Hvordan kan kunst og kultur gi bedre helse?
Høstens studier gir studentene verdifull kunnskap om hvordan de kan bruke kunst og kultur for å fremme helse og livskvalitet på jobb.
Les mer »
Bruker kultur systematisk for å øke livskvalitet i helsesektoren
Som student i Musikkbasert miljøbehandling lærer Grethe Korssletten å bruke kultur for å fremme helse i jobben som sykepleier.
Les mer »
Se webinaret om minner og demens
Fikk du ikke med deg webinaret i serien Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg? Da har du sjansen nå!
Les mer »
Møter hele mennesket med musikk
Miljøterapeut Charlotte Stav bruker musikk på jobb i hjemmetjenesten i Melhus kommune.
Les mer »
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol: – Kultur, sang og musikk som metode styrker opplevelse av mestring, glede og livskvalitet
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol: – Kultur, sang og musikk som metode styrker opplevelse av mestring, glede og livskvalitet
Les mer »
Bildeserie: Nordisk forskernettverk i Levanger
Se bildeserie: Nordisk forskernettverk møtes i Levanger.
Les mer »
Anbefaler nasjonal satsing etter pilotprosjektet om musikk i Brønnøy
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har vært delaktig i et treårig pilotprosjekt om bruk av musikk og korsang i Brønnøy kommune.
Les mer »
Webinar om minner og demens
Det er duket for et nytt webinar i serien Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg. Denne gangen er temaet minner og demens.
Les mer »
Spesialnummer av tidsskriftet; Søker bidragsytere
Bidragsytere er velkomne til å rapportere evidens og skildre faktorer, prosesser og teoretiske modeller som kan forklare endringsmekanismene i nye kreative tilnærminger i terapi, i ulike settinger og utvalg
Les mer »
«Hvorfor er musikk bra for hjernen?» trakk fullt hus
Nevrolog, forfatter og pianist Geir Olve Skeie kom til Levanger for å snakke om musikkens betydning for helsa. Det ble full sal i Festiviteten.
Les mer »
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg sin årsrapport for 2021 er ferdig og klar til å nytes. Du kan lese årsrapporten her.
Innholdsfortegnelsen har aktive lenker og kan klikkes på for å komme direkte til ønsket sidetall.
Hvordan kan kunst og kreativitet være en naturlig del av helhetlig omsorg, i et samspill mellom pleie- og omsorgsarbeidere, pårørende og frivillige? Og hvordan ivareta kunsten og kulturens egen verdi i et slikt møte?
Smerte er tema i del III av webinarserien Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg.
Her vil det bli løftet frem erfaringer og prosjekter som ikke minst belyser musikken og sangens muligheter og betydning for helse og livskvalitet i eldreomsorgen.
Onsdag 8.juni kl 12.00-13.00
Webinaret er gratis – meld deg på her
Målgruppe:
Helse-og omsorgsarbeidere/ – ledere innen eldreomsorg, pårørende og frivillige
Arrangører:
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Verdighetsenteret (VS)
PROGRAM
Fellesskap, mening, nye tanker
Hennar rørsle*
Sverre Chr. Wilhelmsen – brobygger, Verdighetsenteret (VS)
Hva er smerte ut fra et helse- og omsorgsperspektiv?
Om smerte, lidelse, sorg og brukerens egen opplevelse: Hvordan henger disse sammen?
Irene Aasmul – fag- og forskningsutvikler, VS i samtale med Stein Husebø – senterets gründer
En alternativ behandlingsform?
Musikkbasert miljøbehandling (MMB) i forskningsprosjekt om smertelindring for personer med demensdiagnose.
