Møter hele mennesket med musikk
Miljøterapeut Charlotte Stav bruker musikk på jobb i hjemmetjenesten i Melhus kommune.
Les mer »
Webinar om minner og demens
Det er duket for et nytt webinar i serien Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg. Denne gangen er temaet minner og demens.
Les mer »
Spesialnummer av tidsskriftet; Søker bidragsytere
Bidragsytere er velkomne til å rapportere evidens og skildre faktorer, prosesser og teoretiske modeller som kan forklare endringsmekanismene i nye kreative tilnærminger i terapi, i ulike settinger og utvalg
Les mer »
Første nummer av årets tidsskrift
Tidsskriftet er en arena for publisering og debatt i det tverrfaglige fagfeltet for kultur og helse til å innen fysisk og psykisk helse, sosial inkludering og helse- og omsorgsarbeid.
Les mer »
«Hvorfor er musikk bra for hjernen?» trakk fullt hus
Nevrolog, forfatter og pianist Geir Olve Skeie kom til Levanger for å snakke om musikkens betydning for helsa. Det ble full sal i Festiviteten.
Les mer »Innherred: Et foredrag om og for helsa
Innherred omtalte arrangementet «Hvorfor er musikk bra for hjernen» i sin papiravis og i sin […]
Les mer »
Tre nye artikler: Kreativ skriving, kultur for barn med angst og bakgrunnsmusikk under vaksinering.
Det er tre nye publiseringer i det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH).
Les mer »
To nye publiseringer: Artikkel om Parkinson sykdom og bokanmeldelse
Det er to nye publiseringer i det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH).
Les mer »
Gratis arrangement: Hvorfor er musikk bra for hjernen? – musikkens betydning for helsa
Nevrolog, forfatter og pianist Geir Olve Skeie kommer snart til Levanger for å snakke om musikkens betydning for helsa.
Les mer »
Nordisk forskernettverk møtes i Levanger
Nordic Arts and Health Research Network arrangerer sitt sjette nettverksmøte 6. og 7. oktober 2022 […]
Les mer »
Se webinaret «Opplæringsprogrammet Miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse»
Fikk du ikke med deg webinaret om hvordan bruke musikk, sang og bevegelse systematisk som miljøbehandling og støttebehandling i daglig pleie- og omsorgsarbeid?
Les mer »
Som student i Musikkbasert miljøbehandling lærer Grethe Korssletten å bruke kultur for å fremme helse i jobben som sykepleier.
Korssletten er ingen sanger i utgangspunktet. Likevel bruker hun musikk, sang og dans på jobb i kommunehelsetjenesten i Sør-Fron. Denne høsten er hun også student i Musikkbasert miljøbehandling ved NTNU Gjøvik.
–Jeg har ikke sangstemme, men synger med den stemmen jeg har. Jeg nynner og bruker bevegelse sammen med musikken i for eksempel stellesituasjoner på jobb. Det gjør jeg fordi jeg ser at det fungerer, og nå er jeg her for å lære å bruke metodene systematisk, sier Korssletten.
Stimulerer det friske
Sykepleieren fra Sør-Fron skal snart ha eksamen i Musikkbasert miljøbehandling, og nå på siste studiesamling presenterte studentene arbeidskravet for hverandre. I arbeidskravet skulle studentene skissere et helsefremmende kulturtiltak med vekt på sang og musikk i et tenkt prosjekt, og diskutere dette.
Emneansvarlig Kari Bjerke Batt-Rawden ved NTNU, forteller at høstens studenter er en engasjert gruppe mennesker som er sultne på faglig påfyll og utvikling.
–De har ulike bakgrunner, men felles for de alle er at de ønsker å lære å bruke kulturelle virkemidler innen sitt arbeid med blant annet aldersrelaterte sykdommer, demensomsorg, psykisk helsearbeid og rusforebygging, sier Batt-Rawden.
Anbefaler studiet
Studentene har hatt tre samlinger denne høsten, og snart står eksamen for tur. Korsletten er glad for at hun prioriterte tid til studiet og anbefaler andre som ønsker å jobbe systematisk med kulturtiltak i helsesektoren å gjøre det samme.
