Månedens innlegg

Nylig tok overlege Gunn Tove Lium på alderspsykiatrisk seksjon på Sykehuset Levanger til orde for at iveren etter å starte nye demenskor bekymrer. Hun sa til blant annet Trønder-Avisa at det er noen fallgruver ved å starte kor for personer med demensdiagnose som man skal være oppmerksom på.

Overlegen var bekymret for at korøvelser for enkelte personer kan bli en større belastning enn glede. Hun understreket at personer med demensdiagnose er sårbare mennesker, og at hvert enkelt kormedlem trenger individuelt tilpasset opplegg.

Støtter faglig og systematisk arbeid
Dette er et tema som opptar Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Daglig leder, Marit Stranden, mener overlegen her treffer spikeren på hodet med sine betraktninger.

-Vi støtter det å jobbe faglig og systematisk med musikk og helse, og våre fagpersoner vet hvilken virkning riktig miljøbehandling kan ha for personer med demensdiagnose. Derfor er det viktig å ha med seg overlege Gunn Tove Liums perspektiver dersom man planlegger å for eksempel starte et kor, sier hun.

Kurs i Musikkbasert miljøbehandling
Vi har siden 2015 hatt kurs og utdanninger hvor man lærer miljøbehandling med sang, musikk og bevegelse, også kalt Musikkbasert miljøbehandling.

-I vår undervisning lærer du metoder og verktøy som konkret kan brukes for å individtilpasse tiltak, selv om miljøtiltaket gis i gruppe. Å kartlegge adferd, musikkpreferanser og det å forstå små signaler fra menneskene du jobber med er en viktig del av undervisningen. Dette er et godt grunnlag for de som ønsker å bruke musikk og sang innenfor demensomsorgen, sier Stranden.

Korprosjekt i hjemmetjenesten
Vår fagveileder og miljøterapeut Charlotte Stav har startet opp et korprosjekt for hjemmebaserte tjenester i Melhus kommune. Dette koret tar utgangspunkt i metodene i Musikkbasert miljøbehandling.

Mange av kordeltakerne kommer fra samme bofelleskap, men ikke alle i bofelleskapet deltar. Utvelgelsen er gjort i prosess med personalet som har den daglige kontakten med beboerne, og gjennom dialog med beboernes pårørende. Beboerne har også fått en invitasjon til koret slik at de selv kan velge om de ønsker å delta eller ikke.

-Vi ser at musikktiltak treffer de aller fleste, men å delta i kor er likevel ikke riktig for alle. Selv om koret gjøres på et lavterskelnivå, vil det stille noen krav til kordeltakeren, både musikalsk og praktisk. Deltakeren må også kunne innordne seg i en gruppe. Mestring er et nøkkelord her, og for noen kan kortilbudet bli både krevende og stressende, sier Stav.

Individuelle tiltak
Hun forklarer at det for noen vil passe bedre å delta på sangstund, eller ha individuelle tiltak med en-til-en-kontakt og musikk, som for eksempel å synge kjente sanger sammen på rommet.

-Vi vet at riktig dose miljøtiltak må tilpasses ut ifra personens dagsform, og at sykdomsforløpet kan kreve endringer i miljøtiltakene. Her er det viktig å ha med seg personer som fortløpende kan vurdere dette, forklarer Stav.

-Det finnes mange vellykkede eksempler på demens- og helsekor, og kordeltakelse kan ha en positiv effekt for mange. For å skape et godt kortilbud er det avgjørende at man har riktig faglig kompetanse inn i hele prosessen, også i planleggingsfasen. Det trengs både helse- og musikkfaglig kompetanse, og ikke minst personer som kjenner kordeltakerne godt og som kan være med å tolke reaksjonene underveis, sier Stav.

Les om korprosjektet her.

Vi inviterer til erfaringsseminar i Musikkbasert miljøbehandling på Scandic Hell, Stjørdal, 24.mai 2023. Hold av dato – påmelding åpner om få dager.

Her kan du møte og utveksle erfaringer med andre som bruker musikk, sang og bevegelse i sin arbeidshverdag. Det blir kunnskapsdeling, dialog og inspirerende innlegg fra dyktige forelesere innen Musikkbasert miljøbehandling.

