Dansekunstnere deler og utvikler kompetanse om dans og alder
Nordisk kulturkontakt støttet det nye nettverket «Rethink ageing» med dansekunstnere fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Dansekunstner Anna Nordanstedt deltok for kompetansesenteret. Prosjektet ble forsinket av pandemien, men er nå avsluttet.
Utvekslingen av erfaringer og ideer utvidet konseptet om hva som er mulig og inspirerte til økt kunstnerisk arbeid med eldre som dansere, både profesjonelle og amatører.
De fleste partnerne har startet nye samarbeid gjennom prosjektperioden, som residensopphold og kunstneriske prosjekt, både med prosjektpartnerne og nasjoale deltakere på nettverksmøtene.
Dansekunstnerne ønsker å fortsette erfaringsdelingen og vil søke ny reisestøtte for å videreutvikle samarbeidet.
Rapport: Kultur, kropp og bevegelse
Rapporten fra Akuttnettverkets prosjekt «Kultur, kropp og bevegelse» er publisert. Prosjektet kartla supplerende behandlings- og […]
Les mer »
Arne & Carlos med Trondheimsolistene
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg var medarrangør da Arne & Carlos møtte Trondheimsolistene […]
Les mer »
Arman løper fra Trondheim til Snåsa
Fra 26.–30. april løper Arman Vestad “Tour de Wave” fra Trondheim til Snåsa gjennom fem […]
Les mer »
Se video: Hvordan kan du bruke musikk i daglig helse- og omsorgsarbeid?
Odd Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har fått æren […]
Les mer »
25 millioner til mer musikk og sang i helse- og omsorgssektoren
Nå får enda flere helse- og omsorgsarbeidere opplæring i tilpasset bruk av musikk og sang i den daglige pleie- og omsorgen, som bidrar til å dempe angst og uro samt redusere unødvendig legemiddelbruk hos eldre.
Les mer »
Nyttig info: Webinaret «Systematisk bruk av sang og musikk»
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg arrangerte webinaret «Systematisk bruk av sang og musikk for helse- og omsorgsarbeidere» torsdag 24.september kl 12.00-13.15.
Les mer »
Musikkbasert miljøbehandling-studentene er i gang
Denne uka startet studiet Musikkbasert miljøbehandling (15 studiepoeng) ved Nord universitet i Levanger.
Les mer »
Webinar: Systematisk bruk av sang og musikk
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg arrangerer webinaret «Systematisk bruk av sang og musikk for helse- og omsorgsarbeidere».
Les mer »
Oppstart for studiet «Kunst og kultur i helse og omsorg»
Videreutdanningen Kunst og kultur i helse og omsorg startet opp ved Nord sitt studiested i Levanger […]
Les mer »
Veileder: Minneboka – bruk av historiske bilder i eldreomsorgen
Minneboka – en samling historiske bilder fra Levanger og omegn til bruk i eldreomsorgen er […]
Les mer »
Rapporten fra Akuttnettverkets prosjekt «Kultur, kropp og bevegelse» er publisert. Prosjektet kartla supplerende behandlings- og aktivitetstilbud ved 21 akuttenheter i Akuttnettverket, et landsomfattende nettverk som eies av de regionale helseforetakene og drives for akuttpsykiatriske tjenester i psykisk helsevern. Arbeidet ble ledet av spesialrådgiver v/FOU Ahus, Kari E. A. Lorentzen. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg bidro i planleggingen av prosjektet.
Mangfold av tilbud
Rapporten gir innblikk i et mangfold av tilbud, blant annet bruken av kunstneriske uttrykk, sanseregulerende behandling, kroppsorientert terapi og fysisk aktivitet. Rapporten gir en oversikt over hvilke supplerende behandlings- og aktivitetstilbud 21 enheter tilbyr, hvordan de gjennomføres og hvordan de vurderes av enhetene. Noen enheter har flere supplerende behandlings- og aktivitetstilbud, andre har ingen eller få.
