Waage drømmer om at sangen skal gjennomsyre samfunnet fra vugge til grav. 9. februar disputerte hun for ph.d.-graden ved UiA med avhandlingen «Musisk samvær og samhørighet: Samsang i familier som lever med demens».
I sitt doktorgradsarbeid har Waage utforsket mulighetene for og betydningen av hverdagssang for mennesker med demens og deres nærmeste. Omfattende forskning har belyst musikk og demens i ulike profesjonelle og organiserte sammenhenger. Waage har fokusert på hvordan mennesker berørt av demens kan bruke og oppleve sang som en uformell kommunikasjon og samhandling i hverdagen. Hun har definert begrepet «samsang» for å beskrive metoden for å oppnå bedre kommunikasjon.
– Jeg drømmer om et samfunn der sangen verdsettes og styrkes som kreativ ressurs for kommunikasjon fra vugge til grav, sier Waage.
Utforsket enkle sangaktiviteter
I arbeidet med doktorgraden har Waage jobbet ut fra tre forskningsspørsmål som kan forenkles til:
- Relasjonell sang som praksis og erfaring
- Dens mekanismer og prosesser
- Dens konseptuelle og diskursive implikasjoner
I den praktiske delen av prosjektet samarbeidet Waage med en eldre kvinne med demens og hennes voksne datter. Sammen utforsket de enkle sangaktiviteter som de to kunne bruke i dagliglivet, basert på deres musikksmak, interesser og tidligere erfaringer med sang.
I doktorgradsavhandlingen introduserer Waage flere perspektiver på hva hverdagssang kan være i familier som lever med demens. Hun viser hvordan du med litt veiledning enkelt kan ta sangen inn i hverdagen og hverdagsaktivitetene, og hvordan sangen kan både skape og styrke kommunikasjon og relasjoner.
Som med den eldre kvinnen og hennes datter. Selv om det var vanskelig å få tid til sangstunder, fikk sangen utfolde seg i de små øyeblikkene, i lommene i hverdagen som f.eks. i bilen eller når de var ute og gikk tur. Gjerne som tralling uten behov for å huske teksten. Små magiske øyeblikk i hverdagen.
– Jeg håper arbeidet mitt vil inspirere både lekfolk og fagfolk til å utnytte og utforske hverdagssangens relasjonelle og samskapende muligheter, sier Waage.
Prøveforelesning og disputas
Tema for prøveforelesningen var: «How to produce knowledge? What are the characteristics of human and post-human approaches in qualitative and performative research, regarding the researcher’s process of reflection, questioning and becoming–with data?”
I tillegg til en klassisk forelesning, inviterte Waage tilhørerne med på en kroppsliggjøring av tittelen som en call-and-response, og demonstrerte samhandlingen mellom forskerens kroppslige erfaring og teoretiske modeller for å utvikle ny kunnskap.
Bedømmelseskomiteen bestod av førsteopponent Hanne Mette Ochsner Ridder, andreoppnent Ingrid Bjørkøy og komitèleder Robin André Rolfhamre. Marit Wergeland, dekan for Fakultet for kunstfag, ledet dagen.
Prøveforelesningen ble godkjent, og Waage presenterte doktorgradsarbeidet sitt.
Førsteopponent Hanne Mette Ochsner Ridder takket Waage for en flott avhandling og et viktig bidrag til forskningsfeltet.
– Du går i dybden og belyser et viktig tema som vi alle må forholde oss til på et samfunnsmessig plan, og peker på viktigheten av å bygge bro mellom praksis og forskning.
Få sangen inn i hele utdanningsløpet
Ridder utfordret Waage til å fortelle mer om hvordan hennes forskningsarbeid kunne nå ut til alle, bli forstått, og bidra til at sang blir en større del av vår hverdag.
– Vi må tenke kortsiktig og langsiktig på samme tid. Det blir viktig å stå på for å få sangen inn i hele utdanningsløpet, fra barnehage til høyere utdanning. For å få til dette trengs det politisk arbeid. Her er Norge i en særstilling som har satset på Opplæringsprogrammet musikkbasert miljøbehandling, sier Waage.
Musikkbasert miljøbehandling er et opplæringsprogram som gir helse- og omsorgsarbeidere og andre relevante yrkesgrupper kompetanse i systematisk bruk av enkle musikktiltak som sang, musikklytting og dans/bevegelse.
Omsorgssang på institusjon inkluderer et maktforhold når den profesjonelle omsorgsrollen bruker sangen instrumentelt. Waage mener metodene passer bra utenfor institusjonene i uformelle situasjoner.
– For å skulle kunne ta i bruk sangen mer i hverdagen, trenger vi en form for støtte, veiledning og undervisning. Vi trenger å oppleve og se hva sang og musikk gjør med oss, slik som vi fikk gjennom Demenskoret som ble vist på NRK.
Samsang – å være sammen på en likeverdig og likestilt måte
Andreopponent Ingrid Bjørkøy fokuserte på hvordan samsang er en gjensidig meningsfull måte å være sammen på – uten språk.
– Den relasjonelle og kommuniktaive sangen er en enkel, men likevel kompleks samspillsform, sier Bjørkøy.
Hun trakk frem hvordan avhandlingen bidrar til at vi kan ta sangen tilbake og ta det hele ned; Alle kan synge med den stemmen de har. Hun avsluttet dialogen med en utfordring til Waage: Hvordan kan man undervise andre i samsang? Hvor starter man?
– Det er enkelt. Man starter bare med å møtes og synge sammen, sier Waage.