Blant annet kommer miljøterapeut Charlotte Stav for å presentere hvordan hun jobber med et korprosjekt for hjemmetjenesten.

Kari Batt-Rawden deler sin evalueringen av metoden: I 2019 ble det gjort en kvalitativ studie på oppdrag av Helsedirektoratet, Kompetanseløft 2020: Evaluering av opplæringsprogrammet musikkbasert miljøbehandling med integrert bruk av musikk og sang til helse- og omsorgstjenestene.

Helene Waage leverte i februar doktoravhandling ved UiA om samsang i familier som lever med demens. På erfaringsseminaret vil hun ha innlegg om ulike former for hverdagssang som samværsressurs for mennesker med demens og deres nære. Helene har også publisert en artikkel om bakgrunnen for denne i tilnærmingen i den åpne antologien Samsang gjennom livsløpet, se kap. 12.

Det blir også to panel-sesjoner der institusjoner som har implementert Musikkbasert miljøbehandling vil dele sine erfaringer med metodene.

Mer fra programmet kommer etter hvert!

I diagonalgang med «Jeg gikk en tur på stien» som allsang lærer helsearbeidere hvordan de kan bruke sang, musikk og bevegelse som miljøbehandling.

Over 20 helsearbeidere fra Lillehammer kommune deltar i disse dager på samlingsbasert kurs i Musikkbasert miljøbehandling. De er akkurat ferdig med første samling på Fakkelgården i Lillehammer, hvor de har fått innføring i metoden og verktøyene som knyttes til Musikkbasert miljøbehandling.

Ruth Elisabeth Engøy, tjenesteområdeleder for forebyggende og aktiviserende tjenester i Lillehammer kommune, er blant underviserne på kurset. Hun brukte tid på å lære deltakerne hvordan man bruker Musikkbasert miljøbehandling systematisk over tid.

-Selv nynner jeg hele tiden på jobb fordi jeg brenner for å jobbe med omsorg og bedre livskvaliteten til eldre mennesker, fortalte Ruth Elisabeth. Hun ga mange eksempler fra forskjellige institusjoner hvor dette enkle tiltaket kan ha stor effekt når det brukes systematisk for å bedre arbeidshverdagen for seg selv og andre.

Det var en engasjert gjeng som fikk høre det vitenskapelige grunnlaget for at metodene virker på de fleste. De delte egne opplevelser og fant ivrig situasjoner der de vil teste ut Musikkbasert miljøbehandling på arbeidsplassen fram til neste samling. Denne gjengen er uvant med å sitte stille to hele dager, så det var godt å få små smakebiter på musikktiltak med og uten bevegelse underveis i dagene.

Søk tilskudd til kurs i Musikkbasert miljøbehandling

Faglig påfyll
Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, var også på Lillehammer disse dagene.

–Deltakerne på kurset er folk som jobber innenfor helsesektoren, som ansatt eller leder, ved institusjoner eller i hjemmetjenesten. Flere bruker allerede sang og dans på jobb, men de kommer hit for å lære å bruke det systematisk og ikke minst lære hvordan de kan utnytte metodene enda bedre.

Rytme og lydmiljø
Audun Myskja er fagveileder i Musikkbasert miljøbehandling. Han underviste i bruk av rytme ved bevegelse og lydmiljø.

–Disse tiltakene som vi lærer bort her er ferskvare på den måten at tiltak som virker ene dagen, er ikke sikkert at virker den neste. Vi lærer deltakerne å utvikle og tilpasse metodene slik at de blir trygge på verktøyene, forteller Myskja.

Ifølge den erfarne fagveilederen er nøkkelen å se og kjenne igjen mennesket, og være i stand til å tilpasse for den enkelte.

–Individuell tilpasning er essensielt, og små tiltak kan ha stor virkning. Her lærer deltakerne blant annet å kartlegge musikksmak til den enkelte, sier Myskja.

Dette var den første av i alt tre samlinger. Nå jobber de i grupper på jobb med å teste ut den nye kunnskapen.

-Det blir spennende å høre hvordan det har gått med dem  når de skal dele erfaringene med hverandre på neste samling, sier emneansvarlig Charlotte Stav, som lærte dem hvor lurt det er å bruke diagonalgang for å stimulere hjernen til aktivitet ved å synge «Jeg gikk en tur på stien».