Nytteverdi
Supplerende behandlings- og aktivitetstilbud vurderes av enhetene til «i stor grad» å ha nytteverdi for enhetens pasientgruppe. Det ble spesielt undersøkt hvorvidt selvmordsforebyggende sikringstiltak og smitteforebyggende tiltak relatert til Covid-19 kommer i konflikt med gjennomføring av både eksisterende supplerende behandling og aktivitet. Selvmordsforebyggende sikringstiltak vurderes «i liten grad» å komme i konflikt, mens smitteforebyggende tiltak relatert til Covid-19 vurderes «til en viss grad» å være i konflikt med dette.
Ulikt tilbud
Prosjektgruppa fant ut at fagkompetanse innen supplerende behandling og aktivitet står «verken eller» i fokus ved rekruttering av personell. Det eksisterende supplerende behandlingstilbudet oppleves «verken eller» å imøtekomme pasientgruppens ønsker og behov, og det eksisterende aktivitetstilbudet vurderes «til en viss grad» å imøtekomme pasientgruppens ønsker og behov. Prosjektgruppas vurdering av resultatene var blant annet at hva som tilbys ved enhetene fremstår som svært ulikt fra sted til sted og kan virke noe tilfeldig. Dette kan være en utfordring mht. likeverdige helsetjenester av recovery-orientert karakter.
Prosjektet «Kultur, kropp og bevegelse», ble presentert under Culture, Health and Wellbeing International Conference 21-23. juni 2021, som ett av 200 innlegg fra over 20 land.
Les mer »
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg var medarrangør da Arne & Carlos møtte Trondheimsolistene på Ringve Musikkmuseum lørdag 24.april kl.14.00.
På konserten fortalte Arne & Carlos hvordan de oppsøkte inspirasjon fra både Trøndelags rosemaling og musikk. Både de og publikum hadde med strikketøyet. Publikum fikk strikketekniske tips til en oppskrift spesielt tilpasset Trondheimsolistene. Trondheimsolistene hadde ikke bare lagd strikkeoppskrift, men også satt sammen et musikkprogram som passet godt til strikking og en hyggelig atmosfære.
Program:
Johan Svendsen: Fra Oktett for strykere Op. 3
Tormod Tvete Vik: The Trondheim Sound
Edvard Grieg: Norsk fra 2 Melodier Op 53
Britta Byström: A walk to Gade
W. A. Mozart: Eine Kleine Nachtmusik
Gjermund Larsen: Trondheimsfjorden
Forskning viser at musikk påvirker hjerne, kropp og sinn positivt i sterkere grad enn det som er allment kjent. Strikking og musikk er en spennende kombinasjon, som på ulike måter vil være sansestimulerende og helsefremmende.
Foto: Kristoffer Hylland Skogheim, Øra Studio
Fra 26.–30. april løper Arman Vestad “Tour de Wave” fra Trondheim til Snåsa gjennom fem dagsetapper. På veien skal han vinke, smile og si hei til alle han møter. På veien skal han hilse på alle han møter, og snakke med alt fra barn til ordførere.
Han tok turen innom Levanger og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Der traff han Odd Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Bente Steensgård, instruktør i aktivitetsgruppe for personer med Parkinson diagnose.
Han møtte også Asbjørn og Svein. De har Parkinson diagnose, og møtes hver uke for å være aktive sammen, for å holde sykdommen i sjakk. Svein er tidligere maraton-løper, og tok følge med Arman et stykke på veien mot Verdal.
Men først viste gjengen Arman hvilke øvelser parkinson-gruppa pleier å gjøre, slik at Arman fikk oppleve hvordan disse kjennes på kroppen. Odd Håpnes ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg forklarte hvorfor dette kjennes bra, og hvilke prosesser som foregår i kroppen som fremmer helse.
Fem dager – fem byer – mange menneskemøter (på avstand)
Vi hilser på hverandre når vi møtes i marka, eller når vi møtes med hund eller barnevogn. Hva er det som skal til for at vi også skal kunne klare å snakke med hverandre uten disse hjelpemidlene?
– Målet med turen er vise hvor lite som skal til for å kunne gjøre dagen til dem du møter litt bedre. Han vil samtidig motivere andre til å gjøre det samme på sine løpe- eller gå turer rundt om i Norge. Et smil kan ikke endre verden, men kan endre dagen til den du møter. Et smil kan også smitte!, sier Arman.
Ulikt fokus hver dag
Hver dagsetappe har fokus på forskjellige målgrupper som Arman er opptatt av.
