Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

  • Om oss
    • Partnerskapet
    • Våre medarbeidere
    • Kontakt
  • Fagområder
  • Ressursbank
  • Musikkbasert miljøbehandling
  • Tidsskrift
  • Aktuelt
  • Aktivitet
    • Arabic Chinese (Simplified) Dutch English French German Norwegian Russian Spanish

Forskning

Kategorier
  • Alle innlegg
  • Forskning
  • Utdanning
  • Praksis

To nye artikler; kunst og kultur under pandemien i Storbritannia og essay om kultur og helse i Danmark

Av Marthe Haugdal | 13. mai 2022
Av Marthe Haugdal | 13. mai 2022

En ny artikkel i det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH) er publisert.

Les mer »

Nordisk tidsskrift bygger nytt tverrfaglig felt

Av Les om | 05. april 2022
Av Marthe Haugdal | 5. april 2022

Les det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH) og hold deg oppdatert på hva som rører seg innen kultur og helse-feltet. Les ny artikkel om mental helse og kreativ skriving her.

Les mer »

Meld deg på nordisk nettverkskonferanse 10.-11.mai

Av Marthe Haugdal | 30. mars 2022
Av Marthe Haugdal | 30. mars 2022

Nordisk nettverk for kultur og helse inviterer til konferanse og nettverksmøte i Stockholm 10. og 11. mai 2022.

Les mer »

Kan kunsten forbedre den psykiske helsen vår etter pandemien?

Av Marthe Haugdal | 28. mars 2022
Av Marthe Haugdal | 28. mars 2022

Kan kunsten kan forbedre den psykiske helsen vår etter pandemien?

Les mer »

Utlysning: Nordic Arts &Health Conference 10.

Av Marthe Haugdal | 20. januar 2022
Av Marthe Haugdal | 20. januar 2022

Konferansen arrangeres i samarbeid med Kompetenscentrum för kultur och hälsa, Region Stockholm.

Les mer »
Fra skam til glede

Sånn kan alle kan få magiske teateropplevelser

Av Marthe Haugdal | 13. desember 2021
Av Marthe Haugdal | 13. desember 2021

Mange barn og unge føler at de ikke passer inn på teaterforestillinger. En ny teaterform […]

Les mer »

Dobbeltnummer av NJACH publisert

Av Marthe Haugdal | 24. november 2021
Av Marthe Haugdal | 24. november 2021

En ny utgave av det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH) […]

Les mer »

Nettverksmøte: Nordic Arts & Health Research Network

Av Marthe Haugdal | 30. september 2021
Av Marthe Haugdal | 30. september 2021

Nordic Arts & Health Research Network inviterer til nettverksmøte 2. og 3. november via Zoom. […]

Les mer »
spesialrådgiver Kari E. A. Lorentzen og Jorunn M. Rørvik, Psykisk helsevern og rus avdeling FOU , Ahus.

Culture, Health and Wellbeing International Conference

Av Marthe Haugdal | 28. juni 2021
Av Marthe Haugdal | 28. juni 2021

Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg deltok i planleggingen av Akuttnettverkets prosjekt «Kultur, kropp […]

Les mer »

Gjør teater tilgjengelig for flere

Av Marthe Haugdal | 26. januar 2021
Av Marthe Haugdal | 26. januar 2021

Gjør teater tilgjengelig for flere

Les mer »

02/2020 Nordic Journal of Arts, Culture and Health

Av Marthe Haugdal | 03. desember 2020
Av Marthe Haugdal | 3. desember 2020

Den tredje utgaven av det nordiske tidsskriftet Nordic Journal for Arts, Culture and Health er […]

Les mer »
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • Neste »

Webinar: Kulturens helseeffekter

Av Marthe Haugdal | 10. november 2020
Av Marthe Haugdal | 10. november 2020

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg arrangerer webinaret Kulturens helseeffekter.

Tidspunkt: 26.november kl.12.00-13.15

Webinaret tar utgangspunkt i en fersk forskningsrapport fra Helseundersøkelsen i Trøndelag der kulturdeltakelse er et tema. Noen av forskerne bak denne rapporten vil gå nærmere inn på hvilke kulturaktiviteter som er populære, hvor ofte de blir benyttet og hvilke helseeffekter man kan forvente å få av dette – individuelt og i et folkehelseperspektiv. Stig Slørdahl, direktør i Helse Midt-Norge RHF, forteller hvordan man kan bygge kulturhelse, og Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune, utdyper hvordan fylkeskommunen kan legge til rette for kulturaktivitet.