-Musikkbasert miljøbehandling stimulerer det friske og setter søkelyset på personens iboende ressurser. Det er personsentrert omsorg på sitt beste, og jeg har hatt stor nytte og glede av å lære disse metodene i høst og har selvfølgelig begynt med å sette dette ut i praksis når jeg er på jobb, sier Korssletten.
Verktøy som fungerer
Medstudent og dramapedagog Tanja Elina Lund-Lyngmo fra Alta synes også at hun har fått mye igjen for å være deltidsstudent i høst.
–Min naturlige innfallsvinkel til studiet er sang og musikk og rollespill, da jeg er genuint opptatt av dette. Jeg har brukt kultur og særlig musikk som verktøy på jobb i alle år, og det er deilig å få enda mer teori rundt det jeg vet er så virkningsfullt, sier Lund-Lyngmo.
Når hun ikke studerer, jobber hun med konserter og sosiale møteplasser for seniorer, samtaler og møteplasser for pårørende, konserter og omsorgssang for mennesker med demens.
–Jeg er opptatt av mestring og av å gi mennesker verdighet, og bruker kunnskapen daglig i jobben min i Musikk&Mestring. Jeg erfarer hvordan musikken kan skape glede, samhold, tilhørighet og opplevelse av sammenheng. Mitt ønske er hele tiden å skape en arena der personene kan være seg selv uten å være en person med en diagnose. En friplass hvor man kjenner mestring og glede. Til det formålet er kultur innertier, sier dramapedagogen.
Lund-Lyngmo har også fått mer kunnskap om forskningen som underbygger metodene.
–Studiet er viktig for at så mange som mulig kan lære om hvordan musikk kan være en støtte i eldreomsorgen og i arbeid med mennesker. Jeg har møtt flotte medstudenter og sammen har vi lært av hverandres erfaringer. Dette er et viktig studie og jeg håper så mange som mulig vil lære om hvordan få musikkbasert miljøbehandling inn i skole, helse og omsorg, sier Lund-Lyngmo.
Får du lyst til å ta studiet? Emnet startet opp igjen høsten 2023.
Les mer »
Fikk du ikke med deg webinaret i serien Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg? Da har du sjansen nå!
Denne gangen er temaet minner og demens. Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg er en gratis og digital møteplass for helse- og omsorgsarbeidere, pårørende, frivillige, kunstnere og kulturarbeidere, og andre interesserte.
PROGRAM KUNST OG KREATIVITET I HELSE OG OMSORG – DEL IV – MINNER OG DEMENS
00:30 Som en snøball i en blind dikters hånd?
Åpning fra konferansier
Sverre Chr. Wilhelmsen – brobygger, Verdighetsenteret
06:50 Musikkbehandling
Ragnhild Nøst Bergem – filmregissør
Hun har med den kritikerroste dokumentarfilmen Vær her gått tett på tre personers liv og dager med demens. Musikken har en spesiell betydning for dem alle. Når språk og minner forvitrer, blir toner og tekst verdifulle bidrag til kommunikasjon. Vær her er en sterk fortelling med nære møter mellom mennesker.
21:00 Helse&kultur gir Møte Med Minner
Ellen Wasserfall – spesialkonsulent, USHT, Helseetaten Oslo kommune, leder Møte Med Minner-samarbeidet
I Møte Med Minner møtes personell fra helsesektor og kultursektor på samme læringsplass, hvor de inspirerer hverandre til å lage gode møter for mennesker med utviklet demens.
(NB: Tekniske problemer 21:37-24:18)
32:40 Gjensyn og fellesskap
Linken Apall-Olsen – seniorkurator, Oslo Museum Avd. Bymuseet
43:40 Fra hatteboks til forestilling
Eva Gran – leder omvisning, Den Norske Opera & Ballett
57:00 Betydningen av å være til stede
Ragnhild Nøst Bergem – filmregissør
Arrangører
De som arrangerer webinaret er Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Verdighetsenteret – Omsorg for gamle, i samarbeid med filmskaper Ragnhild Nøst Bergem, Oslo kommune ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helseetaten, og Sykehjemsetaten, Oslo Museum og Den Norske Opera & Ballett.
Les mer »
Miljøterapeut Charlotte Stav bruker musikk på jobb i hjemmetjenesten i Melhus kommune.
Charlotte er også fagveileder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling. Der deler hun kunnskap og erfaringer med kursdeltakerne som lærer hvordan miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse kan benyttes i helsesektoren.
