To nye artikler; kunst og kultur under pandemien i Storbritannia og essay om kultur og helse i Danmark
En ny artikkel i det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH) er publisert.
Les mer »
Kompetansesenteret er offisielt åpnet!
Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet foretok den offisielle åpningen av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg tirsdag 28.april.
Les mer »
Sang og musikk hjelper demente
Sang har så bra effekt på demente at medisinbruken går ned. Det viser resultatene av et prosjekt Lillehammer kommune gjennomfører.
Les mer »
Slutt for Program for kultur og helse i Nord-Trøndelag fylkeskommune
Program for kultur og helse i Nord-Trøndelag fylkeskommune ble avsluttet 31.12.2014.
Les mer »
Presentasjon for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget
24. februar fikk helse- og omsorgskomiteen på Stortinget en presentasjon av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Les mer »
The Lancet
Det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet handlet i november 2014 om sammenhengen mellom kultur og helse.
Les mer »
Mønsterprosjektet
Mønster er et prosjekt der kunstner arbeider i dialog med demente sykehjemsbeboere og ansatte.
Les mer »
Musikk gir gode resultater hos pleie- og omsorgspasienter
Sang, musikk, rytmisk trening og andre tiltak fra kulturfeltet som benyttes i pleie- og omsorg, har vist seg å virke positivt på behandling, livskvalitet og medikamentbruk.
Les mer »Utdanning i kultur, helse og omsorg
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg samarbeider med Høgskolen i Nord-Trøndelag om å utvikle utdanningstilbud innen kultur, helse og omsorg.
Les mer »
Anja Paulsen tok videreutdanningen Musikkbasert miljøbehandling i 2017. Les hvorfor dette studiet har blitt så viktig for henne og hvorfor akkurat denne videreutdanningen hjelper henne både på jobb og privat.
– Jeg opplevde dette studiet som gøy, lærerikt, engasjerende og veldig viktig. Vi hadde utrolig dyktige lærere og foredragsholdere, som gjør at jeg faktisk husker det jeg lærte på dette studiet, slik at jeg kan bruke det i hverdagen min. Det var en blanding av teori og praksis, mye latter, god stemning og mange nye venner, sier Anja.
I sin nåværende jobb som aktivitør ved et sykehjem i Trondheim, får hun stadig bruk for det hun lærte på videreutdanningen Musikkbasert miljøbehandling.
– Jeg lærte å bruke bevegelse, følelser, rytme og persontilpasset musikk, både individuelt og i gruppe. Det har blitt til at jeg alltid tenker på hvordan jeg kan integrere Musikkbasert miljøbehandling, spesielt hvis det oppstår vanskelige situasjoner i arbeidshverdagen. På videreutdanningen fikk vi studentene mange tips og triks for hvordan vi kan takle ulike situasjoner som oppstår ofte på jobb, for eksempel situasjoner knyttet til med personer med demensdiagnose eller utfordrende adferd, forteller hun.
Vil du anbefale dette studiet til andre?
– Svaret er JA med store bokstaver. Av mange videreutdanninger jeg har tatt tidligere er det dette jeg ville satt på førsteplass, sier Anja.
– Metodene vi lærte vil alltid være med meg, både i arbeidslivet og privat. Man går faktisk glipp av noe hvis man ikke søker på denne videreutdanningen, mener Anja.
Har du også lyst til å lære metodene som kan prege framtidas helse- og omsorgsarbeid? Ved å bruke musikk, sang og bevegelse som et arbeidsverktøy kan arbeidsdagen bli lettere og enda mer inspirerende. Dette er nyttige verktøy for deg som jobber innen helse i en krevende tid.
Dette kan du lære på høstens videreutdanning «Musikkbasert miljøbehandling» ved Nord universitet, Campus Levanger. Studiet er samlingsbasert.
