Vi vil ta kontakt med deg så raskt som mulig!
Mens du venter...
Over 80 personer fra hele landet deltok på årets Erfaringsseminar i musikkbasert miljøbehandling (MMB) for å lære mer om MMB, dele erfaringer og knytte nye nettverk.
Målet med seminaret var å gi deltakerne inspirasjon og faglig innsikt i bredden av musikkbasert miljøbehandling, både når det gjelder målgrupper, tilnærminger og tiltak.
– Vi var særlig opptatt av at personer med ulike helseutfordringer og funksjonsvariasjoner, som får eller deltar i musikkbaserte tiltak eller aktiviteter, skulle få presentere sine opplevelser og erfaringer, sier universitetslektor Helene Waage.
Musikkens kraft i miljøbehandling
To av de som presenterte sine erfaringer med musikk var Stian Bradsjø og Svein Klev. Stian jobber som prosjektleder i USHT Agder Vest. Her er han inne i ulike prosjekt hvor målet er økt kvalitet på kommunale tjenester til personer med funksjonsnedsettelser.
I tillegg har han lang erfaring fra Sound of Happiness, et kompetansesenter som gir tilrettelagt undervisning i musikk, sang, dans og drama.
Sammen med Svein, viste Stian hvordan musikktiltak kan brukes som miljøbehandling.
– Når man hører på musikk, spesielt musikk man liker godt, aktiveres hele hjernen, noe som fører til økt produksjon av velværehormoner, forteller Stian.
Gjennom sangopptreden, foredrag, samtale og film viste de to hvilken betydning musikken kan ha. De viste hvordan musikk kan bidra til å skape fellesskap, nye vennskap og kjærlighet, samt hvordan den kan bidra til å skape ro, engasjement, glede og mestring.
En hjerteskjærende historie om demens
Anna Marie og Karl Laugsand holdt et rørende foredrag om hvordan det er å leve med en demensdiagnose, både for den som er rammet av diagnosen og for den som er pårørende.
Anna Marie ble diagnostisert med demens da hun var 59 år gammel. Sykdommen startet med progressiv afasi som første symptom, såkalt primær progressiv afasi. Som spesialsykepleier innen demens visste hun hva sykdommen ville gjøre med henne over tid. Hvordan lever man videre etter å ha fått en slik diagnose?
– Jeg gikk rett inn i en tung sorgprosess. Det var vanskelig i tiden etter diagnosen. Men i dag går det bra. Jeg har akseptert diagnosen, og jeg har et godt liv, forteller Anna Marie.
Ekteparet er aktive i demenskoret Tiramisù, som betyr «Løft meg opp», eller «Det som gjør meg glad».
– De kunne ikke ha funnet et mer treffende navn, sier Karl.
Han er tydelig rørt når han snakker om hva koret har betydd for dem. Korøvelsen har blitt ukas høydepunkt for begge. Her kan de være sammen med andre i samme situasjon og glemme sykdommen for en stund. I koret får de en pustepause.
– Etter diagnosen har vi fått et helt nytt perspektiv på hva som betyr noe i livet. Vi bruker musikk og kultur som verktøy for å mestre våre nye liv, forteller Karl.
Praktiske øvelser for arbeidshverdagen
Gjennom seminaret fikk deltakerne også teste ut praktiske øvelser som oppvarming for helsekor/demenskor, bevegelse for god egenomsorg, og trim og trall øvelser.
Høgskolelærer og sykepleier Katrine Homdrum omtaler øvelsene som milde og snille. Hun jobber ut fra respekt, ydmykhet og kjærlighet, og lærte bort enkle teknikker for avslapping.
Selv om MMB-tiltakene er enkle å gjennomføre og selv om det ikke kreves noen spesielle forkunnskaper for å kunne ta de i bruk, synes likevel mange at det er fint å kunne teste ut øvelsene sammen med fagpersonene fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
– Målet er at deltakerne skal kunne ta i bruk sin egen iboende musikkinteresse og musikalitet. For noen kan likevel terskelen være høy for å våge å bruke egen sangstemme eller bevegelser. Da blir det viktig å få prøvd ut enkle basisøvelser i trygge rammer, forteller Waage.
Et rom for erfaringsutveksling og nettverksbygging
Erfaringsseminaret la vekt på å gi deltakerne mulighet til å dele erfaringer, diskutere løsninger og praktiske tilnærmeringer, samt utvide sitt nettverk.