I Trondheim møtte han folk på frivillighetssentralen. I Stjørdal møtte han barn i barnehage som har jobbet med vennlighet som tema den dagen han løper forbi. I Verdal hjalp han til i en matvarebutikk. I dag møter han Mental Helse Ungdom og ordfører Anne Berit Lein i Steinkjer, og i Snåsa i morgen snakker han og ordfører Arnt Einar Bardal om hvorfor Snåsa skal bli Norges vennligste bygd.
Synes du dette virker spennende? Lyst til å lære metodene som kan prege framtidas helse- og omsorgsarbeid?
Søk samlingsbasert videreutdanning i Musikkbasert miljøbehandling, høst 2021.
Les mer »
Nå får enda flere helse- og omsorgsarbeidere opplæring i tilpasset bruk av musikk og sang i den daglige pleie- og omsorgen, som bidrar til å dempe angst og uro samt redusere unødvendig legemiddelbruk hos eldre.
Helsedirektoratet bevilger 25 millioner de neste fem årene til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, sammen med Nord universitet for det nasjonale opplæringen i systematisk bruk av musikk, sang og bevegelse i miljøbehandlingen for landets helse- og omsorgsarbeidere. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg samarbeider med Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse for gjennomføring av opplæringen i Musikkbasert miljøbehandling de neste fem årene.
– Vi er glade for at enda flere nå får muligheten til å lære verktøy og metoder for hvordan man systematisk kan integrere musikk og sang som en naturlig del av det daglige pleie- og omsorgsarbeidet, både i eldreomsorgen og hos andre utsatte grupper, sier Vegar Rangul, prosjektleder i Musikkbasert miljøbehandling.
3600 helse- og omsorgsarbeidere og studenter har gjennomgått opplæring siden Helsedirektoratet bevilget midler til Musikkbasert miljøbehandling for første gang i 2016. Studier viser at metodene har effekt.
– Det er dokumentert gjennom evalueringer at Musikkbasert miljøbehandling har bidratt til å dempe uro, redusere bruken av tvang og gi økt velvære for de som mottar behandlingen. Studier viser også at bruken av psykofarmaka kan bli redusert og arbeidshverdagen til de ansatte blir lettere og bedre med flere og nye verktøy, sier Rangul.
Forskning viser at sang og musikk kan ha en helsefremmende effekt når det blir brukt systematisk og som en naturlig del av hverdagen til den som gir og mottar omsorg. I opplæringen lærer helse- og omsorgsarbeiderne hvordan man kan bruke musikk og sang individuelt og i grupper på helseinstitusjonene. For eksempel kan metodene brukes ved morgenstellet, i forbindelse med måltider, forflytning, for å berolige eller for å skape aktivitet.
– Denne tverrfaglige opplæringen er med på å løse samfunnsoppgaver som vanskelig kan løses av én enkelt sektor alene. Dette er ressursbesparende, gir bedre tjenester og er framtidsrettet med tanke på de betydelige utfordringer samfunnet står overfor innen helse- og omsorgtjenestene. I dagens Koronasituasjon blir det færre muligheter til å ta imot besøk utenfra for sårbare grupper bla innen eldre- og demensomsorgen. Når helse- og omsorgsansatte kan ta i bruk musikk- og andre kulturtiltak på en systematisk måte, kan det bidra til en bedre livssituasjon for beboere og mindre isolasjon og ensomhet, sier Odd Håpnes, daglig leder i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Levanger og Trondheim kommune har allerede sikret seg kurs for noen av sine ansatte innen helse- og omsorg.
Om Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg:
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er et partnerskap etablert gjennom Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg. Senteret er fysisk plassert på Levanger (Campus Levanger), har eget styre og finansiering via egen post på Statsbudsjettet. Partnerskapet består av HUNT forskningssenter, NTNU; Helse Nord-Trøndelag HF, Trøndelag fylkeskommune, Levanger kommune og Nord universitet. Kompetansesenteret skal bidra med faglig innhold og faglige ressurser samt ha et overordna ansvar gjennomføring av opplæringsprogrammet som helhet.
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg arrangerte webinaret «Systematisk bruk av sang og musikk for helse- og omsorgsarbeidere» torsdag 24.september kl 12.00-13.15.