Studiet vektlegger kunnskap og ferdigheter om hvordan musikk, sang og bevegelse vil være et alternativ og supplement til tradisjonell medisinsk behandling. Dette gjelder både som generelle miljøtiltak og som individualisert behandling. Studiet vektlegger musikk som effektivt arbeidsverktøy og skal gi trening i stemmebruk, rytmikk og dans/bevegelse. Studiet gir innføring i hvordan musikk påvirker, hjerne, kropp og følelser og hvorfor dette er særlig viktig i arbeid med mennesker med funksjonsnedsettelse og demens. Det vil også bli gitt en innføring i betydningen av tverrfaglig samarbeid.
Les mer om videreutdanningen Musikkbasert miljøbehandling her
Les mer »
Hvordan bruke musikk, sang og bevegelse systematisk som miljøbehandling og støttebehandling i daglig pleie- og omsorgsarbeid?
Opplæringsprogrammet Miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse (Musikkbasert miljøbehandling) er en del av Kompetanseløft 2025.
Torsdag 16. juni kl 1200-1300. Webinaret er gratis.
Arrangører: Nasjonalt senter for aldring og helse og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, i samarbeid med Norsk kulturskoleråd.
Målgruppe: Helse- og omsorgsarbeidere, ledere i helse- og omsorgsektor, ansatte ved utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og ansatte i kulturskolene.
Program
Kl 1200: Hva er opplæringsprogrammet «Miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse for ansatte i helse og omsorg»?
Vegar Rangul, førsteamanuensis og prosjektleder Musikkbasert miljøbehandling
Kl 1210: Hvordan kan musikk, sang og bevegelse gi en bedre omsorg for personer med kognitiv svikt. Musikkens påvirkning på hjerne og sinn, kartlegging av musikkpreferanser og konkrete tiltak som helse- og omsorgsarbeidere og andre kan gjennomføre.
Audun Myskja, lege og nevrologisk musikkterapeut
Kl 1225: ABC Musikkbasert miljøbehandling – bruk av musikk, sang og bevegelse i tjenester til eldre og personer med utviklingshemming
Inger Molvik, Nasjonalt senter for aldring og helse
Kl 1240: Kulturskolen som samarbeidspart i arbeidet med Musikkbasert miljøbehandling – hvorfor og hvordan, hva og hvem?
Ragnhild Skille, rådgiver i Norsk Kulturskoleråd
Kl 1250: Hvordan komme i gang med opplæringa i kommunen – oppsummering og videre arbeid?
Hilde Heimli, dr. philos og opplæringsleder Nasjonalt senter for aldring og helse og Vegar Rangul, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Med forbehold om endringer
Les mer »
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg sin årsrapport for 2021 er ferdig og klar til å nytes. Du kan lese årsrapporten her.
Innholdsfortegnelsen har aktive lenker og kan klikkes på for å komme direkte til ønsket sidetall.
Hvordan kan kunst og kreativitet være en naturlig del av helhetlig omsorg, i et samspill mellom pleie- og omsorgsarbeidere, pårørende og frivillige? Og hvordan ivareta kunsten og kulturens egen verdi i et slikt møte?
Smerte er tema i del III av webinarserien Kunst og kreativitet i helhetlig omsorg.
Her vil det bli løftet frem erfaringer og prosjekter som ikke minst belyser musikken og sangens muligheter og betydning for helse og livskvalitet i eldreomsorgen.
Onsdag 8.juni kl 12.00-13.00
Webinaret er gratis – meld deg på her
Målgruppe:
Helse-og omsorgsarbeidere/ – ledere innen eldreomsorg, pårørende og frivillige
Arrangører:
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Verdighetsenteret (VS)
PROGRAM
Fellesskap, mening, nye tanker
Lata regnet pusta*
Sverre Chr. Wilhelmsen – brobygger, Verdighetsenteret (VS)
Hva er smerte ut fra et helse- og omsorgsperspektiv?
Om smerte, lidelse, sorg og brukerens egen opplevelse: Hvordan henger disse sammen?
