Nettverksmøte: Nordic Arts & Health Research Network
Nordic Arts & Health Research Network inviterer til nettverksmøte 2. og 3. november […]
Les mer »
Nettverksmøte: Nordic Arts & Health Research Network
Nordic Arts & Health Research Network inviterer til nettverksmøte 2. og 3. november via Zoom. […]
Les mer »
Se webinaret «Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg»
Fikk du ikke med deg webinaret «Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg»? Fortvil ikke – […]
Les mer »
Webinar: Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg
Hvordan kan kunst og kreativitet være en naturlig del av helhetlig omsorg, i et samspill mellom pleie- og omsorgsarbeidere, pårørende og frivillige? Og hvordan ivareta kunsten og kulturens egenverdi i møte med helse- og omsorgssektor?
Les mer »
Culture, Health and Wellbeing International Conference
Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg deltok i planleggingen av Akuttnettverkets prosjekt «Kultur, kropp […]
Les mer »
Stream: Biblioteket – inkluderende møteplass og litterært pusterom
Onsdag 26. mai ble inngangspartiet på biblioteket rigget om til et direktesendt webinar om kultur […]
Les mer »
Marit Stranden ny daglig leder
Marit Stranden har blitt ansatt som ny daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse […]
Les mer »
Biblioteket har mer å si for mental helse enn du tror
Onsdag arrangerte Steinkjer bibliotek i samarbeid med flere aktører et webinar om kultur og helse. Biblioteket skal nemlig være samarbeidspartner for helse- og omsorgsektoren.
Det skriver Steinkjer24 om arrangementet av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Steinkjer bibliotek og Trøndelag fylkesbibliotek.
Les mer »
Stream: Biblioteket – inkluderende møteplass og litterært pusterom
Bli kjent med biblioteket som kulturarena og bidragsyter for bedre folkehelse. Bli med inn på […]
Les mer »
Webinar: Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg
Hvordan kan kunst og kreativitet være en naturlig del av helhetlig omsorg, i et samspill mellom pleie- og omsorgsarbeidere, pårørende og frivillige? Og hvordan ivareta kunsten og kulturens egenverdi i møte med helse- og omsorgssektor?
Les mer »
Arrangement: Biblioteket – inkluderende møteplass og litterært pusterom
Bli kjent med biblioteket som kulturarena og bidragsyter for bedre folkehelse. Bli med inn på Steinkjer bibliotek og se hvordan biblioteket kan være samarbeidspartner for helse- og omsorgssektoren.
Les mer »
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg arrangerer webinaret Kulturens helseeffekter.
Tidspunkt: 26.november kl.12.00-13.15
Webinaret tar utgangspunkt i en fersk forskningsrapport fra Helseundersøkelsen i Trøndelag der kulturdeltakelse er et tema. Noen av forskerne bak denne rapporten vil gå nærmere inn på hvilke kulturaktiviteter som er populære, hvor ofte de blir benyttet og hvilke helseeffekter man kan forvente å få av dette – individuelt og i et folkehelseperspektiv. Stig Slørdahl, direktør i Helse Midt-Norge RHF, forteller hvordan man kan bygge kulturhelse, og Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune, utdyper hvordan fylkeskommunen kan legge til rette for kulturaktivitet.
Webinaret passer for deg som jobber med folkehelse, kultur, helse- og omsorg, idrett, lærere og andre.
Program
- Kan kulturhelse hjelpe når hverdagen utfordrer? Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF
- Helseeffekter ved kulturdeltagelse? Hva viser HUNT4 om hvor mange som deltar i kulturaktivitet? Vegar Rangul, forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og HUNT forskningssenter, og Steinar Krokstad, professor ved HUNT forskningssenter
- Hvorfor og hvordan legge til rette for kulturaktivitet i kommunene. Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune
- Spørsmål fra deltakere. Spørsmål sendes inn av deltakerne under webinaret.