Ble selv pårørende
Charlotte fikk ved erfaring som pårørende se hvilken effekt musikk kunne ha på mennesker med demensdiagnose.
–Min pappa fikk demensdiagnosen da han var 59 år, og jeg 17 år. Det var et tøft møte med sykdommen, men det som fungerte var musikken. Han kunne for eksempel finne på å åpne bildøra mens bilen var i fart, men om hørte vi på musikk oppstod det aldri slike farlige situasjoner og kjøreturen gikk som en drøm. Samme erfaring fikk jeg da jeg skulle klippe håret hans. Med musikk som han likte gikk hårklippen fra å være en nærmest umulig oppgave til å bli en koselig stund for oss begge, forteller hun.
Disse opplevelsene gjorde sterkt inntrykk på Charlotte, som virkelig opplevde kraften musikk hadde på en person med demens på nært hold. Hun observerte også at en ikke spesielt musikkinteressert far uoppfordret begynte å synge mye, og skjønte at det hadde en sammenheng med eksponering av musikk.
–Opplevelsene med pappa og musikken var så heftige, at jeg var nødt til å finne ut mer om sammenhengen mellom musikk og demens. Det ledet meg til kurs i Musikkbasert miljøbehandling, hvor jeg fant alle svarene på de spørsmålene jeg hadde. I løpet av kurset ble det klart for meg at jeg ville inn i helsesektoren for å jobbe med musikk. Jeg var så imponert over hvordan musikken virker på de med for eksempel en demensdiagnose. Heldigvis tok Melhus kommune sjansen på meg som egentlig er musikklærer som miljøterapeut, og her har jeg vært siden, forteller Charlotte.
Magiske øyeblikk
I jobben som miljøterapeut er Charlotte på besøk i hjemmene til noen av brukerne. Der oppstår det av og til noen små magiske øyeblikk når favorittmusikken spilles av, nynnes eller synges.
–Jeg har akkurat startet med musikktiltak hos en mann som har store smerter, og på toppen av flere plager har fått en demensdiagnose. Han elsker å synge, viser det seg, selv om han ikke har vært spesielt musikkinteressert som voksen. Etter å ha kartlagt musikksmaken hans er det barnesanger og norske viser som står høyt i kurs hos han. Han stråler når vi synger og hører musikk sammen. Dette blir også en avlastning for kona, som kan få gjort andre ting uten å ha dårlig samvittighet for at han sitter hjemme alene, forteller Charlotte.
Bli med på webinar om minner og demens.
Dusjing til musikk
Charlotte husker også en episode der hun en stund hadde brukt musikk som miljøbehandling hjemme hos en mann i Melhus. En av hennes kollegaer kom på hjemmebesøk hos denne mannen for å hjelpe han å stelle seg like etter et av Charlottes besøk.
–Min kollega fortalte at hun først trodde at mannen hadde besøk enda, fordi han satt inni stua og sang. Det hadde hun aldri tidligere hørt vedkommende gjøre. Han var blid og glad og ble villig med på stellerutinen. Min kollega fortalte meg at hun aldri før har sunget på jobb, men at hun bare måtte synge sammen med denne mannen som sang av full hals mens han dusjet. Hun husket ikke engang teksten, men fikk hjelp av mannen. Hun sa det var som å møte et helt annet menneske, smiler Charlotte.
Hjelper helsearbeidere
Charlotte ble så bergtatt av musikkens kraft at hun etter hvert også ble veileder i Musikkbasert miljøbehandling. Hun tror at kursdeltakere stort sett opplever at det å bruke musikk som et verktøy gjør arbeidsdagen lettere og bedre.
–Men dette er jo lett, pleier de å si etter å ha testet MMB på jobben etter kurs, ler Charlotte.
–De oppdager at man ikke må ha musikkompetanse for å benytte seg av verktøyene i MMB. Mange synes det er skummelt eller rart å bruke sin egen sangstemme, men kommer man over det hinderet er det så mye å vinne på det. Vil man ikke synge eller nynne bruker man innspilt musikk. Gang på gang har jeg sett ansatte lyse opp når de ser effekten av musikktiltakene de tar i bruk. Det er så utrolig fint å se at verktøyene skaper bedre hverdager både for brukerne og de ansatte, sier hun.