Irene Aasmul – fag- og forskningsutvikler, VS i samtale med Stein Husebø – senterets gründer
En alternativ behandlingsform?
Musikkbasert miljøbehandling (MMB) i forskningsprosjekt om smertelindring for personer med demensdiagnose.
Vegar Rangul – prosjektleder, Musikkbasert miljøbehandling
Reidun K.N.M Sandvik – førsteamanuensis, Høgskolen på Vestlandet
Foto: Herman Dreyer
Ulike perspektiver på ‘smerte’
Samtale mellom Irene Aasmul, Reidun K.N.M. Sandvik og Vegar Rangul
Den gamle mannen*
Sang og musikk i eldreomsorgen – frivillighetens bidrag til de samlede omsorgsressurser
Marion Rodgers Løseth – leder, avd. Frivillighet og kultur, VS
Kunst og kultur – et frirom i helse og omsorg
Hva skjer i dette personlige møtet?
Odd Sigfast Håpnes – rådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Hennar rørsle*
* Dikt av Jon Fosse, fra samlingen Stein til stein (2013)
Fremføres av konferansier, med tillatelse fra forfatteren
Med forbehold om endringer.
Les mer »
Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med stortingsmelding om folkehelsepolitikken, som vil fremmes våren 2023 og ønsker innspill til arbeidet fra aktører i alle samfunnssektorer. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har gitt innspill.
Det er et uutnyttet potensial i kunstens og kulturens helseeffekt som bør benyttes i folkehelsearbeidet. Den tverrsektorielle kompetansen må inn i mange profesjoner for å bli et integrert virkemiddel for livsmestring, som motvirker psykiske lidelser og bidrar til fysisk helseadferd. Tilrettelegging av sosiale møteplasser for kulturdeltakelse kan gi økt livskvalitet, økt overlevelse og mindre bruk av helsetjenester.
Her kan du lese innspillet til neste folkehelsemelding
En ny artikkel i det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH) er publisert.
Denne artikkelen handler om mental helse og kreativ skriving: Mental health recovery and creative writing groups: A systematic review. En systematisk oversiktsartikkel viser at kreativ skriving kan støtte personlig recovery, men det er behov for mer forskning på tilrettelagte, kreative skriveintervensjoner for å komme seg etter psykiske lidelser.
Nordisk tidsskrift
Det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH) utgis av Universitetsforlaget på vegne av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg (juridisk eier), Høgskulen i Volda, Primärvården Skåne, Aalborg universitet, Kungl. Musikhögskolan i Stockholm, Turku University of Applied Sciences (TUAS), Kulturforvältningen, Region Stockholm og The University of the Arts Helsinki.
Tidsskriftet er en arena for publisering og debatt i det tverrfaglige fagfeltet for kunst og kultur innen fysisk og psykisk helse, sosial inkludering og helse- og omsorgsarbeid. Alle artikler i NJACH er åpne for alle. En oversikt over de tidligere utgavene finner du her.
Les mer »
I en kronikk i Adressa etterlyser gjesteprofessor i teatervitenskap Wenche Torissen (Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Høgskulen i Volda) sammen med Ann Iren Jamtøy (NTNU Helse) og Ingvil Rømo Grande (Sir Grand Lear og Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU)
tverrpolitisk vilje til å satse på, og utvikle, kunst og kulturfeltet som en viktig del av arbeidet med å forebygge ensomhet, psykisk sykdom og i arbeidet med å fremme livskvalitet.
Kunst og kultur har vist seg å være viktig for helse og livskvalitet. Etter pandemien trenger vi det kunsten kan bidra med, nemlig det å skape fellesskap mellom mennesker, og åpne opp for refleksjon og undring.
Teaterkunsten samler mange mennesker samlet i et rom samtidig, her og nå, som en vei ut av isolasjonens rom. Effekten av å delta i en interaktiv forestilling dokumenteres gjennom en pilotstudie som følger
det dansk/norsk scenekunstkompaniet Sir Grand Lear-prosjektet «Hvordan Har Du Det?»