Vegar Rangul, forsker ved HUNT og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune
Webinaret blir gjennomført på Zoom og innloggingslenke blir sendt til din e-postadresse i forkant av webinaret. Dette er et gratis arrangement og påmeldingen er åpnet. Meld deg på via dette skjemaet. Du trenger ikke å ha lastet ned Zoom for å delta på webinaret.
Påmelding webinar 26.november 2020
Lyst til å lære metoder som kan prege framtidas helse- og omsorgsarbeid? Lær hvordan kunst og kultur kan brukes systematisk i helsearbeid. Å bruke menneskets iboende ressurser er viktig i et helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende perspektiv, innenfor psykisk helsearbeid, rusomsorg, eldre- og demensomsorg.
Videreutdanningen kunst og kultur i helse og omsorg starter opp ved Nord universitet vår 2021.
Videreutdanningen er på 15 stp. og gjennomføres som et nettbasert studie med i alt tre samlinger, pluss eksamen (Alt foregår på web).
Les om tidligere års studenter i kunst og kultur i helse og omsorg.
Bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid
Studiet gir teoretisk og praktisk innføring i systematisk bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid.
Målgruppe: Studiet tar sikte på å gi kunnskap og handlingskompetanse som styrker og utvider den kompetansen studenten allerede har (f.eks. sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere, sosionomer, ergoterapeuter, kulturskolelærere, kulturarbeidere og andre).
Mer informasjon, studieplan og lenke til søknadsskjema finner du her
Det er noen ledige studieplasser. Send inn din søknad her.
Les mer »
2 av 3 trøndere besøker eller deltar i kulturlivet flere ganger i uka, og forbedrer helsa samtidig. Men variasjonen mellom kommunene er store.
Kommunene Røros, Holtålen, Tydal, Selbu, Stjørdal, Levanger, Inderøy og Høylandet ser ut til å ha de mest aktive og engasjerte innbyggerne innen kulturaktiviteter. Her oppgir over 70 prosent at de besøker eller deltar aktivt i kulturaktivitet minst to ganger i uka.
– Vi vet at kulturdeltakelse har en positiv betydning for helsa. Å ha en aktive og engasjerte innbyggere innen kulturlivet, vil kunne bidra til å bedre folkehelsa i kommunen, sier forsker Vegar Rangul ved HUNT og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Konsert, kino og teater er populært
Tallene er hentet fra en fersk rapport fra Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017-19, HUNT4. Trønderne som har deltatt i undersøkelsen oppgir konsert, kino og teater som det de bruker mest.
Hvorfor kulturdeltakelse er bra for helsa, skyldes flere ting, mener Rangul.
– Å tilhøre et fellesskap med andre, delta i og oppleve noe som er meningsfylte for dem selv, og det å bety noe for andre er nok faktorer som spiller inn. Vi vet fra tidligere HUNT-data at kulturdeltakelse, både som tilhører og som aktiv deltaker, påvirker dødelighet blant nordmenn. Kulturdeltakelse reduserer risiko for tidlig død, rett og slett. Mange opplever en økt livskvalitet ved kulturaktivitet. Det blir en god sirkel, der bedre helse og økt livskvalitet påvirker hverandre, sier Rangul.
Kunst og kultur har direkte effekt på hjernen
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i Levanger er opptatt av å formidle helseeffektene ved å bruke kultur.
– Forskning viser at sang, musikk, dans og annen kunst- og kulturaktivitet virker direkte inn på kroppens fysiologi og har effekt på hjernen. For eksempel kan det å høre på musikk, eller å synge i kor føre til økt produksjon av hormoner som serotonin og dopamin, og samtidig redusere mengden av stresshormonet kortisol i kroppen. Og det er bra for helsa, sier kommunikasjonsrådgiver Marthe Haugdal ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Minst aktivitet ved kysten
I andre enden av skalaen skiller Leka og Åfjord seg ut. Her er det omtrent halvparten av innbyggerne som besøker eller deltar aktivt i en kulturaktivitet minst to ganger i uka.