Søk tilskudd til kurs i Musikkbasert miljøbehandling

Nå kan du søke på samlingsbaserte videreutdanninger innen kultur og helse. Disse gjennomføres ved Nord universitet og NTNU Gjøvik høsten 2023. Du kan sende inn din søknad allerede nå!

• Kunst og kultur i helse og omsorg ved Nord universitet, Campus Levanger, 15 studiepoeng. Samlingsbasert videreutdanning.
  Lær miljøbehandling med integrert bruk av kunst og kultur; kunnskapsgrunnlaget, eksempler og praktisk utprøving
  Søknadsfrist 15. april 2023.

• Musikkbasert miljøbehandling ved Nord universitet, Campus Levanger, 15 studiepoeng. Samlingsbasert videreutdanning.
  Lær miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse; kunnskapsgrunnlaget, eksempler
  og praktisk utprøving
  Søknadsfrist 15. april 2023.

• Musikkbasert miljøbehandling ved NTNU Gjøvik, 15 studiepoeng. Samlingsbasert videreutdanning.
  Lær miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse; kunnskapsgrunnlaget, teoretiske perspektiv og utprøving av metoder (master-nivå)
  Søknadsfrist 10. august 2023.

Her kan du se bilder fra noen av videreutdanningene gjennomført i fjor:

Charlotte Stav samler mottakere av hjemmetjenester til korøvelse.

Miljøterapeut Charlotte Stav er i full gang med å danne et kor for personer tilknyttet Hølonda helse- og omsorgssenter i Melhus kommune. Til forskjell fra NRKs demenskor, skal Charlotte danne kor med utgangspunkt i de enkle og systematiske verktøyene i musikkbasert miljøbehandling (MMB). Hun er spent på hvordan prosjektet vil oppleves for kormedlemmene og deres pårørende.

–Målet er å skape innhold og mening i hverdagen, dempe uro og utfartstrang og bygge et felles miljø i et nytt bofellesskap der beboerne finner glede i hverandre. Vi åpner også koret for andre mottakere av hjemmetjenester, som vi antar vil ha godt utbytte av å delta. I tillegg ønsker vi å styrke relasjoner til pårørende, sier Charlotte.

Hun er både miljøterapeut i hjemmetjenesten Melhus kommune og fagansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg der hun underviser i MMB, opplæringsprogrammet for integrert bruk av miljøbehandling med bruk av musikk, sang og bevegelse.

Skal kartlegge musikksmak
Koret vil inkludere personer som mottar hjemmetjenester, på tre ulike nivå; Beboere i bofelleskap, omsorgsboliger og hjemmeboende. I første omgang vil det være ukentlige øvinger fram mot en sommeravslutning. Dette kan være en konsert om koret er klar for det, eller en allsangkveld der også de pårørende er med og synger.

–Et slikt tiltak krever trygge rammer og tilrettelegging for å gi gode resultater, og det vil ikke passe for alle. Jeg er heldig som har med meg både ledelse og kompetente kollegaer inn i prosjektet. At kompetansesenteret ønsker å følge prosessen er både tryggende og en kjemperessurs, sier Charlotte Stav.

De systematiske metodene vil være en kartlegging av humør, døgnrytme og musikksmak i forkant, og en dokumentering av effekten av å delta i koret. Metodene skal være så enkle, og ressursbruken tilpasses at koret kan drives som en del av hjemmetjenesten, og dermed være et bærekraftig og varig tilbud for brukerne.

Skal synge kjente sanger
–Alle som deltar i koret får en individuell kartlegging av musikkpreferanser i forkant. Det er en viktig del av metoden MMB, forteller Charlotte.

Hun lager en liste med kjente sanger egnet til aldersgruppen, og tar med forslag fra ansatte og pårørende som hun prøver ut i kartleggingen. Sanger som treffer flest mulig blir utvalgt, og sanger som er av spesielt stor betydning for enkeltpersoner kan også inkluderes.

–Kartleggingen av musikkpreferanser har ikke bare betydning for musikken, den er et verdifullt ledd i å bygge relasjonen mellom dirigent og korsanger før oppstart, sier Charlotte.