Hvis vi skal ta forskningsfunnene på alvor, må kunsten gjøres tilgjengelig på alle samfunnsarenaer; i skolen, på arbeidsplassen, på sykehjem, i parker og i byrom.
Nordisk nettverk for kultur og helse inviterer til konferanse 10.mai og nettverksmøte 11.mai i Stockholm.
Konferansen er gratis og det er mulig å delta digitalt.
Programmet for konferansen 10.mai finnes her. Påmelding til konferansen kan du gjøre her.
Innhold på konferansen
Dette er det nordiske nettverket for kultur og helse sin andre konferanse, og blir en spennende dag med keynotes, presentasjoner, workshops og nettverksmuligheter med nordiske kunst- og helsekolleger ved Kungliga Musikkhögskolan, Stockholm (Valhallavägen 105). Konferansen arrangeres i samarbeid med Kompetenscentrum för kultur och hälsa, Region Stockholm, og passer for de som interesserer seg for og jobber med kultur og helse i Norden.
Konferansen starter med fokus på politikken på feltet kunst, kultur og helse, før den fortsetter med parallellsesjoner i dans, kunstterapi, tverrsektoriell brobygging, teater, drama og mental helse livskvalitet for eldre, tverrsektoriell praksis, tverrsektorielle kunstnere, kunst og kultur i utdanning og kulturelle intervensjoner som støtte.
Mer info om konferansen, program, lokale etc. finner du på hjemmesiden
Konferansen er organisert i et hybridformat. Gi beskjed om du skal delta på lokalet eller digitalt.
Nettverksmøte 11.mai
I forbindelse med konferansen, inviteres alle Nordic Arts & Health forskere til nettverksmøte dagen etter, altså 11.mai på samme sted.
Det er gratis å melde seg inn i forskernettverket.
Påmelding til nettverksmøtet 11.mai innen 20. april 2022, her
Les mer »
Kan kunsten kan forbedre den psykiske helsen vår etter pandemien?
Verdens Helseorganisasjon (WHO) slår fast at kunst spiller en betydelig rolle for fysisk og psykisk helse, som tilskuer og deltaker. HUNT studien viser at psykiske plager øker blant unge. En stipendiat ved Nord har slått fast at kulturopplevelser gir bedre livskvalitet og øker overlevelsen. Men hva er det med kunstopplevelsen som bidrar til å øke livskvaliteten? Hvordan kan man bruke teater til å skape dialog og innsikt i spørsmål knyttet til mental helse? Og hvordan har det gått med den psykiske helsa i pandemien?
Det var tema torsdag 24.mars ved Nord universitet, studiested Levanger.
Som en del av Folkehelsealliansen i Trøndelag sitt vårmøte fikk medlemmene av alliansen og Nord-studenter delta i en interaktiv forestilling om psykisk helse etter pandemien. Det ble også paneldiskusjon og oppstart av nytt forskningsprosjekt om hvordan interaktivt teater kan bidra til å skape dialog og innsikt i spørsmål knyttet til mental helse.
Scenekunst om mental helse
Scenekunstprosjektet Hvordan har du det – er et kunstnerisk utviklingsprosjekt som undersøker det allmenne menneskets mentale helsetilstand post korona og er et dansk-norsk samarbeid initiert av teaterkompaniet Sir Grand Lear. Hvordan har du det? involverer brukerne/publikum til en kreativ samskaping i selve forestillingen. Forestillingen har blitt spilt i Danmark, med Statens Institutt for Folkesundhed i København som samarbeidspartner. Scenekunstprosjektet omtales som en teatral debrief av koronakrisen, laget av scenekunstkompaniet Sir Grand Lear. Framført av skuespiller Jon Lockert Rohde.