– Kanskje har det noe med tilgjengelig å gjøre. Samtidig ser vi at flere av ytterkommunene i fylket har stor aktivitet. Det vi i alle fall kan si er at det å legge til rette for kulturaktivitet og dermed skape engasjement og aktive innbyggere vil ha en helseeffekt, sier Rangul.
Helseundersøkelsen i Trøndelag viser at i de fleste trønderske kommunene deltar kvinner i noe større grad enn menn, men det er relativt liten forskjell mellom kjønnene. Det er gjennomgående sterke forskjeller i samfunnsdeltakelse knyttet til innbyggernes utdanningsnivå, hvor høyere utdanning er forbundet med høyere grad av deltakelse. En ser litt tilsvarende fra andre studier i Europa, der kulturdeltakelse knyttet til såkalt «fin-kultur» som å gå på Opera, kunstutstilling og teater holder seg stabilt blant voksne, med høy utdanning. Blant ungdom ser vi en nedgang i kulturdeltagelse generelt. For ungdom har nok internett påvirkning, der denne typen underholdning kan påvirke den tradisjonelle kunstneriske og kulturelle aktiviteten i fritiden. Helseundersøkelsen i Trøndelag viser også at innbyggere som er yrkesaktive deltar i større grad enn personer som ikke er yrkesaktive.
Kultur er bra for helsa
En nylig publisert WHO- rapport dokumenterer at musikk, dans og kunst- og kulturaktiviteter hjelper for å håndtere mental helse hos pasienter med kreft, blant annet ved å redusere stress, angst og depresjon og forbedring av livskvalitet. Disse positive effektene på psykologiske faktorer ledsages av fysiologiske endringer, inkludert reduksjon i blodtrykk og hjertefrekvens, reduksjon i stresshormoner, økning i immunaktivitet og reduksjon i betennelse.
En studie har også vist at deltakelse i kunstterapigrupper reduserte symptomer på angst- og depresjon. En annen studie viser at sanggrupper bidrar til å bygge motstandskraft (resilience) hos de som er rammet av kreft.
Disse studiene viser kunst og kulturs muligheter til å gi avledning, glede, en følelse av kontroll og økt motstandskraft, selvrealisering og muligheter for forbedrede sosiale relasjoner.
Kulturdeltakelse påvirker dødelighet
Kulturaktivitetene som ble målt var delt i to kategorier: der man er tilskuer og der man er utfører. De aktivitetene som ble tatt med i undersøkelsen omfattet alt fra kunstutstillinger, konserter og film, musikk og sang til sportsarrangementer, organisasjonsarbeid og menighetsarbeid.
– Vi ser at alle kulturaktivitetene reduserer risikoen for dødelighet, med unntak av å være tilskuer på sportsarrangement. Utendørsaktiviteter reduserer risikoen for død med 30 prosent, med lik effekt hos kvinner og menn. På noen av kulturaktivitetene er det stort utslag. Aktiv deltagelse (utøvende) ser ut til å ha en lik påvirkning hos både kvinner og menn, mens kulturaktiviteter der man er tilhører reduserte risikoen for tidlig død blant menn, ifølge stipendiat Bente I. Løkken ved Nord universitet og NTNU.
Bakgrunnen for studien er data fra den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3, 2006-2008) der nordtrøndere har oppgitt deltakelse i et bredt spekter av kulturelle aktiviteter.
Bakgrunnsinformasjon:
Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017-19, HUNT4. I Nord-Trøndelag ble HUNT4 gjennomført i 2017 til 2019, hvor totalt 56 000 voksne i alderen 20 år og eldre (54 % av alle inviterte) deltok. I Sør-Trøndelag deltok 106 000 voksne i alderen 18 år og eldre (42 % av alle inviterte). I tillegg ble data fra HUNT4 70+ i Trondheim benyttet.
Les mer »
Kinofilmen The Mole Agent ble vist på Vega Scene i Oslo.
