Musikk er helse, musikk er fellesskap

Av Alexandra Dahlen | 25. april 2024

Over 80 personer fra hele landet deltok på årets Erfaringsseminar i musikkbasert miljøbehandling (MMB) for å lære mer om MMB, dele erfaringer og knytte nye nettverk.

To damer står på en scene og holder foredrag foran en forsamling av mennesker. Foto: Alexandra Dahlen
Universitetslektor Charlotte Stav og førstelektor Grete Daling presenterte sitt arbeid med helsekor og Syng deg friskere under årets Erfaringsseminar i musikkbasert miljøbehandling (MMB).

Målet med seminaret var å gi deltakerne inspirasjon og faglig innsikt i bredden av musikkbasert miljøbehandling, både når det gjelder målgrupper, tilnærminger og tiltak.

– Vi var særlig opptatt av at personer med ulike helseutfordringer og funksjonsvariasjoner, som får eller deltar i musikkbaserte tiltak eller aktiviteter, skulle få presentere sine opplevelser og erfaringer, sier universitetslektor Helene Waage.

Musikkens kraft i miljøbehandling

To av de som presenterte sine erfaringer med musikk var Stian Bradsjø og Svein Klev. Stian jobber som prosjektleder i USHT Agder Vest. Her er han inne i ulike prosjekt hvor målet er økt kvalitet på kommunale tjenester til personer med funksjonsnedsettelser.

To menn står på en scene. De ser på hverandre. Foto: Alexandra Dahlen.
Stian Brødsjø og Svein Klev viste alle fremmøtte hvor mye glede og mestring man kan finne i sang og musikk.

I tillegg har han lang erfaring fra Sound of Happiness, et kompetansesenter som gir tilrettelagt undervisning i musikk, sang, dans og drama.

Sammen med Svein, viste Stian hvordan musikktiltak kan brukes som miljøbehandling.

– Når man hører på musikk, spesielt musikk man liker godt, aktiveres hele hjernen, noe som fører til økt produksjon av velværehormoner, forteller Stian.

Gjennom sangopptreden, foredrag, samtale og film viste de to hvilken betydning musikken kan ha. De viste hvordan musikk kan bidra til å skape fellesskap, nye vennskap og kjærlighet, samt hvordan den kan bidra til å skape ro, engasjement, glede og mestring.

En hjerteskjærende historie om demens

Anna Marie og Karl Laugsand holdt et rørende foredrag om hvordan det er å leve med en demensdiagnose, både for den som er rammet av diagnosen og for den som er pårørende.

Anna Marie ble diagnostisert med demens da hun var 59 år gammel. Sykdommen startet med progressiv afasi som første symptom, såkalt primær progressiv afasi. Som spesialsykepleier innen demens visste hun hva sykdommen ville gjøre med henne over tid. Hvordan lever man videre etter å ha fått en slik diagnose?

– Jeg gikk rett inn i en tung sorgprosess. Det var vanskelig i tiden etter diagnosen. Men i dag går det bra. Jeg har akseptert diagnosen, og jeg har et godt liv, forteller Anna Marie.

Anna Marie Laugsand. Foto: Alexandra Dahlen
Anna Marie Laugsand fortalte om hvordan det er å leve etter å ha fått en alvorlig demensdiagnose.

Ekteparet er aktive i demenskoret Tiramisù, som betyr «Løft meg opp», eller «Det som gjør meg glad».

– De kunne ikke ha funnet et mer treffende navn, sier Karl.

Han er tydelig rørt når han snakker om hva koret har betydd for dem. Korøvelsen har blitt ukas høydepunkt for begge. Her kan de være sammen med andre i samme situasjon og glemme sykdommen for en stund. I koret får de en pustepause.

– Etter diagnosen har vi fått et helt nytt perspektiv på hva som betyr noe i livet. Vi bruker musikk og kultur som verktøy for å mestre våre nye liv, forteller Karl.

Praktiske øvelser for arbeidshverdagen

Gjennom seminaret fikk deltakerne også teste ut praktiske øvelser som oppvarming for helsekor/demenskor, bevegelse for god egenomsorg, og trim og trall øvelser.

Høgskolelærer og sykepleier Katrine Homdrum omtaler øvelsene som milde og snille. Hun jobber ut fra respekt, ydmykhet og kjærlighet, og lærte bort enkle teknikker for avslapping.