Samtale om kunst og helse
I etterkant av forestillingen ble det en samtale i plenum om kunst og helse, fra tilskuer til deltaker. Der deltok Wenche Torrissen, professor i teatervitenskap ved Høgskulen i Volda og Nasjonalt senter for kultur, helse og omsorg, Ingvild Rømo Grande, scenekunstkompaniet Sir Grand Lear, Brynhild Bye-Tiller, kunstner og fotograf, Levanger Marit Stranden, daglig leder i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Nytt forskningsprosjekt
En pilotstudie om hvordan interaktivt teater kan bidra til å skape dialog og innsikt i spørsmål knyttet til mental helse ble også startet i forbindelse med forestillingen. Hovedmålet med forskningsprosjektet er å samle ny kunnskap om hvilken verdi interaktivt teater kan ha som en strategi i helsefremmende arbeid. I dette forskningsprosjektet har professor Wenche Torrissen (Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg / Høgskulen i Volda) i tett samarbeid med scenograf Ingvild Rømo Grande (Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU og Kompaniet Sir Grand Lear) og Ann Iren Jamtøy (Prosjektkoordinator, NTNU Helse) utformet følgende problemstillinger:
• På hvilke måter kan interaktivt teater bidra til å skape dialog om menneskers mentale helse i lys/kontekst av Covid-19 pandemien?
• Hvilke mulige styrker og svakheter har teater/interaktiv scenekunst i arbeid med å formidle og/eller skape ny kunnskap om mental helse?
• Hvilken innvirkning/effekt har forestillingen Hvordan Har Du Det? på publikum og hva kan dette evt. si om verdien av interaktiv scenekunst for publikums livskvalitet?
Disse spørsmålene vil utforskes gjennom spørreundersøkelser og fokusgruppeintervju.
Les mer »
Nordisk kulturkontakt støttet det nye nettverket «Rethink ageing» med dansekunstnere fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Dansekunstner Anna Nordanstedt deltok for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Prosjektet ble forsinket av pandemien, men er nå avsluttet.
Utvekslingen av erfaringer og ideer utvidet konseptet om hva som er mulig og inspirerte til økt kunstnerisk arbeid med eldre som dansere, både profesjonelle og amatører. De fleste partnerne har startet nye samarbeid gjennom prosjektperioden, som residensopphold og kunstneriske prosjekt, både med prosjektpartnerne og nasjonale deltakere på nettverksmøtene. Dansekunstnerne ønsker å fortsette erfaringsdelingen og vil søke ny reisestøtte for å videreutvikle samarbeidet.
Møt dansekunstnerne fra nettverket og hør om deres erfaringer knyttet til prosjektet i dette klippet.
Danseprosjektet Rethink Aging – Nordic: art, health & research var opprinnelig et ettårig nordisk prosjektsamarbeid om dans og eldre der dansekunstnere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island deltok.
– Dette er et relativt kortvarig prosjekt, men det ligger likevel et stort potensiale i å opprette et nordisk fagmiljø knyttet til dans og eldre gjennom et slikt prosjekt. Gjennom å møtes på tvers av nordiske land håper vi at denne gruppen vil avdekke nye problemstillinger og ideer knyttet til flere temaer som kan utvikles og tas videre i nye prosjekter. Jeg ønsker å bruke dette prosjektet som et grunnlag for å avdekke mer spesifikke områder innenfor tematikken dans og eldre, sa Nordanstedt etter oppstart av prosjektet.
Dans og aldring
– Prosjektet favner dans og aldring i et bredt perspektiv. Vi åpner for å se på den utøvende danserens muligheter og utfordringer i sin yrkespraksis, hvordan danseuttrykk kan utforskes i møte med eldre statistdansere, hva dans kan tilføre de aller eldste – både som utøvende og som publikummere, og vi ser også hvordan rammene i de ulike landene påvirker feltet og hvilke muligheter for aktivitet som ligger der, ifølge Nordanstedt.
– Rammene omhandler støtteordninger, men også hvordan de ulike forvaltningsnivå for helse og kultur er strukturert og organisert. Her er det store forskjeller blant landene i Norden, sier hun.