Vegar Rangul – prosjektleder, Musikkbasert miljøbehandling
Reidun K.N.M Sandvik – førsteamanuensis, Høgskolen på Vestlandet
Foto: Herman Dreyer
Ulike perspektiver på ‘smerte’
Samtale mellom Irene Aasmul, Reidun K.N.M. Sandvik og Vegar Rangul
Den gamle mannen*
Sang og musikk i eldreomsorgen – frivillighetens bidrag til de samlede omsorgsressurser
Marion Rodgers Løseth – leder, avd. Frivillighet og kultur, VS
Kunst og kultur – et frirom i helse og omsorg
Hva skjer i dette personlige møtet?
Odd Sigfast Håpnes – rådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Lata regnet pusta*
* Dikt av Jon Fosse, fra samlingen Stein til stein (2013)
Fremføres av konferansier, med tillatelse fra forfatteren
Med forbehold om endringer.
Les mer »
Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med stortingsmelding om folkehelsepolitikken, som vil fremmes våren 2023 og ønsker innspill til arbeidet fra aktører i alle samfunnssektorer. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har gitt innspill.
Det er et uutnyttet potensial i kunstens og kulturens helseeffekt som bør benyttes i folkehelsearbeidet. Den tverrsektorielle kompetansen må inn i mange profesjoner for å bli et integrert virkemiddel for livsmestring, som motvirker psykiske lidelser og bidrar til fysisk helseadferd. Tilrettelegging av sosiale møteplasser for kulturdeltakelse kan gi økt livskvalitet, økt overlevelse og mindre bruk av helsetjenester.
Her kan du lese innspillet til neste folkehelsemelding
Kan kunsten kan forbedre den psykiske helsen vår etter pandemien?
Verdens Helseorganisasjon (WHO) slår fast at kunst spiller en betydelig rolle for fysisk og psykisk helse, som tilskuer og deltaker. HUNT studien viser at psykiske plager øker blant unge. En stipendiat ved Nord har slått fast at kulturopplevelser gir bedre livskvalitet og øker overlevelsen. Men hva er det med kunstopplevelsen som bidrar til å øke livskvaliteten? Hvordan kan man bruke teater til å skape dialog og innsikt i spørsmål knyttet til mental helse? Og hvordan har det gått med den psykiske helsa i pandemien?
Det var tema torsdag 24.mars ved Nord universitet, studiested Levanger.
Som en del av Folkehelsealliansen i Trøndelag sitt vårmøte fikk medlemmene av alliansen og Nord-studenter delta i en interaktiv forestilling om psykisk helse etter pandemien. Det ble også paneldiskusjon og oppstart av nytt forskningsprosjekt om hvordan interaktivt teater kan bidra til å skape dialog og innsikt i spørsmål knyttet til mental helse.
Scenekunst om mental helse
Scenekunstprosjektet Hvordan har du det – er et kunstnerisk utviklingsprosjekt som undersøker det allmenne menneskets mentale helsetilstand post korona og er et dansk-norsk samarbeid initiert av teaterkompaniet Sir Grand Lear. Hvordan har du det? involverer brukerne/publikum til en kreativ samskaping i selve forestillingen. Forestillingen har blitt spilt i Danmark, med Statens Institutt for Folkesundhed i København som samarbeidspartner. Scenekunstprosjektet omtales som en teatral debrief av koronakrisen, laget av scenekunstkompaniet Sir Grand Lear. Framført av skuespiller Jon Lockert Rohde.
Samtale om kunst og helse
I etterkant av forestillingen ble det en samtale i plenum om kunst og helse, fra tilskuer til deltaker. Der deltok Wenche Torrissen, professor i teatervitenskap ved Høgskulen i Volda og Nasjonalt senter for kultur, helse og omsorg, Ingvild Rømo Grande, scenekunstkompaniet Sir Grand Lear, Brynhild Bye-Tiller, kunstner og fotograf, Levanger Marit Stranden, daglig leder i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Nytt forskningsprosjekt
En pilotstudie om hvordan interaktivt teater kan bidra til å skape dialog og innsikt i spørsmål knyttet til mental helse ble også startet i forbindelse med forestillingen. Hovedmålet med forskningsprosjektet er å samle ny kunnskap om hvilken verdi interaktivt teater kan ha som en strategi i helsefremmende arbeid. I dette forskningsprosjektet har professor Wenche Torrissen (Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg / Høgskulen i Volda) i tett samarbeid med scenograf Ingvild Rømo Grande (Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU og Kompaniet Sir Grand Lear) og Ann Iren Jamtøy (Prosjektkoordinator, NTNU Helse) utformet følgende problemstillinger:
• På hvilke måter kan interaktivt teater bidra til å skape dialog om menneskers mentale helse i lys/kontekst av Covid-19 pandemien?