En uforglemmelig dokumentar om alderdom og en eksepsjonelt lite diskret hemmelig agent ble vist denne oktoberkvelden i Oslo. Arrangementet var et tverrfaglig arrangement omkring en ny dokumentarfilm under Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), med ulike samarbeidspartnere. Denne gangen var Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg medarrangør.
På programmet var en innledning på scenekanten fra Sverre Chr. Wilhelmsen, brobygger Verdighetsenteret og Odd S. Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Det var også en video-appell fra Trude Drevland, leder for Rådet for et aldersvennlig samfunn.
Målet med arrangementet var å åpne for samtale om valg og verdier i eldreomsorgen.
Om filmen:
Årets film er en ny, chilensk produksjon (norske undertekster), som her får sin norgespremiere: En privatdetektiv hyrer inn en eldre mann til å gå undercover på et aldershjem for å undersøke om beboerne blir feilbehandlet. THE MOLE AGENT er en uforglemmelig dokumentar om alderdom og en eksepsjonelt lite diskret hemmelig agent. Enkemannen Sergio skrider til verket med entusiasme og engasjement, men påfallende diskret er han ikke: 83-åringen er nemlig så sjarmerende at han umiddelbart blir sentrum for det sosiale livet på institusjonen, og må kontinuerlig riste av seg både friere og nye venner.
Sergio kommer tett på alle. Men han opplever at menneskene han møter, føler seg forlatt og er ensomme. Denne våren og sommeren har en liknende livssituasjon vært konsekvensen blant gamle både på institusjon og hjemme også i vårt land. Hvordan kan vi bruke våre ferske erfaringer når koronapandemi er over, eller i møte med noe liknende senere? Årets film kan være et godt utgangspunkt for å drøfte prioriteringer i eldreomsorgen, og hvordan vi alle kan bidra.
Les mer »
Under arrangementet «Still hjerne dumme spørsmål» fikk forsker-panelet bryne seg på mange spørsmål om hjernen.
Arrangementet på Levanger bibliotek var basert på konseptet «Abels tårn», og var en del av Forskningsdagene 2020.
– Hvilken sammenheng er det mellom nedsatt hørsel og demens?
– Hvordan kan sansestimulering brukes til behandling i helsetjenesten?
– Kan personlighetsforstyrrelser «helbredes», og hvordan?
Dette var blant de mange spørsmålene som ble rettet mot ekspertpanelet: Psykologspesialist i Helse Nord-Trøndelag, Jon Tormod Rækken Nordland, lege og førsteamanuensis Håvard Skjellegrind, samt daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Odd Håpnes.
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg arrangerte webinaret «Systematisk bruk av sang og musikk for helse- og omsorgsarbeidere» torsdag 24.september kl 12.00-13.15.
Webinaret tok utgangspunkt i Musikkbasert miljøbehandling – et opplæringsprogram som tilbyr kurs- og utdanning over hele landet for ansatte og ledere i helse- og omsorgsektoren som ønsker å lære miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse brukt innenfor kliniske rammer. Musikkbasert miljøbehandling er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet og inngår i eldremeldingen Leve hele livet. Les mer om Musikkbasert miljøbehandling her.
Webinarets målgruppe var ansatte og ledere innen helse- og omsorgssektoren, kulturansatte og andre.
Program:
- Hva er miljøbehandling med integrert bruk av musikk og sang. Hvordan kan musikk, sang og bevegelse brukes som en integrert del av daglig pleie- og omsorgsarbeid, og hvilke effekter kan vi få. Odd Håpnes, daglig leder i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Odd sin presentasjon finner du her.
- Musikkbasert miljøbehandling som en del av ABC-opplæringen til Aldring og helse. Inger Molvik, prosjektleder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Inger sin presentasjon finner du her.
- Bruk av musikk og sang som en naturlig del av pleie- og omsorgsarbeidet i hverdagen. Charlotte Stav, musikkpedagog/miljøterapeut, Hølonda helse- og omsorgssenter, Melhus kommune
PP Charlotte 24.september 2020.