Kartlegger musikksmak
En stor del av MMB-metoden består av å kartlegge musikksmaken til brukeren. Først da kan man se effekt av miljøbehandlingen.
–Det er når musikken virkelig treffer at man blir «bitt av basillen». Er man flere sammen om å bruke musikk i arbeidet, og har ledelsen i ryggen, ser vi at de ansatte lykkes best. Det trengs absolutt ingen forkunnskap om musikk eller sang, for med kursing lærer de ansatte hvordan de skal finne ut hva som passer for deres arbeidsplass og deres brukere. MMB har nærmest uendelige muligheter for tilpasninger, og veien blir til mens man går. Det er bare å stå på, og bruke verktøyene og tiltakene over tid, råder Charlotte.
Har du lyst til å lære Musikkbasert miljøbehandling? Ta kontakt med oss på post@kulturoghelse.no.
Fem nye leseledere ble i september sertifisert til å bruke skjønnlitterære tekster som verktøy i sin arbeidshverdag.
Kurset ble holdt ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg på Nord Universitet, Campus Levanger, og var et samarbeid mellom kompetansesenteret og prosjektet Litterære pusterom – Shared Reading for større livskvalitet, et prosjekt som drives av Trøndelag fylkesbibliotek i samarbeid med Møre og Romsdal fylkesbibliotek.
Bruker litteratur i arbeidshverdagen
Shared Reading går ut på å lese en skjønnlitterær tekst høyt i en gruppe, for så å ha en samtale om teksten etterpå. En leseleder leser teksten høyt for deretter å lede samtalen videre. Fokuset i samtalen er ikke litterær analyse, men opplevelsen av teksten. Shared Reading-prosjektet er i utgangspunktet for alle som har en kjærlighet til litteratur og menneskers vekst, men akkurat dette kurset var spesielt for ansatte i helse- og omsorgssektoren.
Deltakerne som vanligvis arbeider innenfor helse og omsorg og frivilligheten fikk i løpet av kursdagene verdifull kunnskap om hvordan de kan bruke skjønnlitterære tekster som verktøy i sin arbeidshverdag.
Utgjør en forskjell
Kursleder Kari Hortman ved Trøndelag fylkesbibliotek opplever at de ferske leselederne ivrer etter å ta i bruk den nye kunnskapen.
-Den ene kursdeltakeren fortalte meg at det å bruke dikt inn i den daglige pleie- og omsorgen var utenkelig før kurset, men nå gledet hun seg til å bruke det hun har lært på jobb. En annen ga uttrykk for å ha hatt veldig lærerike dager og at kurset skulle anbefales til andre, forteller hun.
Disse tilbakemeldingene gjør Hortman trygg på at leselederne vil ta i bruk den nye kunnskapen når de nå er tilbake i jobb etter endt kurs.
– Vi er glade for alle som ønsker å gjøre en forskjell for eldre og unge, på helseinstitusjoner, bibliotek og andre steder. Velkommen som leseleder og lykke til i arbeidet, sier Hortman.
Utviklet i England
Metoden ble først utviklet i England av The Reader organisation,
Du kan lese mer om et større forskningsprosjekt i Danmark her: Tid for lesing — Lesetilknytningen
Les mer »
Da helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) besøkte Campus Røstad fredag ettermiddag, hadde hun med seg gode nyheter til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
– Da skulle det bare mangle at de får pris-indeksert bevilgningene de får via Statsbudsjettet. I 2022 har senteret fått øremerket til sammen åtte millioner kroner –tre millioner til Nord Universitet på vegne av partnerskapet, og fem millioner til opplæringsprogrammet Miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang. De får det samme i Statsbudsjettet for 2023 – pluss 200.000 kroner som økning som følge av prisveksten i 2022, fortalte Kjerkol. Hun besøkte Campus Røstad sammen med Tone Wanderås (Ap) fra Levanger.
– Gode nyheter
Prosjektleder Vegar Rangul i Musikkbasert miljøbehandling er glad for det statsråden har å melde.
– Det betyr at vi kan gi enda flere ansatte muligheten til å lære hvordan man systematisk kan bruke musikk og sang som en del av daglige pleie- og omsorgsarbeid. Dette er ansatte i helsesektoren, eldreomsorgen og andre utsatte grupper, sier Rangul.