• Hvilke mulige styrker og svakheter har teater/interaktiv scenekunst i arbeid med å formidle og/eller skape ny kunnskap om mental helse?
• Hvilken innvirkning/effekt har forestillingen Hvordan Har Du Det? på publikum og hva kan dette evt. si om verdien av interaktiv scenekunst for publikums livskvalitet?
Disse spørsmålene vil utforskes gjennom spørreundersøkelser og fokusgruppeintervju.
Les mer »
Nordisk kulturkontakt støttet det nye nettverket «Rethink ageing» med dansekunstnere fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Dansekunstner Anna Nordanstedt deltok for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Prosjektet ble forsinket av pandemien, men er nå avsluttet.
Utvekslingen av erfaringer og ideer utvidet konseptet om hva som er mulig og inspirerte til økt kunstnerisk arbeid med eldre som dansere, både profesjonelle og amatører. De fleste partnerne har startet nye samarbeid gjennom prosjektperioden, som residensopphold og kunstneriske prosjekt, både med prosjektpartnerne og nasjonale deltakere på nettverksmøtene. Dansekunstnerne ønsker å fortsette erfaringsdelingen og vil søke ny reisestøtte for å videreutvikle samarbeidet.
Møt dansekunstnerne fra nettverket og hør om deres erfaringer knyttet til prosjektet i dette klippet.
Danseprosjektet Rethink Aging – Nordic: art, health & research var opprinnelig et ettårig nordisk prosjektsamarbeid om dans og eldre der dansekunstnere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island deltok.
– Dette er et relativt kortvarig prosjekt, men det ligger likevel et stort potensiale i å opprette et nordisk fagmiljø knyttet til dans og eldre gjennom et slikt prosjekt. Gjennom å møtes på tvers av nordiske land håper vi at denne gruppen vil avdekke nye problemstillinger og ideer knyttet til flere temaer som kan utvikles og tas videre i nye prosjekter. Jeg ønsker å bruke dette prosjektet som et grunnlag for å avdekke mer spesifikke områder innenfor tematikken dans og eldre, sa Nordanstedt etter oppstart av prosjektet.
Dans og aldring
– Prosjektet favner dans og aldring i et bredt perspektiv. Vi åpner for å se på den utøvende danserens muligheter og utfordringer i sin yrkespraksis, hvordan danseuttrykk kan utforskes i møte med eldre statistdansere, hva dans kan tilføre de aller eldste – både som utøvende og som publikummere, og vi ser også hvordan rammene i de ulike landene påvirker feltet og hvilke muligheter for aktivitet som ligger der, ifølge Nordanstedt.
– Rammene omhandler støtteordninger, men også hvordan de ulike forvaltningsnivå for helse og kultur er strukturert og organisert. Her er det store forskjeller blant landene i Norden, sier hun.
Har du lyst til å lære metodene som kan prege framtidas helse- og omsorgsarbeid? Ved å bruke musikk, sang og bevegelse som et arbeidsverktøy kan arbeidsdagen bli lettere og enda mer inspirerende. Dette er nyttige verktøy for deg som jobber innen helse i en krevende tid.
Dette kan du lære på høstens videreutdanning «Musikkbasert miljøbehandling» ved Nord universitet, Campus Levanger. Studiet er samlingsbasert.
