Seminaret «Kultur på resept» satte fokus på muligheter og utfordringer

40 deltakere fra fire norske kommuner, kulturinstitusjoner og representanter fra Danmark, Estland, Litauen, Grønland, Island og Sverige møttes for å dele erfaringer og utforske hvordan «kultur på resept» kan tilpasses og tas i bruk i deres land og lokalsamfunn.

Initiativet, som allerede har vist lovende resultater internasjonalt, har som mål å forbedre deltakeres psykososiale helse og wellbeing gjennom målrettede kulturaktiviteter i grupper.

Seminaret, som ble støttet av Helse- og omsorgsdepartementet, belyste både muligheter og utfordringer knyttet til implementering av kultur som helsefremmende tiltak. Det ble delt erfaringer fra forskning, praksisfeltet og strategisk politisk arbeid.

Hva er «kultur på resept»?

«Kultur på resept» er en helsefremmende tilnærming der primærhelsetjenesten skriver ut «kulturresepter» til pasienter, som gir dem tilgang til kulturelle aktiviteter i lokalsamfunnet. Dette kan inkludere tilrettelagte besøk i grupper til konserter, museer, kunstutstillinger og teaterforestillinger, samt deltakelse i aktiviteter som kor, dans, maling og håndverk.

– Forskning viser at slike tiltak kan fremme trivsel, styrke psykisk helse og redusere ensomhet, sier Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

– Samtidig viser forskningen at kommuner, fastleger og andre lokale myndigheter ofte mangler kunnskap til å utvikle og henvise til slike gruppeaktiviteter.

Det var bred representasjon i forsamlingen, med fagpersoner og ledere fra helsefelt som rus og psykisk helse, rehabilitering og aktivitet, samt folkehelse og kultur. I tillegg deltok kunstnere, forskere, ansatte på både kommunalt og departementalt nivå, og representanter fra kulturinstitusjoner som museum, kunstforening, kreative sentre og aktivitetshus.

Den store tverrfagligheten la grunnlag for gode diskusjoner om hvordan konseptet kan testes ut i lokalmiljøet, særlig der utfordringene er størst.

Erfaringer fra Norden

En av hovedinnlederne, Anita Jensen, kultur og helsestrateg i Region Skåne i Sverige og førsteamanuensis ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, har jobbet systematisk med å innføre «kultur på resept» i Skåne siden 2019.

– Vi ser tydelige forbedringer i deltakernes trivsel og psykiske helse, sa Jensen.

Hun viste til studier som dokumenterer økt livskvalitet, sosial tilhørighet og struktur i hverdagen hos deltakerne.

Tiltakene virker blant annet gjennom atferdsaktivering og kreativ utfoldelse, og hjelper mange til å flytte fokus fra sykdom til mestring og fellesskap.

Mikael Odder Nilsen og Karsten Auerbach delte refleksjoner om kunstens og kulturens rolle i helsefremmende arbeid. De beskrev hvordan kunst kan skape rom for emosjonell bearbeiding, bidra til nye tankemønstre og gir mennesker en pause fra negative tanker.

– Det er vanskelig å være sint når man synger, sa Nilsen med et smil.

Basert på erfaringene fra primærlege, psykolog, sosialarbeider og kunstner og forskningsresultatene, diskuterte deltakerne:

• Hvordan ser du at «kultur på resept» kan fungere i din kontekst og hva er allerede på plass?
• Hvilke muligheter og hvilke barrierer forventer du?
• Hva er dine neste skritt for å utforske «kultur på resept»-ideer videre?
• Hvordan kan et annet prosjektår støtte deg?

>> Se programmet for seminaret (pdf).

Norske kommuner tar initiativ

Deltakerne fra Verdal, Bergen, Bærum og Sarpsborg uttrykte stor motivasjon for å teste ut «kultur på resept» i sine kommuner.

Konseptet passer godt med den norske Folkehelsemeldinga (St.m. 15, 2022-2023), som fremhever behovet for å redusere sosiale helseforskjeller og styrke psykisk helse.

Et sentralt spørsmål er hvordan «kultur på resept» kan organiseres. Deltakerne var enige om behovet for en tydelig koordinatorrolle og tett samarbeid med fastleger og helsepersonell. Det ble også trukket frem behovet for «ettervern» etter personer har fått en resept med kulturopplevelser.

– For at «kultur på resept» kan bli en integrert del av helsetjenesten, er det hensiktsmessig at intervensjonen finansieres av helsebudsjettet, sier Anita Jensen.

Hun viser til beregninger av kostnader i Region Skåne der gruppetilbud for 15 personer koster halvparten av hva kostnaden for en-til-en med spesialist/terapeut. Kostnadene går til:

• 20 % – 30 % deltidsansettelser for kultur- og helsepilotene i kommunene (mindre kommuner vil samarbeide) kunstpiloter/koordinatorer i hver kommune, og tilsvarende deltidsstilling for prosjektkoordinator dersom flere kommuner samarbeider om tilbudet.
• Lønn til kunstneren/kulturorganisasjonen for gupper for 15 personer som møtes i to timer to ganger i uken i 10 uker.
• Dersom AoP skal følges med langsiktig forskning, foreslås 10 % stilling årlig.

Veien videre

Seminaret åpnet også for viktige diskusjoner om økonomi og bærekraft. Det ble trukket frem at kulturtiltak har potensial til å redusere helseutgifter, og at en evaluering av pilotprosjektet vil være avgjørende for videre satsing.

– «Kultur på resept» kan bli et viktig supplement til tradisjonelle helsetjenester i Norge. Neste steg er å utvikle en tydelig ramme for implementering styrke samarbeidet på tvers av sektorer, sier Stranden.

Senteret er glade for at Region Skåne fortsetter som samarbeidspartner og vil bidra i evalueringen av pilotene.

Det første prosjektåret avsluttes nå med en kartlegging av hvilke deltakere som har fått forankret muligheten til å prøve ut «kultur på resept» som en pilot i sitt lokalmiljø.

Parallelt arbeides det med å utvikle tiltak rettet mot ulike målgrupper, blant annet ungdom som har falt utenfor skolen, samt personer med psykiske helseutfordringer og rusproblematikk.

Les også:

• Ny artikkel: The whole person – the whole life
• Region Skånes strategi för kultur och hälsa 2022-2030
• Hela människan, hela livet (pdf)
• Kultur på resept i Norge
• Les mer om prosjektet: Kultur på resept i Norge
• Arts on Prescription for health and wellbeing (YouTube)
• Forskningsrapport: Friskare tillsammans: Hur kultur på recept kan främja psykosocialt välbefinnande (pdf)