Webinaret passer for deg som jobber med folkehelse, kultur, helse- og omsorg, idrett, lærere og andre.

Program

  • Kan kulturhelse hjelpe når hverdagen utfordrer? Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF
  • Helseeffekter ved kulturdeltagelse? Hva viser HUNT4 om hvor mange som deltar i kulturaktivitet? Vegar Rangul, forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og HUNT forskningssenter, og Steinar Krokstad, professor ved HUNT forskningssenter
  • Hvorfor og hvordan legge til rette for kulturaktivitet i kommunene. Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune
  • Spørsmål fra deltakere. Spørsmål sendes inn av deltakerne under webinaret.
Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF
Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF

Vegar Rangul, forsker ved HUNT og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Vegar Rangul, forsker ved HUNT og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Steinar Krokstad, daglig leder HUNT forskningssenter, NTNU, professor og lege, fortalte om musikk i samfunnsmedisin og folkehelsearbeid. Foto: Thomas Jergel
Steinar Krokstad, daglig leder HUNT forskningssenter, NTNU.

Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune

Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune

Webinaret blir gjennomført på Zoom og innloggingslenke blir sendt til din e-postadresse i forkant av webinaret. Dette er et gratis arrangement og påmeldingen er åpnet. Meld deg på via dette skjemaet. Du trenger ikke å ha lastet ned Zoom for å delta på webinaret.

Les mer »

Kulturelle trøndere forbedrer helsa

Av Marthe Haugdal | 26. oktober 2020
Av Marthe Haugdal | 26. oktober 2020

2 av 3 trøndere besøker eller deltar i kulturlivet flere ganger i uka, og forbedrer helsa samtidig. Men variasjonen mellom kommunene er store.

Kommunene Røros, Holtålen, Tydal, Selbu, Stjørdal, Levanger, Inderøy og Høylandet ser ut til å ha de mest aktive og engasjerte innbyggerne innen kulturaktiviteter. Her oppgir over 70 prosent at de besøker eller deltar aktivt i kulturaktivitet minst to ganger i uka.

– Vi vet at kulturdeltakelse har en positiv betydning for helsa. Å ha en aktive og engasjerte innbyggere innen kulturlivet, vil kunne bidra til å bedre folkehelsa i kommunen, sier forsker Vegar Rangul ved HUNT og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Konsert, kino og teater er populært

Tallene er hentet fra en fersk rapport fra Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017-19, HUNT4. Trønderne som har deltatt i undersøkelsen oppgir konsert, kino og teater som det de bruker mest.

Hvorfor kulturdeltakelse er bra for helsa, skyldes flere ting, mener Rangul.

– Å tilhøre et fellesskap med andre, delta i og oppleve noe som er meningsfylte for dem selv, og det å bety noe for andre er nok faktorer som spiller inn. Vi vet fra tidligere HUNT-data at kulturdeltakelse, både som tilhører og som aktiv deltaker, påvirker dødelighet blant nordmenn. Kulturdeltakelse reduserer risiko for tidlig død, rett og slett. Mange opplever en økt livskvalitet ved kulturaktivitet. Det blir en god sirkel, der bedre helse og økt livskvalitet påvirker hverandre, sier Rangul.

Kunst og kultur har direkte effekt på hjernen

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i Levanger er opptatt av å formidle helseeffektene ved å bruke kultur.

– Forskning viser at sang, musikk, dans og annen kunst- og kulturaktivitet virker direkte inn på kroppens fysiologi og har effekt på hjernen. For eksempel kan det å høre på musikk, eller å synge i kor føre til økt produksjon av hormoner som serotonin og dopamin, og samtidig redusere mengden av stresshormonet kortisol i kroppen. Og det er bra for helsa, sier kommunikasjonsrådgiver Marthe Haugdal ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

- Forskning viser at sang, musikk, dans og annen kunst- og kulturaktivitet virker direkte inn på kroppens fysiologi og har effekt på hjernen.
– Forskning viser at sang, musikk, dans og annen kunst- og kulturaktivitet virker direkte inn på kroppens fysiologi og har effekt på hjernen.

Minst aktivitet ved kysten

I andre enden av skalaen skiller Leka og Åfjord seg ut. Her er det omtrent halvparten av innbyggerne som besøker eller deltar aktivt i en kulturaktivitet minst to ganger i uka.

