Culture, Health and Wellbeing International Conference
Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg deltok i planleggingen av Akuttnettverkets prosjekt «Kultur, kropp og bevegelse», som ble presentert […]
Les mer »
Gjør teater tilgjengelig for flere
Gjør teater tilgjengelig for flere
Les mer »02/2020 Nordic Journal of Arts, Culture and Health
Den tredje utgaven av det nordiske tidsskriftet Nordic Journal for Arts, Culture and Health er […]
Les mer »
Webinar: Kulturens helseeffekter
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg arrangerer webinaret Kulturens helseeffekter.
Les mer »
Kulturelle trøndere forbedrer helsa
2 av 3 trøndere besøker eller deltar i kulturlivet flere ganger i uka, og forbedrer helsa samtidig. Men variasjonen mellom kommunene er store.
Les mer »
Hjernetrim på forskningskveld
Under arrangementet «Still hjerne dumme spørsmål» fikk forsker-panelet brynet seg på mange spørsmål om hjernen.
Les mer »
Arrangement: Still hjerne dumme spørsmål
Lurer du på hvordan din egen hjerne fungerer? Få svar på dine spørsmål i dette arrangementet om kroppens viktigste organ.
Les mer »
”The Cultural Brain Initiative”
”The Cultural Brain Initiative” er en satsning ved Karolinska Institutet for å løfte og presenter […]
Les mer »
01/2020 Nordic Journal of Arts, Culture and Health
Ny utgave av det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health er publisert.
Les mer »
Kulturdeltakelse reduserer risiko for tidlig død
For første gang i Norge er det publisert en studie som viser at kulturdeltagelse, både som tilhører og som aktiv deltager, påvirker dødelighet blant nordmenn.
Les mer »
Nordisk kultur- og helsenettverk samles i Levanger
Nordic Arts and Health Research Network arrangerer nettverksmøte 21. april 2020. Denne gangen er det […]
Les mer »
Mennesker med demens som bor på sykehjem, kan ha mangelfull livskvalitet fordi de kjeder seg, er ensomme og understimulerte. Studien tyder på at besøk av klovner kan bidra til å styrke livskvaliteten.
Arbeidet er gjort av Wenche Torrissen, førsteamanuensis i teatervitenskap Høgskolen i Volda/ Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Kan Klokkeklovnene hjelpe mennesker med demens? Les om studien her
Flere studier tyder på at mennesker som lever med en demenssykdom, føler seg ensomme og understimulerte. I de siste årene har det derfor blitt et økt fokus på å styrke livskvaliteten til mennesker som bor på sykehjem, gjennom kulturelle og miljøterapeutiske tiltak. Klovning på sykehjem er et av de nyeste og mest ukjente kulturelle tiltakene i demensomsorgen der målet er å styrke beboernes livskvalitet og velvære.
Hvilken betydning har musikken for hukommelse, stressmestring og helse?
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg inviterer til åpent seminar om musikkens virkning på kropp og sinn.
Tid: Mandag 26. november 2018 kl. 10.00 – 11.30.
Sted: Storsalen, Nylåna, Nord universitet, Levanger.
Ingen påmelding
Program
Kl. 10.00 Musikalsk åpning
Velkommen ved Odd Sigfast Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Kl. 10.15 Hvordan virker musikk på kropp og sinn?
Om musikkens betydning for hukommelse, stressmestring og helse.
Töres Theorell, prof. emeritus, Karolinska Institutet, Stockholm
Kl. 11.10 Musikk i samfunnsmedisin og folkehelsearbeid
Steinar Krokstad, daglig leder HUNT forskningssenter, NTNU, professor og lege
Arrangør: Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Velkommen!
Å synge og lytte til musikk kan redusere nivået av stresshormonet kortisol i blodet, og gjøre oss mer konsentrerte.
Her er 3. episode i forskningserien vår om sang og helse.
Web-serie i seks deler
Dette er tredje del av en seks episoder lang web-serie om helseeffektene av sang og musikk. Et samarbeidsprosjekt mellom Krafttak for sang og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Se også episode 2 i webserien vår, om Sangens effekt på kjærlighetshormonet oxytocin.
Les mer »
Musikk er en nøkkel til å forstå hjernen. Det skriver Stefan Koelsch i tidsskriftet Neuron Investigating the neural encoding of emotion with music (27.06.2018; krever abonnement).
Studier viser at musikk påvirker områdene i hjernen som omhandler følelser. Derfor er musikk et utmerket virkemiddel for de som ønsker å studere hjernens egenskaper i dybden. Koelsch skriver også at evnen til å synkronisere gruppebevegelser er unik for mennesker. Dans og musikk har derfor trolig hatt en sentral rolle når vår art har utviklet seg.
