Aktivitet

Høstens studier gir studentene verdifull kunnskap om hvordan de kan bruke kunst og kultur for å fremme helse og livskvalitet på jobb.

Ved Nord universitet i Levanger har videreutdanningene Kunst og kultur i helse og omsorg og Musikkbasert miljøbehandling gått parallelt denne høsten. Det har økt kvaliteten på undervisningen fordi studentene har hatt felles undervisningstimer, delt erfaringer og dratt nytte av hverandres kompetanse. I forrige uke hadde studentene sin tredje og siste studiesamling før eksamen. Det var en samling med mange praktiske og varierte øvelser.

Mona Helene Sand er en av studentene på Kunst og kultur i helse og omsorg. Hun er kunstterapeut og har bakgrunn som treskjærer og kunstner.

–Jeg er kjempeinspirert og synes studiet har et helt fantastisk innhold. Det er et helhetlig gjennomført pedagogisk opplegg hvor forelesere med høy kompetanse fra hele landet er hentet inn. Til tross for at det er mange ulike tema så opplever jeg at det er en tydelig rød tråd. Det er deilig å være student ved dette studiet, og jeg anbefaler det i aller høyeste grad til andre, sier Sand.

Kunstterapeuten fra Verdal forteller at hun hele høsten har blitt presentert for et solid teoretisk grunnlag, samtidig med at hun fikk prøve nye konkrete metoder hun kan ta i bruk på jobb.

–Studiet er basert på både teori og erfaringer. Jeg kommer fra en alternativ utdanning, og har på disse samlingene blitt veldig glad i evidensbasert forskning. Jeg vet at kunst og kultur fungerer, men jeg vil også vite hvorfor det fungerer, sier Sand.

Bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid

Bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid
Kunstner og atelierista Anne Helga Henning er en av de som underviser på studiet kunst og kultur i helse og omsorg. Hun tok studentene med på noen praktiske undervisningstimer der studentene fikk prøve metodene. I den første økta skulle de sammen forme et visuelt uttrykk ved hjelp av abstrakte former i filt på en farget filtduk som dekker et større bord.

–Studentene lager i denne oppgaven noe unikt sammen, der man må slippe egne planer og meninger og bare samskape. Oppgaven foregår uten prat og handler om å være i nuet og omfavne de mulighetene som oppstår underveis, sier Henning. Det er en form for sam- improvisasjon og samtidig aktiv oppmerksomhet på egne og andres valg.

I den andre økta fikk studentene forme mindre billedkomposisjoner av abstrakte former av filt sammen to og to. Dette er ulike varianter av Mønster som metode, et prosjekt som Henning har jobbet med i flere år.

–Mønster handler om å møtes gjennom en kunstdidaktisk praksis i en helsekontekst og om hvordan bruk av materialet filt kan gi nytt innhold, mestring og glede i hverdagen. Ved å legge biter av filt i ulike mønstre kan iboende kulturelle og estetiske ressurser komme frem, både hos den ansatte og den som mottar omsorg. Med collager i farget filt kan møtet med materialene vekke sansene og den estetiske responsen åpner for tilstedeværelse, sier Henning.

Ser gode effekter
Vegar Rangul, emneansvarlig for Kunst og kultur i helse og omsorg, mener studentene får konkrete verktøy og metoder som kan gjøre det bedre både for den som gir og den som mottar omsorg.

–Vi ser jo at man oppnår god effekt ved benytte kunst- og kulturuttrykk i det daglige pleie- og omsorgsarbeidet. Det å bruke menneskets iboende ressurser er viktig i et helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende perspektiv. Studentene får en kunnskap og handlingskompetanse som styrker og utvider deres eksisterende kompetanse, og disse metodene kan bidra, men helsesektoren trenger flere med denne kompetansen for å virkelig å kunne få en implementering i praksisfeltet, sier Rangul.

Dans og bevegelse
I Okkenhaugsalen ved Campus Levanger instruerte dansepedagog Line Kanaris fra Dans i Trøndelag studentene i Musikkbasert miljøbehandling i temaet dans og bevegelse. Studiet vektlegger kunnskap og ferdigheter om hvordan musikk, sang og bevegelse vil være et alternativ og supplement til tradisjonell medisinsk behandling.

Studentene lærte bevegelser og metoder som de kan bruke i sin egen arbeidshverdag.

–Musikkbasert miljøbehandling er en givende videreutdanning. Det er litt teori, men veldig mye praktisk. Vi får konkrete verktøy som vi umiddelbart kan sette ut i live når vi kommer tilbake på jobb mellom samlingene. Jeg har for lengst begynt å bruke kunnskapen i praksis og ser at det virker, sier sykepleier Kristin Haugom.