– Vi mener at et erfaringsseminar gir deltakerne en verdifull mulighet til å dele kunnskap, og ikke minst lære av andres erfaringer og finne løsninger på felles utfordringer, forteller prosjektleder Vegar Rangul.
Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at de setter stor pris på å møte andre som jobber med MMB. For selv om deltakerne har ulike bakgrunner og er ansatt innen alt fra helse- og omsorgstjenester, kulturskoler, kirken, ulike organisasjoner og stiftelser, har de alle en felles interesse for MMB.
– Det er så fint å møte så mange som er interessert i det samme, sier Ivar Glasø fra demenskoret Gnist.
Musikk, helsekor og kommunale erfaringer med MMB
I to separate panelsamtaler ble både helse kor og erfaringer med MMB i kommunene utfordket. I panelsamtalen om helsekor deltok Charlotte Stav fra Hølonda og Buen helsekor, Grate Daling og Beate Moksnes fra Syng deg friskere, og Ivar Glasø og Mari Hetling Bakken fra demenskoret Gnist.
I panelsamtalen om MMB i kommunene deltok Hans Kristian Edvardsen (rektor ved Kulturskolen i Brønnøy), Ruth Elisabeth Engøy (tjenesteområdeleder Meierigården og Aktiv aldring, Lillehammer kommune), Trine Engen (avdelingsleder ved Brønnøysund videregående skole) og Katrine Homdrum (sykepleier, Evje og Hornes kommune).
Gjennom disse samtalene kunne paneldeltakerne dele sine erfaringer med bruk av MMB og bruk av sang og musikk. Hva har fungert? Hvilke utfordringer har de møtt? Hvordan har de løst utfordringene? Hvordan har de gått frem for å implementere MMB på arbeidsplassen? Hvordan er et helsekor eller et demenskor bygd opp? Hvem har nytte av å være med i et kor? Hvordan legge opp en korøvelse?
Ruth Elisabeth sine erfaringer med å møte motstand mot metodene, som noen omtalte som “tulle og tøyse tjenester”.
Jeg anbefaler dere å stå i motstanden, sier hun og viste til hvordan metodene i dag er en integrert del av de daglige rutinene ved Lillehammer helsehus, med aktivitetsansvarlige på hver vakt.
Trine understrekte viktigheten av å trygge unge elever til å tørre å bidra og by på seg selv. På Brønnøysund videregående skole oppnår de dette blant annet gjennom korøvelser som en form for egenomsorg, samt ved å bruke sang i praksis på omsorgssenteret.
Hold av datoen for 2025
Daglig leder ved kompetansesenteret, Marit Stranden, ble inspirert av to fine dager sammen med kolleger og engasjerte deltakere under årets seminar.
– Jeg vil gjerne takke alle deltakerne som generøst delte sine erfaringer og ga oss gode eksempler på hvordan musikk og bevegelse kan fremme helse.
Nå begynner planleggingen av neste års Erfaringsseminar i musikkbasert miljøbehandling som er satt til 8.-9. april 2025. Mer informasjon kommer.
Les mer om årets seminar:
Les mer »Videreutdanningen i Kunst og kultur i helse og omsorg har gitt Kultur- og frivillighetskoordinator Hilde Riisnæs Husby mot til å gå ut av egen komfortsone og prøve nye ideer.
Navn: Hilde Riisnæs Husby
Stilling: Kultur- og frivillighetskoordinator (miljøterapeut). I tillegg tilbyr hun malergrupper i eldreomsorgen.
Arbeidssted: Belset omsorgsbolig i Bærum kommune.
Kurs/videreutdanning: Videreutdanning i Kunst og kultur i helse og omsorg, høsten 2023.
Hva er det beste med jobben din?
Det beste med jobben min er at den er så variert og at det jeg holder på med er utelukkende positivt. Jeg merker at jeg gjør beboerne glade, og at jeg bidrar til å gjøre en forskjell. Det vil jeg nok si er det aller beste.
Hvorfor tok du videreutdanning i KKHO?
Det at jeg havnet innen denne fagretningen er litt tilfeldig. Jeg har en utdannelse innen markedsføring og en utdannelse innen kunstfag. Gjennom jobben min som kultur- og frivillighetskoordinator har jeg har sett at det er lett å havne i en situasjon hvor man tilbyr beboere aktiviteter hvor de er passive mottakere, og ikke deltakere. Det er en retning jeg ikke ønsker at vi skal gå.
Jeg tenkte videreutdanningen i Kunst og kultur i helse og omsorg ville gi meg et teoretisk grunnlag, litt faglig påfyll, noen nye ideer og noe mer håndfast som jeg kunne bruke inn i arbeidshverdagen min.