Webinaret tok utgangspunkt i Musikkbasert miljøbehandling – et opplæringsprogram som tilbyr kurs- og utdanning over hele landet for ansatte og ledere i helse- og omsorgsektoren som ønsker å lære miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse brukt innenfor kliniske rammer. Musikkbasert miljøbehandling er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet og inngår i eldremeldingen Leve hele livet. Les mer om Musikkbasert miljøbehandling her.
Webinarets målgruppe var ansatte og ledere innen helse- og omsorgssektoren, kulturansatte og andre.
Program:
- Hva er miljøbehandling med integrert bruk av musikk og sang. Hvordan kan musikk, sang og bevegelse brukes som en integrert del av daglig pleie- og omsorgsarbeid, og hvilke effekter kan vi få. Odd Håpnes, daglig leder i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Odd sin presentasjon finner du her.
- Musikkbasert miljøbehandling som en del av ABC-opplæringen til Aldring og helse. Inger Molvik, prosjektleder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Inger sin presentasjon finner du her.
- Bruk av musikk og sang som en naturlig del av pleie- og omsorgsarbeidet i hverdagen. Charlotte Stav, musikkpedagog/miljøterapeut, Hølonda helse- og omsorgssenter, Melhus kommune
PP Charlotte 24.september 2020.
Charlotte sin presentasjon finner du her.
På hjemmesiden
På hjemmesiden om Musikkbasert miljøbehandling finnes informasjon om de ulike delene av Opplæringsprogrammet.
I vår ressursbank finnes også materiell tilrettelagt for våre deltakere i opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling. Dette er åpent for alle og kan lastes ned og skrives ut. Der finnes blant annet ferdige spillelister (Linker til spotify), skjema for kartlegging av musikk, sangliste, skjema for registrering av døgnrytme/atferd osv.
Har du spørsmål, eller vil du ha informasjon om kurs – send oss e-post: post@kulturoghelse.no
Les mer »
Denne uka startet studiet Musikkbasert miljøbehandling (15 studiepoeng) ved Nord universitet i Levanger. 27 studenter er tatt opp denne høsten.
Dette er det femte kullet med studenter som tar Musikkbasert miljøbehandling.
Studiet gir en oversikt over helseutfordringene i samfunnet og hvordan musikk, sang og bevegelse kan brukes til å bedre kommunikasjon, livsmestring og økt verdighet. Det omfatter arbeid knyttet til aldersrelaterte sykdommer og demensomsorg, psykisk helsearbeid og rusforebygging.
Studiet er en del av opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling.
Målgruppen er ansatte og ledere i helse- og omsorgsektoren. Studiet retter seg også mot kulturarbeidere som ønsker å jobbe innenfor helse-, omsorg- og oppvekstsektoren.
Les mer »
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg arrangerer webinaret «Systematisk bruk av sang og musikk for helse- og omsorgsarbeidere».
Tidspunkt: 24.september 2020 kl. 12.00-13.15
Webinaret tar utgangspunkt i Musikkbasert miljøbehandling – et opplæringsprogram som tilbyr kurs- og utdanning over hele landet for ansatte og ledere i helse- og omsorgsektoren som ønsker å lære miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse brukt innenfor kliniske rammer. Musikkbasert miljøbehandling er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet og inngår i eldremeldingen Leve hele livet. Les mer om Musikkbasert miljøbehandling her.
Webinaret passer for ansatte og ledere innen helse- og omsorgssektoren, kulturansatte og andre.
Webinaret blir gjennomført på Zoom og innloggingslenke blir sendt til din e-postadresse i forkant av webinaret.
Program:
- Hva er miljøbehandling med integrert bruk av musikk og sang. Hvordan kan musikk, sang og bevegelse brukes som en integrert del av daglig pleie- og omsorgsarbeid, og hvilke effekter kan vi få. Odd Håpnes, daglig leder i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
- Musikkbasert miljøbehandling som en del av ABC-opplæringen til Aldring og helse. Inger Molvik, prosjektleder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
- Bruk av musikk og sang som en naturlig del av pleie- og omsorgsarbeidet i hverdagen. Charlotte Stav, musikkpedagog/miljøterapeut, Hølonda helse- og omsorgssenter, Melhus kommune
- Spørsmål fra deltakere. Spørsmål sendes inn av deltakerne under webinaret.