– Kanskje har det noe med tilgjengelig å gjøre. Samtidig ser vi at flere av ytterkommunene i fylket har stor aktivitet. Det vi i alle fall kan si er at det å legge til rette for kulturaktivitet og dermed skape engasjement og aktive innbyggere vil ha en helseeffekt, sier Rangul.

Helseundersøkelsen i Trøndelag viser at i de fleste trønderske kommunene deltar kvinner i noe større grad enn menn, men det er relativt liten forskjell mellom kjønnene. Det er gjennomgående sterke forskjeller i samfunnsdeltakelse knyttet til innbyggernes utdanningsnivå, hvor høyere utdanning er forbundet med høyere grad av deltakelse. En ser litt tilsvarende fra andre studier i Europa, der kulturdeltakelse knyttet til såkalt «fin-kultur» som å gå på Opera, kunstutstilling og teater holder seg stabilt blant voksne, med høy utdanning. Blant ungdom ser vi en nedgang i kulturdeltagelse generelt. For ungdom har nok internett påvirkning, der denne typen underholdning kan påvirke den tradisjonelle kunstneriske og kulturelle aktiviteten i fritiden. Helseundersøkelsen i Trøndelag viser også at innbyggere som er yrkesaktive deltar i større grad enn personer som ikke er yrkesaktive.

Kultur er bra for helsa

En nylig publisert WHO- rapport dokumenterer at musikk, dans og kunst- og kulturaktiviteter hjelper for å håndtere mental helse hos pasienter med kreft, blant annet ved å redusere stress, angst og depresjon og forbedring av livskvalitet. Disse positive effektene på psykologiske faktorer ledsages av fysiologiske endringer, inkludert reduksjon i blodtrykk og hjertefrekvens, reduksjon i stresshormoner, økning i immunaktivitet og reduksjon i betennelse.

En studie har også vist at deltakelse i kunstterapigrupper reduserte symptomer på angst- og depresjon. En annen studie viser at sanggrupper bidrar til å bygge motstandskraft (resilience) hos de som er rammet av kreft.

Disse studiene viser kunst og kulturs muligheter til å gi avledning, glede, en følelse av kontroll og økt motstandskraft, selvrealisering og muligheter for forbedrede sosiale relasjoner.

I HUNT-rapporten er trøndernes kulturdeltakelse målt. Variasjonene i kommunene er store.
I HUNT-rapporten er trøndernes kulturdeltakelse målt. Variasjonene i kommunene er store.


Kulturdeltakelse påvirker dødelighet

Tidligere i år ble det for første gang i Norge publisert en studie som viser at kulturdeltakelse, både som tilhører og som aktiv deltager, påvirker dødelighet blant nordmenn.

Kulturaktivitetene som ble målt var delt i to kategorier: der man er tilskuer og der man er utfører. De aktivitetene som ble tatt med i undersøkelsen omfattet alt fra kunstutstillinger, konserter og film, musikk og sang til sportsarrangementer, organisasjonsarbeid og menighetsarbeid.

– Vi ser at alle kulturaktivitetene reduserer risikoen for dødelighet, med unntak av å være tilskuer på sportsarrangement. Utendørsaktiviteter reduserer risikoen for død med 30 prosent, med lik effekt hos kvinner og menn. På noen av kulturaktivitetene er det stort utslag. Aktiv deltagelse (utøvende) ser ut til å ha en lik påvirkning hos både kvinner og menn, mens kulturaktiviteter der man er tilhører reduserte risikoen for tidlig død blant menn, ifølge stipendiat Bente I. Løkken ved Nord universitet og NTNU.

Bakgrunnen for studien er data fra den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3, 2006-2008) der nordtrøndere har oppgitt deltakelse i et bredt spekter av kulturelle aktiviteter.

Bakgrunnsinformasjon:

Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017-19, HUNT4. I Nord-Trøndelag ble HUNT4 gjennomført i 2017 til 2019, hvor totalt 56 000 voksne i alderen 20 år og eldre (54 % av alle inviterte) deltok. I Sør-Trøndelag deltok 106 000 voksne i alderen 18 år og eldre (42 % av alle inviterte). I tillegg ble data fra HUNT4 70+ i Trondheim benyttet.