Hvordan opplevde du utdanningen?
Der var fint å få dykke teoretisk ned i faget, og jeg likte godt oppgavene vi hadde.
Gjennom samlingene samarbeidet vi en del med studentene fra videreutdanningen Musikkbasert miljøbehandling. Det var interessant for vi kunne utfordre og lære av hverandre.
Samtidig følte jeg ikke at det var så mye nytt i forhold til det jeg har erfart og drevet med tidligere. Jeg skulle gjerne hatt mer i den kunstfaglige retningen, rent praktisk.
Hva har du lært i løpet av utdanningen og hvordan har du tatt i bruk ny kunnskap?
Her har jeg lyst til å trekke frem Shared reading og dette med skriving. Dette var fine temaer og jeg fikk noen aha opplevelser der. Spesielt dette som gikk på lesing. Etter videreutdanningen har jeg fått mer dreisen på lesegruppene vi har. Det har vært interessant å se hvordan det vi lærte har hjulpet til med å åpne opp, slik at vi nå har diskusjoner rundt f.eks. dikt på en annen måte enn tidligere.
Jeg vil også trekke frem de ulike teaterøvelsene vi lærte og dansetimene med Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand. Jeg har brukt flere av øvelsene vi lærte av henne i yogatimene jeg arrangerer.
Studiet har gitt meg mot til å gå ut av egen komfortsone og prøve nye ting. Det er så lett å sette begrensninger på seg selv fordi man er redd for at beboerne skal synes det er teit, barnslig eller rart, eller at de ikke vil forstå aktivitetene du setter opp. Nå har jeg blitt mye flinkere til å bare hoppe ut i det. Jeg ser at det gjør alt mye morsommere både for dem og for meg.
Har du en opplevelse med kulturbasert miljøbehandling som har gjort spesielt inntrykk på deg?
En av beboerne hvor jeg jobber deltok på en av malergruppene mine. Hun hadde sett et program fra Serengeti i Afrika og ønsket å lage et bilde som handlet om det. Jeg printet ut bilder av ulike dyr til henne, og hun fikk sette dem sammen til en collage. Den gleden og mestringsfølelsen jeg så da hun holdt på var helt utrolig. Det lyste stolthet av henne da hun viste meg det ferdige bildet. Det var så fint å se og være en del av det.
Hvem passer videreutdanningen i KKHO for?
Jeg tenker videreutdanningen passer spesielt godt for folk som jobber med aktiviteter i eldreomsorgen og psykiatrien. Det å få mulighet til å delta i ulike aktiviteter og mulighet til å oppleve mestring er verdifullt for alle. Jeg har stor tro på at dette bidrar til at folk kan håndtere sine utfordringer på en bedre måte fordi de får en pause fra en nedadgående tankespiral.
Er det noe annet du ønsker å dele?
Jeg tenker at kunnskap om hvordan man skal samarbeide med frivillige er viktig. Det at Maria Veske fra Verdighetsenteret kom og snakket om frivillighetskoordinering på studiet var fint. Det er ekstremt viktig at de frivillige føler de blir ivaretatt, sett og møtt på egne premisser. De skal ikke føle seg oversett.
Det er ikke så enkelt å rekruttere folk til å bli frivillige, kanskje er de usikre på hvordan de skal forholde seg til de som bor f.eks. på sykehjem. Da er det kjempeviktig at vi kan være med å trygge dem, og for å kunne gjøre det trenger vi å lære mer om systematisk samarbeid mellom kommune og frivillighet.
- Les mer om hvordan få godt samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i eldreomsorgen hos vår samarbeidspartner Verdighetsenteret >>
- Søk videreutdanning i “Kunst og kultur i helse og omsorg” her >>
Les også:
- Kan kunstutdanning bidra til bedre psykisk helse?
- Viste kreativitet, kunnskap og omsorg under praktisk eksamen
- Økt interesse for kunst, kultur og musikk i helse og omsorg
Les mer »
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg sin årsrapport for 2023 kan nå lastes ned via vår hjemmeside.
Les årsrapporten for 2023 her >>
Les mer »
– Du trenger ikke å ha studert musikk eller være sanger for å kunne bruke verktøyene i musikkbasert miljøbehandling, sier helsefagarbeider Pawel Matusiak.
Navn: Pawel Matusiak
Stilling: Helsefagarbeider
Arbeidssted: Valentinlyst HVS
Kurs/videreutdanning: Videreutdanning i MMB høsten 2023
Hva er det beste med jobben din?