Ingvild Kjerkol mener at utvikling og spredning av kultur, sang og musikk som metoder i helse- og omsorgstjenesten er viktig for å styrke brukernes opplevelse av mestring, glede og livskvalitet – tross sykdom og funksjonssvikt.
Demper uro og øker velvære
– Jeg vet personer med demens har fått god hjelp til å dempe uro slik at bruken av tvang reduseres. Og at medisineringen i aktuelle brukergrupper reduseres. Det er kjempebra. Dette arbeidet må og skal videreføres. I hvert fall så lenge jeg er helse- og omsorgsminister, sa Kjerkol.
Vegar Rangul sier at evaluering og forskning viser at bruk av metodene til MMB kan gi økt velvære, trivsel og mestring, samtidig som de ansattes arbeidsdag blir bedre.
– Studier viser at systematisk og integrert bruk av musikk og sang i miljøbehandling kan fungere mot uro og depresjon og redusere bruken av psykofarmaka. Opplæringsprogrammet ble evaluert gjennom en kvalitativ undersøkelse i 2019.
Resultatene viste at sang og musikk kan gi en helsefremmende effekt ved redusert forbruk av legemidler.
– Vi har et økende kunnskapsgrunnlag om at kulturdeltagelse kan bidra til å redusere økningen i psykiske lidelser og aldersrelatert tilbakegang, men fortsatt er det behov for kunnskap og forskning for å kunne målrette og belyse kulturens fulle potensiale til å bedre folkehelsen. Men prioriteringen av kompetansesenteret for videre satsing på kultur og helse er et godt grunnlag for å støtte et økt samarbeid mellom helse- og kultursektor for å realisere kulturens potensiale til å bedre bedre folkehelsa, sier Rangul.
Musikkbasert miljøbehandling er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet og inngår i Kompetanseløft 2025. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er ansvarlig for opplæringsprogrammet. I 2021 deltok nesten 1.500 deltakere fra samtlige fylker på de ulike kurs og videreutdanninger i MMB.
Les mer »
Nordic Arts and Health Research Network gjennomførte sitt sjette nettverksmøte 6. og 7. oktober 2022 ved Nord Universitet, campus Levanger.
Kreativ velvære – måter kreativitet kan forbedre helse og velvære gjennom hele livet, var tema for nettverksmøtet. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg var vertskap disse fine høstdagene. Forskernettverket samarbeidet med folkehelsealliansen i Trøndelag om felles foredrag og workshops 7.oktober i anledning Folkehelsekonferansen 2022.
Kunsten kan gi kraftfulle bidrag i livene våre
Prof. Wenche Torrissen åpnet det felles nettverksmøtet og konferansen med å slå fast at kunsten kan gi sterke bidrag til helse og velvære, og økende evidens viser at:
-Kunsten kan hjelpe oss å koble oss sammen og finne mening, hjelpe oss til å bli frisk og leve lengre liv på en bedre måte
-Kunsten kan hjelpe oss med store utfordringer som helse- og sosialomsorgen står overfor: aldring, langvarige sykdomstilstander, ensomhet og psykisk helse
-Kunsten kan bidra til å spare penger i helsetjenesten og sosialomsorgen
-Kunsten kan hjelpe oss til å være aktiv, tilhøre noe og forplikte oss til noe (ABC), som er en viktig folkehelsestrategi
The art can make powerful contributions
Prof. Wenche Torrissen opened the joint network meeting and the conference by stating that the art can make powerful contributions to health and wellbeing, and increasing ecidence shows that:
-The arts can help us connect and find meaning, aid our recovery and support longer lives better lived
-The arts can help meet major challenges facing health and social care: ageing, long term conditions, loneliness and mental health
-The arts can help save money in the health service and social care
-The arts can help us to act, belong and commit (ABC), which is an important public health strategy
Se program og bilder
Se hele programmet for nettverksmøtet her. Se også bildeserie fra nettverksmøtet. (Trykk på bildene for å øke størrelsen).
Regjeringen Støre la i formiddag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Der blir det foreslått en økning med 200.000 til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Kompetansesenterets årlige bevilgning foreslås hevet fra 3 millioner til 3,1 millioner og opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandlings årlige bevilgning foreslås hevet fra 5 millioner til 5,1 millioner.
