Månedens innlegg

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse inviterer vi deg til webinaret «Kulturdeltakelse for god helse».

Verdensdagen for psykisk helse er en nasjonal befolkningskampanje om psykisk folkehelse, som markeres over hele landet i uke 39-42 hvert år.

Årets kampanje av Verdensdagen for psykisk helse oppfordrer til å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende. Sosial støtte kan redde liv, særlig i urolige tider. Vi har alle et ansvar for å lage plass til flere.

Kulturdeltakelse og helse

I dette webinaret vil vi sette fokus på hvordan kulturdeltakelse kan bidra til god helse:

• Prosjektleder Hanne Vilja Sagmo vil fortelle om folkehelsekampanjen «ABC for god psykisk helse».
• Førsteamanuensis Vegar Rangul vil fortelle om kulturens betydning for helse på folkehelsenivå.
• Førstelektor Grete Daling vil fortelle om prosjektet «Syng deg friskere».

Du vil også få høre noen ord fra Petter Hoel Holt, koordinator ved Aktivitetshuset i Levanger kommune.

Ingvild Radwan, frivilligkoordinator i Levanger kommune, leder oss gjennom webinaret.

Webinaret vil bli gjort tilgjengelig 10. oktober kl. 10:00. Det vil også legges på ressursbanken på vår hjemmeside, slik at du kan se det når det passer deg.

Gå til facebookarrangementet >>

Vi inviterer deg til en åpen forelesning med Mia Nakamura, professor i kulturpolitikk og kulturledelse ved Kyushu universitet i Japan. 

I oktober kommer Nakamura på besøk til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg for å lære mer om senteret og musikkbasert miljøbehandling, og for å få innsikt i norsk kultur- og helsepolitikk.

I den forbindelse vil Nakamura holde en åpen forelesning om sin forskning innen kunst, kultur og demens.

I forelesningen vil Nakamura fortelle om forskning på improvisasjonsverksteder for samskapende drama for personer med demens og deres omsorgspersoner. Hun vil også dele sine erfaringer fra utviklingen av den japanske regjeringens håndbok for sosial inkludering gjennom kultur og kunst.

Info om forelesningen

• Dato: mandag 2. oktober 2023
• Tidspunkt: 14:15-15:00
• Sted: rom 2.106, Nylåna, Nord universitet, campus Røstad (Levanger).
• Språk: Forelesningen er på engelsk
• Trykk her for digital tilgang.

Tittel og omtale av forelesningen

Why are co-creative arts beneficial for people with dementia?: Insights from action research on improvisational drama workshops in Japan

While the benefits of arts intervention with people with dementia are now widely acknowledged, the causality behind how and why they are beneficial remains obscure. Our action research on improvisational co-creative drama workshops for people with dementia and their carers has shed some lights on this issue. This presentation begins with a brief overview of Japanese cultural policy trends, followed by discussions of our action research findings, with a focus on causal relationships and evaluation issues.

Bio Mia Nakamura

Mia Nakamura, PhD, is a Professor of Cultural Policy and Arts Management at Kyushu University in Japan. Her recent research interests include social inclusion, wellbeing, and evaluation in arts and culture. Notably, she led a collaborative research project with the Agency for Cultural Affairs of the Japanese Government from 2018 to 2021, resulting in the publication of three handbooks on Social Inclusion through Culture and Arts in both Japanese and English in 2019-2021 (The English version is available here).

Furthermore, she serves as an advisor to various cultural organizations, with one noteworthy output being the Tokyo Performing Arts Center’s booklet Guidebook to the Art Activities Leading to Social Inclusion (The English version is available at: https://www.t-bunka.jp/en/about/on_stage.html#01). Since 2020, she has been engaged in action research involving improvisational co-creative drama workshops for people with dementia and their caregivers. This research is conducted in collaboration with a welfare think tank and a non-profit organization (Videos and related materials are available here).

Last year, she also translated and published Understanding the Value of Arts and Culture, originally by the UK’s Arts and Humanities Research Council, which had a significant impact in Japan.

You can find more academic information here.

Dans i Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har gleden av å invitere deg til seminar på vakre Inderøy/ Trøndelag.

Vi har tilknyttet oss spennende, aktuelle foredragsholdere med føttene i både praksisfeltet for dans og helse, og fra forskingsfeltet.