Det beste med jobben min er å hjelpe andre. Det er utrolig givende å se at pasientene har det trygt og har det bra på grunn av den jobben jeg gjør.
Hvorfor tok du videreutdanning i MMB?
Jeg ble tipset om videreutdanningen av en kollega. Det at videreutdanningen handlet om både musikk og helse gjorde meg nysgjerrig. Jeg har tidligere studert musikk som er min store hobby. For meg var det derfor interessant å lære mer om hvordan musikk kan benyttes som et virkemiddel innen helse- og omsorg.
I tillegg så var videreutdanningen samlingsbasert og varte bare et semester, noe som gjorde det mulig for meg å kombinere utdanning med jobb.
Hvordan opplevde du utdanningen?
Videreutdanningen var kjempespennende. Foreleserne var dyktige, og jeg opplevde videreutdanningen som ryddig og godt organisert.
Det jeg likte best var variasjonen i fagene, i temaene og det vi lærte. Vi lærte f.eks. om hvordan musikk påvirker hjernen, vi lærte om joik og fikk prøve å joike, vi fikk teste ut ulike øvelser for å skape trygget og vi fikk danse. Det var liksom en ny overraskelse hver undervisningsdag, og det likte jeg godt.
I tillegg hadde vi et godt samhold i klassen. Vi holder fortsatt kontakten med hverandre.
Hva har du lært i løpet av utdanningen og hvordan har du tatt i bruk ny kunnskap?
Først og fremst har jeg blitt mer bevisst på effekten av å bruke sang og musikk, og gevinsten av det. Jeg har lært meg enkle øvelser som jeg kan bruke for å aktivisere pasientene på avdelingen.
I tillegg har jeg lært at du kan synge med den stemmen du har, og jeg har blitt mer komfortabel med å synge selv. Det trenger ikke å være pent. Det trenger ikke å være perfekt. Det viktigste er at du bruker stemmen din.
Det å gå litt ut av egen komfortsone var det jeg likte best under videreutdanningen. Jeg har aldri sunget eller danset i mitt liv, men etter videreutdanningen merker jeg at jeg lettere tar i bruk sang sammen med pasientene. Jeg kan ikke så mange sangtekster, men jeg er god på melodi. Og det er så fint å se at pasientene setter pris på det.
Har du en opplevelse med MMB som har gjort spesielt inntrykk på deg?
Det var en pasient som spurte meg om vi skulle synge sammen. Selv om jeg ikke er så glad i å synge eller kan så mange sangtekster, så sa jeg at det kunne vi gjerne gjøre. Jeg kom med noen forslag til sanger vi kunne synge. «Alle fugler» ble for barnslig, men «Heal the world» av Michael Jackson falt i smak. Vi sang første og andre vers sammen. Det var en veldig hyggelig og rolig stund, både for pasienten og for meg.
Hvem passer videreutdanningen i MMB for?
Jeg tenker egentlig at alle kan ha nytte av denne videreutdanningen. Kanskje spesielt helsepersonell som jobber med personer som har utfordringer med atferd, uro eller angst, eller personer som har en interesse for musikk.
Er det noe annet du ønsker å dele?
Jeg komponerer og arrangerer en del musikk selv, og da spesielt til piano. Flere av stykkene jeg har skrevet har jeg spilt for pasientene mine. Selv om ikke alt faller i smak, er det fint å se at de kan ha glede av den musikken jeg skriver.
Musikken bidrar til å senke roen på avdelingen, noe som er viktig på en skjermet avdeling hvor pasientene ofte har utfordringer med uro og angst.
Jeg spiller også for andre HVS/sykehjem i Trondheim, ikke bare der jeg jobber. Dette setter både ansatte og pasienter stor pris på. Det handler om å glede andre og bidra der man kan.
Les om flere erfaringer med MMB:
- MMB har blitt en naturlig del av arbeidshverdagen
- Ny inspirasjon med musikkbasert miljøbehandling
- Med nye verktøy i arbeidskvardagen
- Økt motivasjon etter MMB-kurs
Kunne du ha tenkt deg å ta videreutdanning i MMB? Les mer om videreutdanning i musikkbasert miljøbehandling og søk plass her >>
Les mer »Høsten 2023 tok Konstanse Fjellvang videreutdanning i Musikkbasert miljøbehandling (MMB). Nylig var hun regissør for et selvskrevet teaterstykke hvor hun satte fokus på eldreomsorg, demens, musikk og kjærlighet.