Charlotte sin presentasjon finner du her.
På hjemmesiden
På hjemmesiden om Musikkbasert miljøbehandling finnes informasjon om de ulike delene av Opplæringsprogrammet.
I vår ressursbank finnes også materiell tilrettelagt for våre deltakere i opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling. Dette er åpent for alle og kan lastes ned og skrives ut. Der finnes blant annet ferdige spillelister (Linker til spotify), skjema for kartlegging av musikk, sangliste, skjema for registrering av døgnrytme/atferd osv.
Har du spørsmål, eller vil du ha informasjon om kurs – send oss e-post: post@kulturoghelse.no
Les mer »
Denne uka startet studiet Musikkbasert miljøbehandling (15 studiepoeng) ved Nord universitet i Levanger. 27 studenter er tatt opp denne høsten.
Dette er det femte kullet med studenter som tar Musikkbasert miljøbehandling.
Studiet gir en oversikt over helseutfordringene i samfunnet og hvordan musikk, sang og bevegelse kan brukes til å bedre kommunikasjon, livsmestring og økt verdighet. Det omfatter arbeid knyttet til aldersrelaterte sykdommer og demensomsorg, psykisk helsearbeid og rusforebygging.
Studiet er en del av opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling.
Målgruppen er ansatte og ledere i helse- og omsorgsektoren. Studiet retter seg også mot kulturarbeidere som ønsker å jobbe innenfor helse-, omsorg- og oppvekstsektoren.
Les mer »
Velkommen til spesialvisning av THE MOLE AGENT, en uforglemmelig dokumentar om alderdom og en eksepsjonelt lite diskret hemmelig agent.
Filmvisning på Vega Scene i Oslo, torsdag 08.oktober kl 19.00. KJØP BILLETT
Verdighetsenteret – Omsorg for gamle har siden 2012 koordinert et tverrfaglig arrangement omkring en ny dokumentarfilmunder Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), med ulike samarbeidspartnere. Denne gangen er Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg medarrangør. Film inviterer til fellesskap, til å dele. Og her skal vi dele historier om hva verdighet betyr for den enkelte. Målet er at dette skal åpne for samtale om valg og verdier i eldreomsorgen.
Om filmen:
Årets film er en ny, chilensk produksjon (norske undertekster), som her får sin norgespremiere: En privatdetektiv hyrer inn en eldre mann til å gå undercover på et aldershjem for å undersøke om beboerne blir feilbehandlet. THE MOLE AGENT er en uforglemmelig dokumentar om alderdom og en eksepsjonelt lite diskret hemmelig agent. Enkemannen Sergio skrider til verket med entusiasme og engasjement, men påfallende diskret er han ikke: 83-åringen er nemlig så sjarmerende at han umiddelbart blir sentrum for det sosiale livet på institusjonen, og må kontinuerlig riste av seg både friere og nye venner.
Sergio kommer tett på alle. Men han opplever at menneskene han møter, føler seg forlatt og er ensomme. Denne våren og sommeren har en liknende livssituasjon vært konsekvensen blant gamle både på institusjon og hjemme også i vårt land. Hvordan kan vi bruke våre ferske erfaringer når koronapandemi er over, eller i møte med noe liknende senere? Årets film kan være et godt utgangspunkt for å drøfte prioriteringer i eldreomsorgen, og hvordan vi alle kan bidra.
Innledning på scenekanten:
– Sverre Chr. Wilhelmsen – brobygger, Verdighetsenteret
– Odd S. Håpnes – daglig leder, Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Video-appell:
– Trude Drevland – leder, Rådet for et aldersvennlig samfunn
Filmen vises med norske undertekster
Originaltittel
Regi Maite Alberdi
Språk spansk
Produksjonår 2020
Skuespillere
Sjanger Dokumentar
Spilletid 1 t. 30 min.