Vi tilbyr et inspirerende møtested for dansekunstnere og helsearbeidere med deling av verktøy for dansepraksis, erfaringer, utforsking og gode samtaler. Målet er at to ulike fagfelt skal inspirere, berike og utvikle hverandre.

Helsearbeideren vil få praktiske verktøy for å kunne jobbe med bevegelse i hverdagen, både for seg selv og i møte med andre. Det vil være mulig å søke frikjøp for helsearbeidere ved søknad til post@kulturoghelse.no (omfang avhenger av omsøkt støtte).

Dansekunstneren vil bli kjent med metoder for å kunne tilpasse kunsten til nye målgrupper.

Du finner mer om seminaret her:

• Påmelding >>
• Foredragsholdere >>
• Program >>
• Praktisk informasjon >>

Erfaringsdeling

I løpet av disse to dagene kommer spennende, aktuelle foredragsholdere fra både praksis- og forskningsfeltet for dans og helse. Det blir en blanding av workshop, foredrag, erfaringsdeling og refleksjoner.

Bilder fra miniseminar med Elli Isokoski hvor hun delte erfaringer og kunnskap om hvordan man kan benytte dans i eldreomsorgen.

Vi vil få eksempler fra forskjellige målgrupper som unge med psykiske utfordringer, eldre på institusjon, mennesker med ulike funksjonsvariasjoner, sengeliggende pasienter, mennesker med psykiske sykdommer og langtidssykemeldinger.

Disse danserne og forskerne vil dele sine erfaringer:

• Anna Duberg: Helsefagforsker og fysioterapeut innen barne- og ungdomspsykiatri har forsket på dans som stressreduksjon for ungdom.
• Anita Jensen: Forsker og praktiker fra kunst og helsefeltet har forsket på effekten av «kultur på resept» for mennesker med psykiske sykdommer og langtidssykemeldinger.
• Anna C. Nordanstedt: Dansekunstner som ønsker å skape på gode opplevelser for eldre på omsorgsbaser, basert på feltarbeid og samarbeid med helsearbeidere utvikler hun en forestilling, et sanselig univers for frie assosiasjoner og erindringer.
• Cai Tomos: Dansekunstner og psykoterapeut med fokus på helse og rollen dansen kan ha innenfor helse og terapi, har laget egne danser gjennom samtaler med sykehuspasienter.
• Elen Øyen: Dansekunstner i Danselaboratoriet og har arbeidet med forskningsprosjektet: “Tilgjengelig kunstnerskap”.
• Elli Isokoski: Dansekunstner med lang erfaring fra samskaping med eldre institusjonsbeboere.
• Sigurd Johan Heide: Koreograf og pedagog som utvikler inkluderende danseforestillinger med fokus på lek, utforsking, trygghet og nærhet.
• Tone Pernille Østern: Dansekunstner og professor i kunstfagdidaktikk, har bl.a. forsket på kunstnere med funksjonsvariasjoner og deltakende kunst.

Et faglig og sosialt seminar

Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand vil lede oss gjennom programmet og legge til rette for at dagene blir et inspirerende møtested for deling av verktøy for dans, utforsking og gode samtaler. Bjerkestrand, som er danser, koreograf, pedagog og bevegelsescoach, har brukt bevegelse som metode innen stressmestring for sykehusansatte, i kreftomsorg og palliativt arbeid, og innen lederutvikling.

Seminaret vil åpnes av Rose Martin, tidligere danser og koreograf, professor i kunstfagdidaktikk ved NTNU med vekt på dans og flerkulturalitet, og dekan ved Nord universitet.

Fredag kveld blir det nettverksmiddag på Øyna kulturhotell.

– Gjennom dans arbeider man med hele mennesket, både fysisk, mentalt og sosialt. Gjennom forskning har vi sett at dans og kunst kan være helsefremmende. Vi gleder oss til givende og inspirerende dager, sier Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

En smakebit fra KOREDA dansefestival

– Vi oppfordrer alle deltakerne til å bli igjen og delta på dansefestivalen KOREDA, sier Anna C. Nordanstedt, daglig leder i Dans i Trøndelag.