– Selv om demens har blitt et mindre tabubelagt tema og er satt mer på dagsordenen etter demenskoret, føler jeg fremdeles vi har en lang vei å gå. Jeg hadde et ønske om å lage et rom hvor problematikken rundt demens kunne utforskes på en nær og ekte måte, forteller Fjellvang.
Resultatet ble teaterstykket «Gamle skruer».
Her løfter Fjellvang frem en tematikk som kan være vanskelig for mange, men hun lover at ingen skal gå fra forestillingen og føle seg nedstemt. Teaterstykket skal bidra til å gi håp.
– Jeg vil si stykket handler mest om håp, humor og kjærlighet, sier Fjellvang.
Gamle Skruer – et teaterstykke om musikk og demens
I teaterstykket møter vi Valborg, en dame på litt over 80 år som har fått en demensdiagnose og nå skal flytte inn på et sykehjem. Gjennom stykket blir vi godt kjent med Valborg, hennes mann Ole og familien. Vi får se hvordan familien takler Valborg sykdom og at hun sakte forsvinner fra dem.
Samtidig som stykket viser Valborg sin hverdag på sykehjemmet, får vi oppleve bruddstykker av hennes tidligere liv. Blant annet får vi se episoder fra hennes ungdomstid og øyeblikk fra den spesielle kjærlighetshistorien mellom Valborg og ektemannen.
– Jeg ønsket å vise hvem Valborg er, også etter at hun hadde blitt syk. Jeg ønsket å vise at hun fremdeles er et menneske, at hun fremdeles er Valborg, sier Fjellvang.
Publikum får også et innblikk i flere komplekse dilemma og situasjoner mellom ansatte ved sykehjemmet. For det er ikke sikkert at alle løsninger på en arbeidsplass er like gode. Noen ganger kan det være fint å få inn noen nye øyne, selv om nye tanker og ideer ikke alltid blir tatt like godt imot.
Ønsker å skape større innsikt
Fjellvang og resten av gjengen på Studentersamfunnets Interne Teater (SIT) har lagt ned mange timer med research, og mye respekt og kjærlighet i arbeidet med teaterstykket.
Fjellvang håper stykket kan bidra til bedre forståelse for hvordan det er å leve med demens, for hvordan det er å være pårørende og for hvordan hverdagen til de som bor på sykehjem er.
– Jeg ønsker å synliggjøre kampen for å gi de som bor på sykehjem en meningsfull hverdag. For at de skal få mulighet til å delta på ting som er og har vært viktige for dem gjennom livet.
– I tillegg håper jeg teaterstykket kan bidra til at flere får øynene opp for bruk av sang, musikk og bevegelse innen helse og omsorg, sier hun.
Lang erfaring med musikk
For Fjellvang vet hva hun snakker om. Gjennom hele livet har hun sett hvilken betydning musikk har for folk. Da hun var bare åtte år gammel begynte hun å spille trekkspill på sykehjem, og da hun startet som aktivitør og trivselsagent for Stangnes og Salangen sykehjem spilte hun for eldre hver dag.
– Det å kunne gi andre hyggelige opplevelser med sang og musikk er noe av det fineste som finnes, sier hun.
– Det er så koselig når folk synger med, gynger i takt med musikken, holder takten med føttene eller dirigerer med hendene. Selv de som du tror sitter i stolen sin og sover begynner å røre på seg når jeg starter å spille.
Fra MMB til teaterscenen
Eldreomsorg og musikk har alltid stått hennes hjerte nær, og det var derfor et enkelt valg å søke seg inn på videreutdanning i musikkbasert miljøbehandling.
– Etter hvert som jeg så hvilken betydning musikk hadde for folk og deres liv, ønsket jeg å lære mer for å få et større faglig grunnlag og bli tryggere i arbeidet mitt.
Mye av det Fjellvang lærte på studiet har hun brukt i teaterstykket, og stykket viser flere eksempler på hvordan MMB kan brukes i en sykehjemssituasjon.
– Jeg håper disse scenene kan være med å bidra til at flere ser hvor viktig musikken kan være innenfor helse- og omsorgsfeltet.
– I tillegg håper jeg publikum sitter igjen med masse påfyll og at de rett og slett har hatt en hyggelig teateropplevelse, sier Fjellvang som er klar for premiere og en uke full av forestillinger.
Les også:
- Viste kreativitet, kunnskap og omsorg under praktisk eksamen
- Økt interesse for kunst, kultur og musikk i helse og omsorg