Nasjonalitet Chile
Aldersgrense med begrunnelse
Warmly welcome to the next Nordic Arts & Health Research Network meeting on 22nd -23rd September 2020. Due to the uncertain Covid-19 situation, the network meeting is organized online (via Zoom). The programme starts both days at 9am (CET).
The theme of the network meeting is arts & health education. The theme includes topics such as:
- The role of the arts in medicine and health care education
- Exploring the role of the arts in promoting health and wellbeing in kindergarten, primary, secondary and higher education.
- The status of existing arts and health educational programmes in the Nordic region
- Defining the artist-educator-researcher in the 21st century
Sign up for the network meeting before 15th September 2020: https://link.webropolsurveys.com/S/FAFDD5479C1E1036
If you are not a member of the Nordic Arts & Health Research Network yet, please sign up here.
You can download the programme with abstracts here.
Programme:
Tuesday 22nd
9.00 – 9.15 Welcome
9.15 – 10.15 Keynote: Audunn Myskja: Music-based caregiving – improving dementia care
Audun Myskja, MD, PhD, has worked for several decades to develop methods to use song, music, dance and creative expression to improve psychosocial and environmental approaches to the care of dementia, Parkinson, psychiatry and developmental disorders. The PhD project Integrated music has been pivotal in the development of Music-based caregiving.
Abstract: Music-based caregiving (MCB) is a systematic approach to the use of music as supplementary treatment in dementia care, developed at The Norwegian Resource Centre for Arts and Health, North University, Levanger. The innovative method can be taught staff on all levels of musical competence, ensuring continuity in the use of music as a therapeutic tool. MCB contains elements like optimalizing the sound environment, specific assessment of preference as a foundation for choices of individualized music, care singing in procedures and developing competence both in active and passive music modalities, administered one on one or in groups.
MCB has spread to a number of regions in Norway, endorsed by the Norwegian Health Directory, and is currently being investigated in a large RCT on pain and agitation in dementia. The versatility of MCB has led to new pilot projects in schools and wards for care of mentally and developmentally challenged groups. Dr. Myskja`s keynote lecture will focus on education in MCB and the national teaching program designed and delivered by The Norwegian Resource Centre for Arts and Health, but will also cover the development and scientific base of MCB, the elements of MCB, MCB – areas of application and notes on implementation – success factors and caveats.
10.15 – 10.25 Break
10.25 – 10.45 Anita Jensen (Primary Healthcare, Region Skåne) & Max Liljefors (Lund University): Joining Forces in Arts and Health Education: Adopting an inter-disciplinary approach when designing an Arts and Health course
10.45 – 11.05 Ellen Foyn Bruun (Norwegian University of Science and Technology): Drama education and mental health
11.05 – 11.15 Break
11.15 – 11.35 Liisa-Maria Lilja-Viherlampi (Turku University of Applied Sciences):
Arts, Health and Wellbeing – Creative Wellbeing. The New Multiprofessional Master Program of Turku University of Applied Sciences
11.35 – 11.50 Mona Ødegården (Medical Museum, NTNU/St. Olavs hospital) & Anja Johansen (Medicine and Health Library, NTNU): Addressing anxiety through art and graphic storytelling
11.50 – 12.00 Summary of the day
Wednesday 23rd
9.00 – 9.10 Welcome
9.10 – 10.10 Keynote: Ross Prior (University of Wolverhampton, UK): Educating Well: A Future Paradigm for Applied Arts and Health Education
Ross W. Prior is Professor of Learning and Teaching in the Arts in Higher Education at the University of Wolverhampton, United Kingdom. He is the founding principal editor of the Journal of Applied Arts and Health, established in 2010 and published by Intellect. He is author of numerous publications including his books Teaching Actors: Knowledge Transfer in Actor Training and Using Art as Research in Learning and Teaching. Professor Prior is a member of the Arts and Humanities Research Council (AHRC) Peer Review College, Fellow of the Royal Society for Public Health and Principal Fellow of the Higher Education Academy.