Følger spent med
Kompetansesenteret, som er ansvarlige for opplæring av Musikkbasert miljøbehandling, er glad for at Melhus kommune nå tester ut verktøyene i et kor for mottakere av hjemmetjenester.

–Vi følger spent med på prosjektet og vil dele erfaringer og resultater slik at andre kan ta i bruk samme opplegg på sine arbeidsplasser, sier daglig leder Marit Stranden.

–Her vil vi gjøre oss erfaringer som kan ha overføringsverdi slik at metoden også kan brukes med andre kulturtiltak enn korsang. Vi ønsker Charlotte og Melhus kommune lykke til med prosjektet, sier Stranden.

Vil dele erfaringer
Erfaringer vil trolig bli delt allerede ved en nordisk sangkonferanse som går av stabelen til høsten, sammen med Grete Daling, førstelektor ved Nord universitet. Grete har erfaringer fra et korprosjekt for mennesker med psykiske helseutfordringer. I dette prosjektet var målet at deltakerne skulle oppnå musikalsk mestring og velvære gjennom sangaktiviteten.

–Det er viktig å dele metoder og erfaringer for å inspirere og vise hva som er mulig å gjøre av musikktiltak for mennesker i sårbare situasjoner, sier Grete.

Vil DU lære metoder for systematisk miljøbehandling med bruk av musikk, sang og bevegelse, se kursene i opplæringsprogrammet vårt. De forskningsbaserte metodene har dokumentert effekt og videreutvikles fra behandlingsmetoder i demensomsorg til mer generelle kulturtiltak tilpasset ulike målgrupper.

Musikkteaterforestillingen “Hvor ble jeg av” har premiere 25.januar i Verkstedhallen i Trondheim.

Dette er et nytt og spennende musikkteater basert på filmskaperen Merete Augusta Nessets virkelige opplevelser, med bruk av musikk, sang, dans og sceniske uttrykk. Forestillingen gir et innblikk i en fragmentert verden hvor psykoser og psykisk helse står i fokus.

Regissør Azra Hallilović, komponist Bergmund Waal Skaslien, og koreograf Marie Rechsteiner i samarbeid med scenograf Anne Spets, utforsker med denne forestillingen et menneskets møte med hjelpeapparatet, fra et innsideperspektiv.

Det kreative teamet har jobbet tett sammen med et tverrfaglig ensemble, og utforsket hva det er som skjer når en person opplever psykose? Hvordan kan vi forstå virkeligheten og møte personer som opplever psykosen på en god måte? Hvordan kan vi unngå å stigmatisere personer som opplever dette i samfunnet vårt?

Kjøp billett her

Vakkert og spektakulært
– Det er et møte mellom kunsten og den kreative hjernen, der vi sammen skaper en felles forståelse for virkeligheten, sier Wigdis Helen Sæther, prosjektleder for «Hvor ble jeg av».

Denne musikkteaterforstillingen beskrives som en vakker og spektakulær forestilling, og passer for alle interesserte.

– Vi ønsker å bidra til åpenhet og mindre stigma rundt psykoser og psykisk helse. Kanskje får vi ny innsikt, kanskje blir vi berørt, kanskje bidrar det med noe større. Jeg håper mange tar turen til Verkstedhallen for å se denne forstillingen, sier Sæther.

– Samtidig ønsker vi å skape diskusjon om samarbeid mellom kultursektor og helsesektor, sier prosjektlederen, som jobber som dosent ved Institutt for psykisk helse ved NTNU.

Oppfordrer til å delta
Kompetansesenteret bidrar inn i prosjektet med gjesteprofessor. i drama/teater Wenche Torrissen. Hun har gitt innspill i prosessen og skal bidra i evalueringa av prosjektet som referansegruppemedlem.

Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, synes teaterforestillingen tar opp en viktig tema som trenger å bli belyst.

–Vi oppfordrer alle som kan å delta på teaterforestillinga for å lære om hvordan det er å ha psykose. Vi ønsker også at publikum kan bidra med refleksjoner om hvordan teater fungerer som metode for å sette fokus på helseutfordringer, sier Stranden.

Urpremiere 25. og forestilling 26. januar 2023 kl.19.00 i Verkstedhallen, Trondheim

Arrangementet ligger også på Facebook

Alexandra Dahlen fra Levanger er ansatt som kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Hun kommer fra jobben som markedskoordinator ved Alti Magneten og Alti Verdal. Nå gleder hun seg til å ta fatt på nye arbeidsoppgaver ved kompetansesenteret.