KOREDA er en kortreist dansefestival som har blitt arrangert årlig på Inderøy siden 2011 av Dans i Trøndelag. Formål med festivalen er å gi gode kunst- og kulturopplevelser til befolkningen i Trøndelag med spesielt fokus på barn og unge. Festivalen bidrar til å gi publikum utvidede estetiske opplevelser og erfaringer, og legger vekt på å vise frem dans og visuell scenekunst hvor et kroppslig utrykk står sentralt.

To forestillinger er inkludert i seminaret; Frøskjærring av Teater nonSTOP (profesjonelt teater hvor de fleste aktørene er personer med funksjonsnedsettelse) og forestillingen PUST i skjæringspunktet mellom installasjon, konsert og dans.

Deltakere får delta på åpning av KOREDA ved teatersjef ved Turnèteateret i Trøndelag, Arne Fagerholt (tidligere danser og koreograf).

Les mer om KOREDA >>

Info om seminaret

• Dato: 13.-14. oktober 2023
• Tidspunkt:
  • Fredag 13. oktober: Registrering fra kl. 08.30. Program fra kl. 09.00-16.00. Åpning av KOREDA og forestilling kl. 18.00. Nettverksmiddag kl. 19.30.
  • Lørdag 14. oktober: Program fra kl. 09.30-16.30. Forestillinger fra kl. 18.00.
• Sted: Inderøy Kulturhus
• Overnatting: Jegtvolden fjordhotell. Deltakerne bestiller selv.
• Nettverksmiddag 13. oktober: Øyna kulturlandskapshotell, felles busstransport fra seminaret.
• Program: Kommer
• Påmelding: Meld deg på her>>
• Pris:
  • Deltakeravgift: 150,-
  • Nettverksmiddag: 600,-
  • Totalt pakke med deltakelse og middag: 750,-

Seminaret er et samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Dans i Trøndelag. Seminaret er støttet av Kulturdirektoratet, Nordic Culture Point og Fond for utøvende kunstnere. Samarbeidspartner: “Dance a lifelong expression”, Nordisk nettverk støttet av Nordic Culture Point.

Charlotte Stav samler mottakere av hjemmetjenester til korøvelse.

Miljøterapeut Charlotte Stav er i full gang med å danne et kor for personer tilknyttet Hølonda helse- og omsorgssenter i Melhus kommune. Til forskjell fra NRKs demenskor, skal Charlotte danne kor med utgangspunkt i de enkle og systematiske verktøyene i musikkbasert miljøbehandling (MMB). Hun er spent på hvordan prosjektet vil oppleves for kormedlemmene og deres pårørende.

–Målet er å skape innhold og mening i hverdagen, dempe uro og utfartstrang og bygge et felles miljø i et nytt bofellesskap der beboerne finner glede i hverandre. Vi åpner også koret for andre mottakere av hjemmetjenester, som vi antar vil ha godt utbytte av å delta. I tillegg ønsker vi å styrke relasjoner til pårørende, sier Charlotte.

Hun er både miljøterapeut i hjemmetjenesten Melhus kommune og fagansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg der hun underviser i MMB, opplæringsprogrammet for integrert bruk av miljøbehandling med bruk av musikk, sang og bevegelse.

Skal kartlegge musikksmak
Koret vil inkludere personer som mottar hjemmetjenester, på tre ulike nivå; Beboere i bofelleskap, omsorgsboliger og hjemmeboende. I første omgang vil det være ukentlige øvinger fram mot en sommeravslutning. Dette kan være en konsert om koret er klar for det, eller en allsangkveld der også de pårørende er med og synger.

–Et slikt tiltak krever trygge rammer og tilrettelegging for å gi gode resultater, og det vil ikke passe for alle. Jeg er heldig som har med meg både ledelse og kompetente kollegaer inn i prosjektet. At kompetansesenteret ønsker å følge prosessen er både tryggende og en kjemperessurs, sier Charlotte Stav.

De systematiske metodene vil være en kartlegging av humør, døgnrytme og musikksmak i forkant, og en dokumentering av effekten av å delta i koret. Metodene skal være så enkle, og ressursbruken tilpasses at koret kan drives som en del av hjemmetjenesten, og dermed være et bærekraftig og varig tilbud for brukerne.

Skal synge kjente sanger
–Alle som deltar i koret får en individuell kartlegging av musikkpreferanser i forkant. Det er en viktig del av metoden MMB, forteller Charlotte.