Selv om MMB-tiltakene er enkle å gjennomføre og selv om det ikke kreves noen spesielle forkunnskaper for å kunne ta de i bruk, synes likevel mange at det er fint å kunne teste ut øvelsene sammen med fagpersonene fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

– Målet er at deltakerne skal kunne ta i bruk sin egen iboende musikkinteresse og musikalitet. For noen kan likevel terskelen være høy for å våge å bruke egen sangstemme eller bevegelser. Da blir det viktig å få prøvd ut enkle basisøvelser i trygge rammer, forteller Waage.

Et rom for erfaringsutveksling og nettverksbygging

Erfaringsseminaret la vekt på å gi deltakerne mulighet til å dele erfaringer, diskutere løsninger og praktiske tilnærmeringer, samt utvide sitt nettverk.

– Vi mener at et erfaringsseminar gir deltakerne en verdifull mulighet til å dele kunnskap, og ikke minst lære av andres erfaringer og finne løsninger på felles utfordringer, forteller prosjektleder Vegar Rangul.

Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at de setter stor pris på å møte andre som jobber med MMB. For selv om deltakerne har ulike bakgrunner og er ansatt innen alt fra helse- og omsorgstjenester, kulturskoler, kirken, ulike organisasjoner og stiftelser, har de alle en felles interesse for MMB.

– Det er så fint å møte så mange som er interessert i det samme, sier Ivar Glasø fra demenskoret Gnist.

Musikk, helsekor og kommunale erfaringer med MMB

I to separate panelsamtaler ble både helse kor og erfaringer med MMB i kommunene utfordket. I panelsamtalen om helsekor deltok Charlotte Stav fra Hølonda og Buen helsekor, Grate Daling og Beate Moksnes fra Syng deg friskere, og Ivar Glasø og Mari Hetling Bakken fra demenskoret Gnist.

I panelsamtalen om MMB i kommunene deltok Hans Kristian Edvardsen (rektor ved Kulturskolen i Brønnøy), Ruth Elisabeth Engøy (tjenesteområdeleder Meierigården og Aktiv aldring, Lillehammer kommune), Trine Engen (avdelingsleder ved Brønnøysund videregående skole) og Katrine Homdrum (sykepleier, Evje og Hornes kommune).

Seks personer sitter i en halvsirkel på hver sin stol på en scene. Foto: Alexandra Dahlen
Panelsamtalene ga deltakerne innblikk i hvordan andre bruker MMB og hvordan de har gått frem for å implementere MMB på arbeidsplassen.

Gjennom disse samtalene kunne paneldeltakerne dele sine erfaringer med bruk av MMB og bruk av sang og musikk. Hva har fungert? Hvilke utfordringer har de møtt? Hvordan har de løst utfordringene? Hvordan har de gått frem for å implementere MMB på arbeidsplassen? Hvordan er et helsekor eller et demenskor bygd opp? Hvem har nytte av å være med i et kor? Hvordan legge opp en korøvelse?

Ruth Elisabeth sine erfaringer med å møte motstand mot metodene, som noen omtalte som “tulle og tøyse tjenester”.

Jeg anbefaler dere å stå i motstanden, sier hun og viste til hvordan metodene i dag er en integrert del av de daglige rutinene ved Lillehammer helsehus, med aktivitetsansvarlige på hver vakt.

Trine understrekte viktigheten av å trygge unge elever til å tørre å bidra og by på seg selv. På Brønnøysund videregående skole oppnår de dette blant annet gjennom korøvelser som en form for egenomsorg, samt ved å bruke sang i praksis på omsorgssenteret.

Hold av datoen for 2025

 

Marit Stranden står med en mikrofon på en scene. Foto: Alexandra Dahlen.
Daglig leder, Marit Stranden, ønsket alle deltakerne velkommen til årets Erfaringsseminar i musikkbasert miljøbehandling (MMB).

Daglig leder ved kompetansesenteret, Marit Stranden, ble inspirert av to fine dager sammen med kolleger og engasjerte deltakere under årets seminar.

– Jeg vil gjerne takke alle deltakerne som generøst delte sine erfaringer og ga oss gode eksempler på hvordan musikk og bevegelse kan fremme helse.

Nå begynner planleggingen av neste års Erfaringsseminar i musikkbasert miljøbehandling som er satt til 8.-9. april 2025. Mer informasjon kommer.

 

Les mer om årets seminar:

Relaterte artikler

helse-nordtrondelag
ntnu
hint
levanger
Stående_farge (1)