– Dette blir spennende! Jeg gleder meg til å være med på å formidle den forskningen og de prosjektene som kompetansesenteret jobber med. Jeg gleder meg også til å jobbe ved Nord universitet. Det blir litt som å komme hjem, sier Alexandra.

Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver på Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, hvor hun blant annet hadde hovedansvaret for forskningsformidling ved sentrene.

Kulturens helseeffekter
Å formidle kulturens helseeffekter vil føles naturlig, tror levangerjenta.

– Jeg har selv sett hvilken betydning musikk og kulturopplevelser har på personer med demensdiagnose. Det er utrolig sterkt å se hvor stor glede en sang eller en opptreden kan gi, sier Alexandra.

Alexandra har en master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi fra NTNU, og har også tidligere jobbet som rådgiver i Nord-Trøndelag Fylkeskommune.

Viktig for senteret
Ifølge daglig leder Marit Stranden er formidling og kommunikasjonsarbeid en viktig del av senterets arbeid. Hun er derfor svært fornøyd med at Alexandra har takket ja til tilbudet.

– Vi gleder oss til å ønske Alexandra velkommen til oss. Hun har med seg god erfaring som vil styrke jobben vår med å synligjøre det tverrfaglige kultur og helse-feltet og samspillet mellom forskning, utdanning og praksis, sier Stranden.

Første arbeidsdag for Alexandra ved kompetansesenteret blir 1.mars.

Kompetansesenteret deltok med faglig og kulturelt påfyll på Aldring i Norge-dagene i Oslo.

Med tittelen Musikk og sang som verktøy i tjenestene presenterte prosjektleder Vegar Rangul musikkbasert miljøbehandling som del av sesjonen Kultur hele livet, mens koordinator Marthe Indal og daglig leder Marit Stranden møtte interesserte helsearbeidere på stand.

Faglig påfyll
Aldring i Norge-dagene (tidligere Demensdagene) er fagdager i Oslo som gir påfyll for de som jobber innen feltet aldring og eldrehelse. For at flere skal kunne ha et lengre liv er det viktig å ha kunnskap om hva den enkelte kan gjøre forebyggende, og hva helse- og omsorgsarbeiderne kan bidra med av tilrettelegging.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg deltok med foredrag og stod på stand.

I sesjonen Kultur hele livet presenterte prosjektleder Vegar Rangul tittelen Musikk og sang som verktøy i tjenestene, der han forklarte metoden musikkbasert miljøbehandling og forskningsresultatene fra mennesker og grupper som bruker metoden over tid.

–Vi har mange eksempler på at enkel miljøbehandling kan løse vanskelige situasjoner på en god måte som gir fornøyde ansatte og brukere i tillegg til å spare tid og ressurser, sier Rangul.

Mange engasjerte mennesker
På stand fikk koordinator Marthe Indal og daglig leder Marit Stranden snakket med engasjerte helse- og omsorgsarbeidere om hvordan man kan bruke kunst og kultur for å regulere adferd og kommunikasjon.

–Vi informerte om kursene vi har i integrert bruk av musikk, sang og bevegelse som systematisk miljøarbeid. Det var gøy å få tilbakemeldinger fra tidligere kursdeltakere som bruker metodene daglig og høre deres erfaringer, sier Indal.

Det var mange innom standen for å sikre seg en god prat, og for å få med seg nyttig informasjon som de kan ta med tilbake på jobb.

–De forskningsinteresserte fikk informasjon om tidsskriftet vårt. Forskningen viser den gode effekten av å bruke kunst og kultur systematisk inn i helse og omsorg som øker livskvaliteten til brukeren, og senker både sykefraværet og medisinbruken, forteller Stranden.

–Vi delte også ut veilederne våre Minneboka – historiske bilder til opplevelse, samtale og erindring, og Mønster for dialog mellom mennesker. Det var spennende å høre at noen kurs i fagskolen bruker Mønster fast i undervisninga. En annen fagskolelærer tok med veilederen Minneboka som eksempel på hva man kan gjøre i oppgaven på arbeidsplassen mellom kurssamlingene, sier hun.