Hun lager en liste med kjente sanger egnet til aldersgruppen, og tar med forslag fra ansatte og pårørende som hun prøver ut i kartleggingen. Sanger som treffer flest mulig blir utvalgt, og sanger som er av spesielt stor betydning for enkeltpersoner kan også inkluderes.

–Kartleggingen av musikkpreferanser har ikke bare betydning for musikken, den er et verdifullt ledd i å bygge relasjonen mellom dirigent og korsanger før oppstart, sier Charlotte.

Følger spent med
Kompetansesenteret, som er ansvarlige for opplæring av Musikkbasert miljøbehandling, er glad for at Melhus kommune nå tester ut verktøyene i et kor for mottakere av hjemmetjenester.

–Vi følger spent med på prosjektet og vil dele erfaringer og resultater slik at andre kan ta i bruk samme opplegg på sine arbeidsplasser, sier daglig leder Marit Stranden.

–Her vil vi gjøre oss erfaringer som kan ha overføringsverdi slik at metoden også kan brukes med andre kulturtiltak enn korsang. Vi ønsker Charlotte og Melhus kommune lykke til med prosjektet, sier Stranden.

Vil dele erfaringer
Erfaringer vil trolig bli delt allerede ved en nordisk sangkonferanse som går av stabelen til høsten, sammen med Grete Daling, førstelektor ved Nord universitet. Grete har erfaringer fra et korprosjekt for mennesker med psykiske helseutfordringer. I dette prosjektet var målet at deltakerne skulle oppnå musikalsk mestring og velvære gjennom sangaktiviteten.

–Det er viktig å dele metoder og erfaringer for å inspirere og vise hva som er mulig å gjøre av musikktiltak for mennesker i sårbare situasjoner, sier Grete.

Vil DU lære metoder for systematisk miljøbehandling med bruk av musikk, sang og bevegelse, se kursene i opplæringsprogrammet vårt. De forskningsbaserte metodene har dokumentert effekt og videreutvikles fra behandlingsmetoder i demensomsorg til mer generelle kulturtiltak tilpasset ulike målgrupper.

Kompetansesenteret deltok med faglig og kulturelt påfyll på Aldring i Norge-dagene i Oslo.

Med tittelen Musikk og sang som verktøy i tjenestene presenterte prosjektleder Vegar Rangul musikkbasert miljøbehandling som del av sesjonen Kultur hele livet, mens koordinator Marthe Indal og daglig leder Marit Stranden møtte interesserte helsearbeidere på stand.

Faglig påfyll
Aldring i Norge-dagene (tidligere Demensdagene) er fagdager i Oslo som gir påfyll for de som jobber innen feltet aldring og eldrehelse. For at flere skal kunne ha et lengre liv er det viktig å ha kunnskap om hva den enkelte kan gjøre forebyggende, og hva helse- og omsorgsarbeiderne kan bidra med av tilrettelegging.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg deltok med foredrag og stod på stand.

I sesjonen Kultur hele livet presenterte prosjektleder Vegar Rangul tittelen Musikk og sang som verktøy i tjenestene, der han forklarte metoden musikkbasert miljøbehandling og forskningsresultatene fra mennesker og grupper som bruker metoden over tid.

–Vi har mange eksempler på at enkel miljøbehandling kan løse vanskelige situasjoner på en god måte som gir fornøyde ansatte og brukere i tillegg til å spare tid og ressurser, sier Rangul.

Mange engasjerte mennesker
På stand fikk koordinator Marthe Indal og daglig leder Marit Stranden snakket med engasjerte helse- og omsorgsarbeidere om hvordan man kan bruke kunst og kultur for å regulere adferd og kommunikasjon.

–Vi informerte om kursene vi har i integrert bruk av musikk, sang og bevegelse som systematisk miljøarbeid. Det var gøy å få tilbakemeldinger fra tidligere kursdeltakere som bruker metodene daglig og høre deres erfaringer, sier Indal.

Det var mange innom standen for å sikre seg en god prat, og for å få med seg nyttig informasjon som de kan ta med tilbake på jobb.

–De forskningsinteresserte fikk informasjon om tidsskriftet vårt. Forskningen viser den gode effekten av å bruke kunst og kultur systematisk inn i helse og omsorg som øker livskvaliteten til brukeren, og senker både sykefraværet og medisinbruken, forteller Stranden.