– Vi er glade for den første økninga i bevilgninga til senteret siden vi startet i 2014. Det er ingen tvil om at en økning i bevilgningen er nødvendig for at vi skal kunne utføre mandatene våre på en best mulig måte, sier Marit Stranden, daglig leder ved kompetansesenteret.
– Nettverk er viktig for å bygge feltet. Senteret hadde fruktbar erfaringsutveksling i går med søstersenteret Taikusudän, a Finnish national contact point and cooperation network for cultural well-being, og er i dag vertskap for The Nordic Arts and Health Research Network som diskuterer “creative wellbeing”. I morgen er vi vertskap for folkehelsealliansen Trøndelag, sier Stranden.
Det står følgende i forslag til statsbudsjett 2023:
Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er et avtalefestet partnerskap mellom HUNT forskningssenter, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Helse Nord-Trøndelag og Nord universitet. Senteret skal bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak. Nord universitetet har siden 2015 videreutviklet opplæringsprogram i musikkbasert miljøbehandling (MMB) for ansatte i helse- og omsorgstjenestene og bidratt til utvikling av systematiske kunst- og kulturtiltak som fremmer helse og livskvalitet hos brukere av helse- og omsorgstjenestene.
Kompetansesenteret har i 2021 hatt særlig fokus på opplæringsprogrammet i MMB og arbeidet med tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health. Pandemien førte til noe mindre kurs- og reiseaktivitet, men mer digitale aktiviteter som kan nå flere. Videre har senteret holdt kurs for personer i alle fylker, arrangert fagdag ved sykepleierstudier som gir innføring i miljøbehandling med enkle musikkbaserte miljøtiltak for målgruppene eldre, personer med demensdiagnose og nedsatt kognitiv funksjon, samt ferdigstilt permen ABC musikkbasert miljøbehandling – utviklingshemming.
Det foreslås å videreføre 3,1 mill. kroner i tilskudd til Nord universitet på vegne av partnerskapet for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i 2023. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.
Miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er ansvarlig for opplæringsprogrammet; Musikkbasert miljøbehandling (MMB). Formålet med programmet er å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Studier viser at systematisk og integrert bruk av musikk og sang i miljøbehandling kan fungere mot uro og depresjon og redusere bruken av psykofarmaka. Opplæringsprogrammet ble evaluert gjennom en kvalitativ undersøkelse i 2019. Resultatene viste at sang og musikk kan gi en helsefremmende effekt ved redusert forbruk av legemidler. Disse funnene støtter opp under tidligere forskning. I 2021 var det nesten 1500 deltakere fra samtlige fylker som deltok på de ulike kurs og videreutdanningene som tilbys. Bevilgningen til opplæringsprogrammet foreslås videreført med 5,1 mill. kroner i 2023. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.
Les mer »
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg søker etter kommunikasjonsrådgiver i fast 100 % stilling.
Bli med og styrk synliggjøring og formidling av det nye, tverrfaglige fagfeltet kultur, helse og omsorg. Senteret er på jakt etter en engasjert og kreativ medarbeider med interesse for forholdet mellom akademia, praksis og samfunn.
Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være knyttet til senterets informasjons- og kommunikasjonsarbeid; være senterets pressekontakt og rådgi i kommunikasjonsfaglige spørsmål, i tillegg til å formidle forskning, utdanning og utviklingsarbeid.
Les mer om stillingen og senteret i annonsen og på nettsidene våre.
Kontorsted er Levanger. Søknadsfrist 30. oktober 2022.
Ring gjerne daglig leder, Marit Stranden, for en prat. Tlf. 415 62 427 
Et utvalg bilder fra noe av det man kan forvente å bli en del av som kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg:
Les mer »
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har vært delaktig i et treårig pilotprosjekt om bruk av musikk og korsang i Brønnøy kommune.
Kulturskolen i Brønnøy og Brønnøysund videregående skole har siden 2014 samarbeidet om skolekoret Noisy på yrkesfaglig linje for helse- og oppvekst. Erfaringen med musikkens mangfoldige muligheter og et ønske om felles kompetanseutvikling er bakgrunnen for dette pilotprosjektet som nå også har publisert en sluttrapport.