Koelsch, professor ved Universitetet i Bergen, er en av de ledende forskerne i det voksende forskningsområdet som omhandler effekten av kultur på hjernen. Les også artikkel om forskningen hans; Hvordan musikk skaper følelser.
Musikk i et nordisk folkehelseperspektiv
For første gang er dokumentasjon på bruk av musikk i et nordisk folkehelseperspektiv samlet. Boka Music and Public Health – A Nordic Perspective er en unik samling av kunnskap fra ledende forskere i de nordiske landene. Ledende forskningsmiljø i Danmark, Norge, Sverige og Finland bidrar i boka.
Boka gir grunnlag for en ny forståelse av potensialet som ligger i musikken for å forbedre fysisk og psykisk helse, og presenterer en kombinasjon av epidemiologiske og kliniske bevis med musikk som en ressurs i folkehelsearbeid.
Dette viser forskningen
Doktorgradsstipendiat Bente Irene Løkken, tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, er førsteforfatter i ett av kapitlene der en ser på hvilken betydningen kultur deltagelse i musikk, sang og teater kan ha for selvopplevd helse og dødelighet.
– Forskning viser at vi har kjønnsforskjeller; menn som regelmessig deltar i musikk, sang og teater lever lengre, og kvinner som er deltagende i disse aktivitetene opplever bedre selvrapportert helse, sammenlignet med de som ikke deltar. Deltagelse i disse aktivitetene ser ut til å ha en positiv virkning på helse og dødelighet i befolkningen, forklarer Løkken. Hun er doktorgradsstipendiat ved det Medisinske fakultet, NTNU, og engasjert ved Nord universitet.
Les mer »
Artikkelen om mønsterprosjektet er publisert i den vitenskapelig forskningsjournalen Nordic Journal of Art and Research (Årg 7 Nr 1 (2018).
Dette er et kunstprosjekt som omhandler bruk av materialet filt: Mønster – Hvordan kan bruk av materialet filt gi nytt innhold, mestring og glede i hverdagen til ansatte og demente. Prosjektet er gjort ved blant annet Ytterøy Helsetun. Kunstner og atelierista Anne Helga Henning og kunstpedagog Gry Ulrichsen står bak prosjektet. Anne Helga Henning har delt erfaringer fra prosjektet ved flere foredrag og debatter i samarbeid med kompetansesenteret. Les mer om mønsterprosjektet her
Skapes gode øyeblikk
Avdelingsleder Kristin Haugdahl Nøst ved Ytterøy Helsetun har sett prosjektet på nært hold.
– Vi ser at dette virker. Det skapes mange gode øyeblikk for både pasienten og de ansatte, sier Kristin Haugdahl Nøst ved Ytterøy Helsetun.
– Pasientene har mange timer å leve på mellom de daglige gjøremålene. Vi ser at Mønsterprosjektet og bruken av filt har gitt pasientene en mestringsfølelse og en mulighet for toveiskommunikasjon som ikke i alle tilfeller er mulig ellers. Vi ser også at det gjør noe med de i ettertid, forteller Haugdahl Nøst.
Når vi synger sammen øker nivået av kjærlighets-hormonet oxytocin.
Web-serie i seks deler
Dette er andre del av en seks episoder lang web-serie om helseeffektene av sang og musikk. Et samarbeidsprosjekt mellom Krafttak for sang og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Gode nyheter for deg som synger i kor:
Når vi synger sammen øker nivået av kjærlighets-hormonet Oxytocin! Her er epsiode 2 i vår webserie om forskning på sang og helse:
Posted by Krafttak for sang on Friday, June 8, 2018
Først ut var episode 1: «Sangens effekt på humøret». Den videoen kan du se ved å klikke på linken.
Les mer »
Denne uken ble boka Music and Public Health – A Nordic Perspective publisert. For første gang er dokumentasjon på bruk av musikk i et nordisk folkehelseperspektiv samlet. Det er en unik samling av kunnskap fra ledende forskere i de nordiske landene. Ledende forskningsmiljø i Danmark, Norge, Sverige og Finland bidrar i boka.
Boka gir grunnlag for en ny forståelse av potensialet som ligger i musikken for å forbedre fysisk og psykisk helse, og presenterer en kombinasjon av epidemiologiske og kliniske bevis med musikk som en ressurs i folkehelsearbeid.
Dette viser forskningen
Doktorgradsstipendiat Bente Irene Løkken, tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, er førsteforfatter i ett av kapitlene der en ser på hvilken betydningen kultur deltagelse i musikk, sang og teater kan ha for selvopplevd helse og dødelighet.