Webinaret er gratis og påmeldingen er åpnet. Meld deg på via dette skjemaet.
Du trenger ikke å ha lastet ned Zoom for å delta på webinaret.
Les mer »
Videreutdanningen Kunst og kultur i helse og omsorg startet opp ved Nord sitt studiested i Levanger denne uka.
Bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid
Å bruke menneskets iboende ressurser er viktig i et helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende perspektiv, innenfor psykisk helsearbeid, rusomsorg, eldre- og demensomsorg. 21 studenter skal våren 2020 gjennomføre tre samlinger på til sammen 10 dager for å få en teoretisk og praktisk innføring i systematisk bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid.
Studiet er en del av det nasjonale opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling, og gjennomføres i regi av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i samarbeid med Nord Universitet.
Handlingskompetanse til helsearbeidere
Videreutdanningen er på 15 studiepoeng og tar sikte på å gi kunnskap og handlingskompetanse som styrker og utvider den kompetansen studentene allerede har (f.eks. sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter, kulturskolelærere, kulturarbeidere og andre).
Studiet åpnet med kunstneriske innslag med poesi, musikk og sang ved blant annet Anders Dalane og Roar Tromsdal, begge fra Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur ved Nord universitet.
Studiet tar sikte på å gi kunnskap og handlingskompetanse som styrker og utvider den kompetansen studenten allerede har (f.eks. sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter, kulturskolelærere, kulturarbeidere og andre).
Videreutdanning: Kunst og kultur i helse og omsorg
Opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling
Musikkbasert miljøbehandling er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet og inngår i Kompetanseløft 2020. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er ansvarlig for opplæringsprogrammet.
Musikkbasert miljøbehandling er skrevet inn i kvalitetsreformen Meld. St. 15 (2017 – 2018) Leve hele livet.
Minneboka – en samling historiske bilder fra Levanger og omegn til bruk i eldreomsorgen er lansert.
Levanger kommunes frivilligkontakter og Levanger frivilligsentral ønsket å skape et verktøy som enkelt kan brukes som utgangspunkt for aktivitet, fellesskap og opplevelser mellom frivillige, ansatte, pårørende – og personer med demensdiagnose. De gikk sammen med Levanger fotomuseum og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, og nå har alle sykehjem i Levanger kommune fått egne eksemplarer av Minneboka.
Minneboka er hovedsakelig rettet mot personer med demensdiagnose, deres familie, frivillige og ansatte, men den vil være spennende for mange. Minneboka inneholder 20 bilder og gir glimt av hverdagsliv, gårdsliv, byliv, festdager, sportsøyeblikk og arbeidsliv fra mellomkrigstida og fram til rundt 1950.
Vil du lære å lage Minneboka for din region?
Dersom du ønsker å lage en versjon av Minneboka fra ditt nærområdet har vi også laget en veileder – råd og erfaringer som kan være til hjelp i arbeidet. Denne er gratis og kan lastes ned via linken under. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har samarbeidet med Levanger kommune om å lage veilederen.
Her kan du laste ned veilederen til Minneboka. Veilederen finnes også i papirform og kan sendes i posten.
Her kan du laste ned Minneboka i Levanger.
Hva kan skje i møtet med historiske bilder?
– Å se på bilder er sansestimulering som bidrar til gjenkjenning og assosiasjoner. Bildene vil kunne gi like stor glede for personer med demensdiagnose som for frivillige, ansatte, pårørende og andre, sier Odd Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Å legge til rette for denne typen formidling kan ha stor betydning for fysisk og mental helse og en opplevelse av fellesskap. Denne type sansestimulering kan påvirke biologiske og fysiologiske prosesser i kroppen. Forskning viser at kulturopplevelser av en slik art er viktig for å ivareta kognitive evner og redusere stress. Det kan samtidig sette i gang tankeprosesser som stimulerer store deler av hjernen. Da kan personen med demensdiagnose oppleve gode øyeblikk, få fram minner, oppleve mestring og økt velvære. I slike situasjoner kan både helsepersonell, frivillige,
pårørende, personer med demensdiagnose og andre oppleve likeverdige møter der alle parter ser hverandre på en ny måte.