–Vi delte også ut veilederne våre Minneboka – historiske bilder til opplevelse, samtale og erindring, og Mønster for dialog mellom mennesker. Det var spennende å høre at noen kurs i fagskolen bruker Mønster fast i undervisninga. En annen fagskolelærer tok med veilederen Minneboka som eksempel på hva man kan gjøre i oppgaven på arbeidsplassen mellom kurssamlingene, sier hun.

Med rollespill og praktiske øvelser gjennomførte studentene i Musikkbasert miljøbehandling sin praktiske eksamensdel.

–Hei folkens, er dere klare til å synge og danse i dag!?, nærmest roper musikkterapeutstudent Gunnbjørg Bruem i det hun kommer inn i rommet. Døra slås hardt igjen mens radioen i bakgrunnen dundrer ut noen julete toner.

Gunnbjørgs to medstudenter, musikkpedagog Susanne Vollan og sykepleier Kristin Haugom, har skilt med «eldre» og «barn» hengende rundt halsen. De holder seg for ørene med et kroppsspråk som illustrerer at de ikke trives. Gunnbjørg klapper hendene sammen i takt med musikken og forsøker å få med seg den «eldre» og «barnet» som i rollespillet befinner seg i en slags blanding av helseinstitusjon og barnehage.

Øker livskvaliteten
I virkeligheten er de tre damene studenter i musikkbasert miljøbehandling ved Nord universitet og har akkurat startet sin praktiske eksamensdel. De to eksamenssensorene noterer mens de observerer. Klappingen opphører og radioen slås av. De tre studentene ser på sensorene og smiler.

–Dette er et eksempel på hvordan vi ikke skal gjøre det når vi jobber med mennesker. Et eksempel på hvordan lydmiljø og musikk kan ødelegge og skade. Så dere reaksjonene til de to eldre som ble offer for alle disse inntrykkene? Alarmen inni de gikk, og det blir det ikke god miljøbehandling av, sier Bruem.

Rollespill
Eksamenspresentasjonen går over i ulike praktiske øvelser og rollespill som viser hvordan musikk, sang og bevegelse kan brukes systematisk for øke livsglede, samhold, og gi en bedre arbeidssituasjon for den enkelte som jobber i helsesektoren.

Med samme populære låt, «Engel» av Admiral P, viste studentene at sangen kan tilpasses forskjellige situasjoner og målgrupper, både barn, ungdom og eldre. Vi fikk se rollespill om hvordan musikken kan brukes til å bl.a. aktivisere, berolige, få i gang dialog, bygge selvtillit og endre gruppedynamikk. Låta ble brukt som sang, med enkle rytmeinstrumenter, instrumentalt, høyt eller sakte, ut fra formålet med musikkbehandlingen.

Godt samarbeid
Kristin, Susanne og Gunnbjørg har jobbet tett sammen i høst og delt erfaringer med hverandre. De understreker at musikktiltak kan være superenkle og raske, samtidig som de gir økt livsglede. Kristin har ingen musikalsk bakgrunn, men bruker likevel musikk og sang når hun er på jobb ved et sykehjem i Lånke.

–Det er viktig å kartlegge den individuelle musikksmaken for forskjellig formål, og låtene vi liker kan brukes både i gruppe og individuelt, forteller Susanne.

Lydmiljø
–Noe av det viktigste vi har lært er betydningen av å fjerne støyelementene i rommet, sier Gunnbjørg, og refererte til tidligere nevnte rollespill hvor hun lagde altfor mye lyd for de to som ikke var mottakelig for det.

Studentene var også bevisste på at musikk, sang og bevegelse har en unik evne til å få folk til samhandle.

–I tillegg til å skape gode øyeblikk med metoden musikkbasert miljøbehandling, skaper man også situasjoner med en mer jevn maktbalanse mellom ansatte og brukere der man samskaper på samme nivå. Metoden er så enkel at alle kan bruke den, og den frigir tid til andre oppgaver i tillegg til å gi bedre livskvalitet, forteller studentene, som refererer til nyere forskning.

Vi gratulerer med flott eksamen, og ønsker lykke til med å bruke musikkbasert miljøbehandling videre for å fremme folkehelse innen helse og omsorg.