Studiet vektlegger kunnskap og ferdigheter om hvordan musikk, sang og bevegelse vil være et alternativ og supplement til tradisjonell medisinsk behandling. Dette gjelder både som generelle miljøtiltak og som individualisert behandling. Studiet vektlegger musikk som effektivt arbeidsverktøy og skal gi trening i stemmebruk, rytmikk og dans/bevegelse. Studiet gir innføring i hvordan musikk påvirker, hjerne, kropp og følelser og hvorfor dette er særlig viktig i arbeid med mennesker med funksjonsnedsettelse og demens. Det vil også bli gitt en innføring i betydningen av tverrfaglig samarbeid.
Les om tidligere studenter: Lærer å bruke sang, musikk og bevegelse
Sitat fra tidligere student (Fra evalueringsskjema):
Veldig bra og berikende studie som jeg vil anbefale til andre.
Følg også Musikkbasert miljøbehandling på Facebook.
Har du lyst til å lære metoder som kan prege framtidas helse- og omsorgsarbeid? Ved å bruke kunst og kultur systematisk, kan du få en lettere arbeidshverdag med flere nye verktøy i innerlomma. En faglig boost for deg som har stått og fortsatt står i en arbeidssituasjon som krever mye.
Videreutdanningen kunst og kultur i helse og omsorg gjennomføres ved Nord universitet, Campus Levanger høst 2022. Videreutdanningen er på 15 studiepoeng og gjennomføres som et samlingsbasert studie på i alt tre samlinger pluss eksamen.
Bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid
Studiet gir teoretisk og praktisk innføring i systematisk bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid.
Studiet «Kunst og kultur i helse og omsorg» tar sikte på å gi kunnskap og handlingskompetanse som styrker og utvider den kompetansen studenten allerede har. Det kan for eksempel være sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter, kulturskolelærere, kulturarbeidere og andre.
Sitat fra tidligere student i Kunst og kultur i helse og omsorg (Utdrag fra evalueringsskjema)
«Jeg er strålende fornøyd med studiet og vil rose dere for et fantastisk godt opplegg. Fra første stund har jeg følt meg ivaretatt som student på en måte jeg ikke kan si jeg har opplevd før i løpet av min studietid. Dere har en unik evne til å vise omsorg for studentene deres, dere utstråler varme og omtanke. Jeg har gått fra hver forelesningsdag full av inspirasjon, motivasjon, verktøy, og nye, viktige perspektiver inn i min jobb som kulturskolelærer.»
Kunstner og atelierista Anne Helga Henning er en av de som underviser på studiet.
Søknadsfrist og mer informasjon
Les om tidligere års studenter i kunst og kultur i helse og omsorg.
Mer informasjon, studieplan og lenke til søknadsskjema finner du her
Det er noen ledige studieplasser. Send inn din søknad her.
Studiet gir teoretisk og praktisk innføring i systematisk bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid. Foto:Thomas Jergel
Fikk du ikke med deg del 2 av webinarserien «Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg»? Da kan du se hele webinaret i opptak her.
Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Verdighetsenteret arrangerte webinaret i samarbeid med Sykehjemsetaten i Oslo.
Tema: Hvordan kan kunst og kreativitet være en naturlig del av helhetlig omsorg, i et samspill mellom pleie- og omsorgsarbeidere, pårørende og frivillige? Og hvordan ivareta kunsten og kulturens egen verdi i møte med helse- og omsorgssektor?
Program
Hva er det med kunsten? Velkomstappell fra konferansieren
Sverre Chr. Wilhelmsen – brobygger, Verdighetsenteret
Dans i felten (Fra ca 3:50)
Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg (KHO)
Dans og bevegelse for et bedre hverdagsliv (Fra ca 6 min). Erfaringer fra Økernhjemmet
Yvonne Solberg – fysioterapeut, tidligere danser og koreograf
Øyeblikk som betyr noe. Gode relasjoner som skaper langvarig endring (Fra ca 27 min.).