– Forskning viser at vi har kjønnsforskjeller; menn som regelmessig deltar i musikk, sang og teater lever lengre, og kvinner som er deltagende i disse aktivitetene opplever bedre selvrapportert helse, sammenlignet med de som ikke deltar. Deltagelse i disse aktivitetene ser ut til å ha en positiv virkning på helse og dødelighet i befolkningen, forklarer Løkken. Hun er doktorgradsstipendiat ved det Medisinske fakultet, NTNU, og engasjert ved Nord universitet.
Som medforfattere i boka er Vegar Rangul (Nord universitet, HUNT forskningssenter og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg), Dafna Merom (School of Science and Health, Western Sydney University, NSW Australia), Ola Ekholm (National Institute of Public Health, University of Southern Denmark), Steinar Krokstad (HUNT forskningssenter og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg) og Erik R. Sund (Nord universitet og HUNT forskningssenter).
Dette er første del av en seks episoder lang web-serie om helseeffektene av sang og musikk. Et samarbeidsprosjekt mellom Kraftttak for sang og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Først ut er «Sangens effekt på humøret».
Les mer »
– Bruk hjernen – hvis ikke mister du den, sier professor emeritus Gunnar Bjursell.
For så enkelt er det, ifølge professoren i molekylærbiologi ved Karolinska Institutet i Stockholm.
Han holdt sitt foredrag om kultur, hjerne, helse og læring da den nasjonale konferansen om dans, billedkunst og musikk som ressurs i eldreomsorg åpnet torsdag 19.april.
150 personer deltok på konferansen som diskuterer hvordan vi kan nå helse- og omsorgstjenestenes mål om å sikre den enkeltes mulighet til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Konferansen er et samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Verdighetsenteret.
Hjernen er lat
Gunnar Bjursell fortalte om viktigheten av å trene hjernen hele livet, også for eldre hjerner.
– Hjernen er som en muskel som blir slapp dersom man ikke trener den. Hjernen er i utgangspunktet lat, og den slapper av når den kan. Derfor må hjernen lære nye ting og utfordres hele livet for å fungere optimalt. Dette gjelder gammel som ung. Use it or lose it, sier Bjursell.
Han understreker viktigheten av å gjennom hele livet forsøke å lære seg noe nytt, men at denne nye lærdommen må oppleves som interessant og givende for å få denne ønskede effekten.
– Utfordre deg selv. Løser du kryssord, så husk å bytt til en annen type kryssordbok for å trene hjernen, tipser Bjursell.
Se programmet for konferansen Kunst, mestring og omsorg her
Den kulturelle hjernen
Gunnar Bjursell hadde også foredrag om den kulturelle hjernen ved Litteraturhuset i Bergen onsdag 18.april. Se hele foredraget her
Der fortalte han at man ikke kan forstå menneskets evolusjon uten å ta hensyn til kulturen.
– Det er fantastisk hvilke biologiske effekter kulturen har. Den kan få oss til å gråte og le, og framkalle alle slags følelser. Forskningen sier at stress er en av årsakene til at det oppstår hjerte- og karsykdommer. Når vi også vet at kultur kan ha en avstressende effekt, skjønner vi betydningen kulturen kan ha. Når man hører på musikk man liker så hviler man bort stress. Etter en konsert med favorittmusikken din kan du derfor føle deg pigg igjen, selv om du følte deg slapp og sliten før konserten, sier han.
Les mer »
Se minidokumentaren om «Syng deg friskere»- koret i Levanger, et prosjektkor for folk med psykiske helseutfordringer.
Sommeren 2015 deltok rundt 20 personer i et unikt korsangprosjekt kalt «Syng deg friskere» i regi av Nord universitet. Målet var å prøve ut og evaluere effekten av korsang som aktivitet for å bedre den psykiske helsen hos mennesker med psykiske vansker. Bak prosjektet står Arve Almvik og Grete Daling, begge førstelektor ved Nord universitet. Nå har koret blitt et samarbeidsprosjekt mellom Krafttak for sang og Nord universitet.
Se hvordan noen av kormedlemmene har det i dag i denne minidokumentaren:
Det har blitt laget en håndbok fra prosjektet. Les om den her
Nord universitet er en del av partnerskapet til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Trøndelag fylkeskommune, Helse Nord-Trøndelag HF, HUNT forskningssenter (Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU) og Levanger kommune er også i partnerskapet.
Trøndelag Fylkeskommune har også vært med på finansieringen av prosjektet.
Les mer »