Hun jobber i eldreomsorgen i Stjørdal kommune og har ingen formell musikkbakgrunn.

–Jeg er bare glad i musikk og ønsker å bruke det mer på jobb. Dette studiet er for alle, og særlig for oss helsepersonell som kanskje liker å holde på med musikk, men som trenger å sette det mer i system. Det er ikke noe fokus på sangprestasjon, men det handler om å bruke sang og musikk som verktøy og den stemmen du har duger uansett, forteller Haugom.

Har du lyst til å lære metodene som kan prege framtidas helse- og omsorgsarbeid? Videreutdanningene Kunst og kultur i helse og omsorg og Musikkbasert miljøbehandling gjennomføres ved Nord universitet, Campus Levanger også høst 2023. Videreutdanningene er på 15 studiepoeng og gjennomføres som et samlingsbasert studie på i alt tre samlinger pluss eksamen.

Som student i Musikkbasert miljøbehandling lærer Grethe Korssletten å bruke kultur for å fremme helse i jobben som sykepleier.

Korssletten er ingen sanger i utgangspunktet. Likevel bruker hun musikk, sang og dans på jobb i kommunehelsetjenesten i Sør-Fron. Denne høsten er hun også student i Musikkbasert miljøbehandling ved NTNU Gjøvik.

–Jeg har ikke sangstemme, men synger med den stemmen jeg har. Jeg nynner og bruker bevegelse sammen med musikken i for eksempel stellesituasjoner på jobb. Det gjør jeg fordi jeg ser at det fungerer, og nå er jeg her for å lære å bruke metodene systematisk, sier Korssletten.

Stimulerer det friske
Sykepleieren fra Sør-Fron skal snart ha eksamen i Musikkbasert miljøbehandling, og nå på siste studiesamling presenterte studentene arbeidskravet for hverandre. I arbeidskravet skulle studentene skissere et helsefremmende kulturtiltak med vekt på sang og musikk i et tenkt prosjekt, og diskutere dette.

Emneansvarlig Kari Bjerke Batt-Rawden ved NTNU, forteller at høstens studenter er en engasjert gruppe mennesker som er sultne på faglig påfyll og utvikling.

–De har ulike bakgrunner, men felles for de alle er at de ønsker å lære å bruke kulturelle virkemidler innen sitt arbeid med blant annet aldersrelaterte sykdommer, demensomsorg, psykisk helsearbeid og rusforebygging, sier Batt-Rawden.

Anbefaler studiet

Studentene har hatt tre samlinger denne høsten, og snart står eksamen for tur. Korsletten er glad for at hun prioriterte tid til studiet og anbefaler andre som ønsker å jobbe systematisk med kulturtiltak i helsesektoren å gjøre det samme.

-Musikkbasert miljøbehandling stimulerer det friske og setter søkelyset på personens iboende ressurser. Det er personsentrert omsorg på sitt beste, og jeg har hatt stor nytte og glede av å lære disse metodene i høst og har selvfølgelig begynt med å sette dette ut i praksis når jeg er på jobb, sier Korssletten.

Verktøy som fungerer
Medstudent og dramapedagog Tanja Elina Lund-Lyngmo fra Alta synes også at hun har fått mye igjen for å være deltidsstudent i høst.

–Min naturlige innfallsvinkel til studiet er sang og musikk og rollespill, da jeg er genuint opptatt av dette. Jeg har brukt kultur og særlig musikk som verktøy på jobb i alle år, og det er deilig å få enda mer teori rundt det jeg vet er så virkningsfullt, sier Lund-Lyngmo.

Når hun ikke studerer, jobber hun med konserter og sosiale møteplasser for seniorer, samtaler og møteplasser for pårørende, konserter og omsorgssang for mennesker med demens.

–Jeg er opptatt av mestring og av å gi mennesker verdighet, og bruker kunnskapen daglig i jobben min i Musikk&Mestring. Jeg erfarer hvordan musikken kan skape glede, samhold, tilhørighet og opplevelse av sammenheng. Mitt ønske er hele tiden å skape en arena der personene kan være seg selv uten å være en person med en diagnose. En friplass hvor man kjenner mestring og glede. Til det formålet er kultur innertier, sier dramapedagogen.

Lund-Lyngmo har også fått mer kunnskap om forskningen som underbygger metodene.

–Studiet er viktig for at så mange som mulig kan lære om hvordan musikk kan være en støtte i eldreomsorgen og i arbeid med mennesker. Jeg har møtt flotte medstudenter og sammen har vi lært av hverandres erfaringer. Dette er et viktig studie og jeg håper så mange som mulig vil lære om hvordan få musikkbasert miljøbehandling inn i skole, helse og omsorg, sier Lund-Lyngmo.

Får du lyst til å ta studiet? Emnet startet opp igjen høsten 2023.