Formålet med rapporten er å vise hvordan kunnskap og erfaringer fra kompetanseutviklingsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB) i Brønnøy (2019-2021) kan bidra til inspirasjon og videreutvikling for tverrsektorielt samarbeid rundt MMB og kunst og kultur i helse og omsorg. Det er Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Nasjonalt senter for aldring og helse og Norsk kulturskoleråd som har vært ansvarlige for kompetanseutviklingsprogrammet i samarbeid med ledergruppa for MMB Brønnøy.
«Musikkbasert miljøbehandling i et tverrsektorielt kompetanseutviklingsprogram i Brønnøy 2019–2021» Illustrasjon: Kulturskolerådet
Gode resultater
Rapporten er basert på deltakerevalueringer underveis i perioden, dokumenter og notater gjennom hele perioden, samt egne erfaringer og møtelogger. Her skisseres bakgrunn for arbeidet og det vises til resultater og læringspunkter både for deltakere og for tilretteleggerne av de faglige prosessene. Det blir også gjort refleksjoner om konkret arbeid videre.
I rapporten som er skrevet om prosjektet skriver bidragsyterne om sine erfaringer og gir anbefalinger til videre bruk. På bakgrunn av erfaringene som er gjort disse årene mener bidragsyterne at prosjektutbyttet er velegnet for en nasjonal satsing, som kan hjelpe kommuner i å danne lærende nettverk.
Rapporten er skrevet av Vegar Rangul (prosjektleder, Musikkbasert miljøbehandling), Odd Håpnes (rådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg), Inger Molvik (rådgiver, Nasjonalt senter for aldring og helse) og Ragnhild Skille (rådgiver og veileder, Norsk kulturskoleråd).
Les mer »
Det er igjen duket for et nytt webinar i serien Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg. Denne gangen er temaet minner og demens.
Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg er en gratis og digital møteplass for helse- og omsorgsarbeidere, pårørende, frivillige, kunstnere og kulturarbeidere, og andre interesserte.
Film, musikk og erindringarbeid står sentralt når fjerde del av webinarserien gjennomføres tirsdag 15. november kl. 12.00-13.15.
Minner og demens
Denne gangen er temaet minner og demens, som i løpet av webinaret blir belyst fra ulike vinkler og med ulike erfaringer:
Filmregissør Ragnhild Nøst Bergem har med den kritikerroste dokumentarfilmen Vær her gått tett på tre personers liv og dager med demens. Musikken har en spesiell betydning for dem alle. Når språk og minner forvitrer, blir toner og tekst verdifulle bidrag til kommunikasjon. Vær her er en sterk fortelling med nære møter mellom mennesker.
Møte Med Minner: Her møtes personell fra helsesektor og kultursektor på samme læringsplass, hvor de inspirerer hverandre til å lage gode møter for mennesker med utviklet demens. Tre ulike innlegg presenterer dette tverrfaglige samarbeidet, som forhåpentligvis også kan inspirere videre.
Samarbeid
Sverre Chr. Wilhelmsen fra Verdighetsenteret – omsorg for gamle er konferansier under arrangementet. Det vil også bli gjort opptak av webinaret som blir tilgjengelig i etterkant.
De som arrangerer webinaret er Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Verdighetsenteret – Omsorg for gamle, i samarbeid med filmskaper Ragnhild Nøst Bergem, Oslo kommune ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helseetaten, og Sykehjemsetaten, Oslo Museum og Den Norske Opera & Ballett.
___________________
PROGRAM KUNST OG KREATIVITET I HELSE OG OMSORG – DEL IV – MINNER OG DEMENS
Som en snøball i en blind dikters hånd?
Åpning fra konferansier
Sverre Chr. Wilhelmsen – brobygger, Verdighetsenteret
Musikkbehandling
Ragnhild Nøst Bergem – filmregissør
Helse&kultur gir Møte Med Minner
Ellen Wasserfall – spesialkonsulent, USHT, Helseetaten Oslo kommune, leder Møte Med Minner-samarbeidet
Gjensyn og fellesskap
Linken Apall-Olsen – seniorkurator, Oslo Museum Avd. Bymuseet
Fra hatteboks til forestilling
Eva Gran – leder omvisning, Den Norske Opera & Ballett
Betydningen av å være til stede
Ragnhild Nøst Bergem – filmregissør