Gode relasjoner som skaper langvarig endring
Rikke Gürgens Gjærum – professor og Lilli Mittner – forsker, Artful Dementia Research Lab, UiT Norges Arktiske Universitet
Interaktiv kunstutfoldelse i møte med dem det gjelder (Fra ca 37:54)
Erfaringer med formidling av dansekunst på helsetun og sykehjem under covid 19
Anna Charlotta Nordanstedt – fagrådgiver dans KHO, koreograf og dansekunstner
Kunsten å samarbeide (Fra ca 52:50). Om kunstnerisk samskaping med personer med demens
Fra prosjektet «Sammen om det», i regi av Bergens sanitetsforening
Eli Lea – faglig leder og Hanne Jones – prosjektleder
Hva kan vi ta med oss fra dette webinaret? (Fra ca 1 t: 6 min)
Oppsummering, med tips til ny praksis om kunst og kreativitet i helhetlig omsorg
Wenche Torrissen – fagansvarlig drama/teater, KHO
Dans mot en ny omsorgshverdag (Fra ca 1:12:30)
Vi beveger oss opp fra tastaturet sammen med Anna Charlotta Nordanstedt
Les mer »
NYHET: DENNE VIDEREUTDANNINGEN GJENNOMFØRES DIGITALT.
Lyst til å lære metoder som kan prege framtidas helse- og omsorgsarbeid? Lær hvordan kunst og kultur kan brukes systematisk i helsearbeid. Å bruke menneskets iboende ressurser er viktig i et helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende perspektiv, innenfor psykisk helsearbeid, rusomsorg, eldre- og demensomsorg.
Videreutdanningen kunst og kultur i helse og omsorg starter opp ved Nord universitet vår 2022.
Videreutdanningen er på 15 stp. og gjennomføres som et samlingsbasert digitalt studie med i alt tre samlinger, pluss eksamen.
Les om tidligere års studenter i kunst og kultur i helse og omsorg.
Kostnad: Semesteravgift Nord universitet.
Bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid
Studiet gir teoretisk og praktisk innføring i systematisk bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid.
Målgruppe: Studiet tar sikte på å gi kunnskap og handlingskompetanse som styrker og utvider den kompetansen studenten allerede har (f.eks. sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter, kulturskolelærere, kulturarbeidere og andre).
Mer informasjon, studieplan og lenke til søknadsskjema finner du her
Les mer »
Høstens studenter i Musikkbasert miljøbehandling (MMB) treffes denne uka til andre samling ved Campus Levanger, Nord Universitet. Her lærer studentene hvordan musikk, sang og bevegelse kan brukes som miljøbehandling innen eldreomsorg, rusomsorg og psykisk helsevern. Dette er metoder som kan prege framtidas helse- og omsorgsarbeid. Forskning viser at metodene kan fungere mot depresjon, uro og utagering.
På timeplanen denne samlingen står en blanding av praksis og teori:
Syng deg glad og varm, med Grete Daling og Anders Dalane, Nord universitet
Personsentrert omsorg, Aud Moe, Nord universitet
Presentasjon fra Ytterøy Helsetun, Kristin H. Nøst, avd.leder
Musikkbasert miljøbehandling, Audun Myskja
Aldring og helse – MMB i eldreomsorgen og for mennesker med utviklingshemming , Inger Molvik, Aldring og Helse
Kartlegging av individuell musikkpreferanse. Oppsett og bruk av spillelister, Charlotte Stav, Melhus kommune
Rytmisk trening for personer med Parkinson diagnose m.m, Bente Steensgaard og Guro Johansson
Studiet er samlingsbasert og består at 3 samlinger á 3 dager. Er du interessert i å lære metodene i Musikkbasert miljøbehandling? Les mer her og finn et kurs som passer for deg.
Følg også Musikkbasert miljøbehandling på Facebook.
Se også Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Les mer »