Abstract: Along with the rest of society, education is increasingly becoming corporatized, commodified and economized – a situation particularly acute within higher education. Universities spend considerable resources on recruiting students, promoting why students should attend university but arguably spend far less on how they enable students to be effective and well-adjusted learners. The strain of the digital age and a metrics-driven culture further exacerbates this situation. All this is set within the context of the perceived pressure students face to attend university in the first place. Societal pressures and social isolation appear to be creating a perceptible lack of wellness more generally. The keynote contends that art of all forms can play an effective role in health and wellbeing but until the field grows in confidence in how art provides evidence, change will be slow and confused. The artist-educator-researcher has much to gain from more fully understanding art as research, positioning art as the topic, process and outcome of research. Significantly, art as research recognizes art objects as full participants and uses art as evidence to authentically honour what is unique about art and artists – a future paradigm for applied arts and health education.
10.10 – 10.20 Break
10.20 – 10.40 Kristin Berre Ørjasæter (Nord University): Performing arts as a free zone supporting recovery processes in a Norwegian mental hospital
10.40 – 11.00 Barbara Groot-Sluijsmans (Amsterdam Public Health Institute, Amsterdam University Medical Centre) & Lieke de Kock (Leyden Academy on Vitality and Aging): The invisible force: active ingredients of arts-based initiatives for older people
11.00 – 11.10 Break
11.10 – 11.30 Aase-Hilde Brekke (Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg): Learning Life Skills in the Kindergarten through E-learning?
11.30 – 11.50 Leah Burns (Aalto University) & Dohee Lee (Aalto University): A critical-pragmatic approach to addressing ethics, aesthetics and impact in art and design for health and well-being
11.50 – 12.05 Christina Grape Viding (Uppsala University): Self-chosen arts-based activities for health care staff – an ecological approach
12.05 – 12.15 Summary of the day
We invite all network members to join the two-day event with keynotes and presentations together with your Nordic arts & health colleagues!
Les mer »
Lurer du på hvordan din egen hjerne fungerer? Gjennom et forskerpanel spesialisert på hjernen setter vi av en kveld viet til menneskets viktigste organ. Velkommen til en opplysende, kunnskapsrik og lettbeint prat – alt basert på dine spørsmål.
Still hjerne dumme spørsmål
Levanger bibliotek 23. september kl. 19.00-20.30.
Arrangementet er en del av Forskningsdagene 2020. Arrangementet er gratis, men billett må forhåndsbestilles via QR-koden nederst, ebillett.no eller i biblioteket. Arrangementet vil også strømmes via Facebook. Les mer om arrangementet her.
Hjernen er tema for Forskningsdagene 2020
De siste årene har vi fått mye ny kunnskap om hjernen. Likevel er hjernen fortsatt det organet vi vet minst om. I 2020 settes hjernen på dagsorden under Forskningsdagene.
Forskningsdagene er en forskningsfestival som går av stabelen i slutten av september hvert år. I år er datoene 16.—27. september. Festivalen foregår over hele Norge, og hundrevis av forskere møter barn og voksne og forteller om hva de gjør. I fjor deltok 80 000 mennesker på over 400 arrangementer over hele landet.
Hjernen styrer vår hverdag. Det handler om følelser og relasjoner, logikk og læring, hvordan vi fungerer og reagerer, tanker og drømmer. Hjernen slutter ikke i nakken. Den styrer kroppen vår, og omfatter dermed både nevrologi og psykiatri, både fysiske og psykiske helse, skriver Forskningsdagene på sin hjemmeside.
–Hjernen vår er en komplisert struktur, som består av milliarder av nerveceller. I samspillet mellom disse oppstår det som er menneskelig. Selv om vi vet mye, trenger vi mer kunnskap om den friske hjernen for å kunne forebygge og behandle sykdommer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen. – Under Forskningsdagene inviterer vi hele landet til dialog om mange av disse spørsmålene.
Les mer »
