk og hjernen. Han er i tillegg utdannet pianist fra Griegakademiet i Bergen, der han studerte med Jiri Hlinka. Skeie har over 100 internasjonale publikasjoner, og har blant annet forsket på musikkens påvirkning på hjernen og bruk av musikk ved Parkinsons sykdom og hjerneskader. Geir Olve Skeie har mottatt Norsk nevrologisk forenings formidlingspris 2020 for sine fortellinger om musikkens påvirkning på hjernen.
Les mer »
Det er tre nye publiseringer i det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH).
Den ene har tittelen Caring as temporal turns in life through creative writing, og handler om å undersøke sammenhengen mellom kreativ skriving og omsorg, da omsorg kan lette lidelse og fremme helse som helhet. Studien tar sikte på å utdype forståelsen av hvordan kreativ skriving kan legge til rette for omsorg ved å undersøke tidserfaringen som inngår i kreativ skriving og dens betydning i forhold til omsorg. Forfattere er Johanna Sandbäck Forsell, Camilla Koskinen og Linda Nyholm.
Bakgrunnsmusikk
Den andre artikkelen er heter Baggrundsmusik i en vaccinehal – et pilotprojekt. Den undersøker hvordan og om bakgrunnsmusikk i en vaksinehall kan spilles til fordel for både ansatte og borgere i forbindelse med vaksinering (Covid 19-pandemien). Forfattere er Charlotte Lindvang, Stine Lindahl Jacobsen og Bolette Daniels Beck.
Barn med mild angst
Den tredje artikkelen har tittelen Culture Dose for Kids: Creating an arts engagement program for young people with mild anxiety. Der handler det om hvordan å tilpasse et voksent kunstengasjement og velværeprogram for barn med mild angst. Forfattere er Diane Macdonald, Danielle Gullotta, Isabella Conte og Katherine Boydell.
Det har også vært flere publiseringer i 2022. Se hele oversikten her.
Nordisk tidsskrift
Det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH) utgis av Universitetsforlaget på vegne av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg (juridisk eier), Høgskulen i Volda, Primärvården Skåne, Aalborg universitet, Kungl. Musikhögskolan i Stockholm, Turku University of Applied Sciences (TUAS), Kulturforvältningen, Region Stockholm og The University of the Arts Helsinki.
Tidsskriftet er en arena for publisering og debatt i det tverrfaglige fagfeltet for kunst og kultur innen fysisk og psykisk helse, sosial inkludering og helse- og omsorgsarbeid. Alle artikler i NJACH er åpne for alle. En oversikt over de tidligere utgavene finner du her.
Les mer »Nevrolog, forfatter og pianist Geir Olve Skeie kommer snart til Levanger for å snakke om musikkens betydning for helsa.
For hvorfor er musikk så bra for hjernen? Det og mer kan du nå få svar på i Festiviteten 20. september kl. 19.00-20.30.
Dette arrangementet er fullbooket.
Program (Med forbehold om endringer)
Åpning
Sang av Emma Wik
Velkommen ved Vegar Rangul, styreleder, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og
Sverre Chr. Wilhelmsen, brobygger, Verdighetsenteret – Omsorg for gamle
Hvorfor er musikk bra for hjernen? – om musikkens betydning for helsa
Geir Olve Skeie, nevrolog, overlege ved Nevrologisk avd, Haukeland universitetssykehus, professor II ved Griegakademiet
Samtale om musikkens betydning for helse og omsorg
Sverre Chr. Wilhelmsen i dialog med Geir Olve Skeie, Odd Håpnes, rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Anders Dalane, førstelektor i musikk ved Nord universitet
Musikalsk innslag ved Geir Olve Skeie
Avslutningsord ved Sverre Chr. Wilhelmsen
OM GEIR OLVE SKEIE
Geir Olve Skeie er nevrolog, PhD, overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, og professor II ved Griegakademiet, hvor han underviser om musikk og hjernen. Han er i tillegg utdannet pianist fra Griegakademiet i Bergen, der han studerte med Jiri Hlinka. Skeie har over 100 internasjonale publikasjoner, og har blant annet forsket på musikkens påvirkning på hjernen og bruk av musikk ved Parkinsons sykdom og hjerneskader. Geir Olve Skeie har mottatt Norsk nevrologisk forenings formidlingspris 2020 for sine fortellinger om musikkens påvirkning på hjernen.
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Verdighetssenteret – Omsorg for gamle arrangerer.