 

Les mer »
Programleder Karin Jegtvik, psykologspesialist i Helse Nord-Trøndelag, Jon Tormod Rækken Nordland, daglig leder for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Odd Håpnes, og lege og førsteamanuensis Håvard Skjellegrind fikk mange spørsmål å bryne seg på under Forskningsdagene-arrangementet. Foto: Helse Nord-Trøndelag

Hjernetrim på forskningskveld

Av Marthe Haugdal | 30. september 2020
Av Marthe Haugdal | 30. september 2020

Under arrangementet «Still hjerne dumme spørsmål» fikk forsker-panelet bryne seg på mange spørsmål om hjernen.

Arrangementet på Levanger bibliotek var basert på konseptet «Abels tårn», og var en del av Forskningsdagene 2020.

– Hvilken sammenheng er det mellom nedsatt hørsel og demens?

– Hvordan kan sansestimulering brukes til behandling i helsetjenesten?

– Kan personlighetsforstyrrelser «helbredes», og hvordan?

Dette var blant de mange spørsmålene som ble rettet mot ekspertpanelet: Psykologspesialist i Helse Nord-Trøndelag, Jon Tormod Rækken Nordland, lege og førsteamanuensis Håvard Skjellegrind, samt daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Odd Håpnes.

Under arrangementet fikk forskerne svare utfyllende på forhåndsinnsendte spørsmål fra publikum, før det ble åpnet for spørsmål fra salen.
Dette skapte hjernetrim blant både publikum og paneldeltakere, som sammen jobbet seg frem til felles svar basert på egne kunnskapsområder.
Arrangementet ble ledet av programleder Karin Jegtvik, og strømmet direkte på Facebook.
Programleder Karin Jegtvik, psykologspesialist i Helse Nord-Trøndelag, Jon Tormod Rækken Nordland, daglig leder for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Odd Håpnes, og lege og førsteamanuensis Håvard Skjellegrind fikk mange spørsmål å bryne seg på under Forskningsdagene-arrangementet. Foto: Helse Nord-Trøndelag
Programleder Karin Jegtvik, psykologspesialist i Helse Nord-Trøndelag, Jon Tormod Rækken Nordland, daglig leder for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Odd Håpnes, og lege og førsteamanuensis Håvard Skjellegrind fikk mange spørsmål å bryne seg på under Forskningsdagene-arrangementet. Foto: Helse Nord-Trøndelag
Les mer »
Still hjerne dumme spørsmål

Arrangement: Still hjerne dumme spørsmål

Av Marthe Haugdal | 31. august 2020
Av Marthe Haugdal | 31. august 2020

Lurer du på hvordan din egen hjerne fungerer? Gjennom et forskerpanel spesialisert på hjernen setter vi av en kveld viet til menneskets viktigste organ. Velkommen til en opplysende, kunnskapsrik og lettbeint prat – alt basert på dine spørsmål.

Still hjerne dumme spørsmål

Levanger bibliotek 23. september kl. 19.00-20.30.

Arrangementet er en del av Forskningsdagene 2020. Arrangementet er gratis, men billett må forhåndsbestilles via QR-koden nederst, ebillett.no eller i biblioteket. Arrangementet vil også strømmes via Facebook. Les mer om arrangementet her.

 

Still hjerne dumme spørsmål

Jon Tormod R. Nordland Psykologspesialist, HNT, Håvard Skjellegrind Spesialist i allmennmedisin og prosjektleder for HUNT 70+, og Odd S. Håpnes Daglig leder for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Forskerpanelet består av Jon Tormod R. Nordland, psykologspesialist, Helse Nord- Trøndelag (f.v.), Håvard Skjellegrind, spesialist i allmennmedisin og prosjektleder for HUNT 70+, og Odd S. Håpnes, daglig leder for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

 

Hjernen er tema for Forskningsdagene 2020

De siste årene har vi fått mye ny kunnskap om hjernen. Likevel er hjernen fortsatt det organet vi vet minst om. I 2020 settes hjernen på dagsorden under Forskningsdagene. 

Forskningsdagene er en forskningsfestival som går av stabelen i slutten av september hvert år. I år er datoene 16.—27. september. Festivalen foregår over hele Norge, og hundrevis av forskere møter barn og voksne og forteller om hva de gjør. I fjor deltok 80 000 mennesker på over 400 arrangementer over hele landet.

Hjernen styrer vår hverdag. Det handler om følelser og relasjoner, logikk og læring, hvordan vi fungerer og reagerer, tanker og drømmer.  Hjernen slutter ikke i nakken. Den styrer kroppen vår, og omfatter dermed både nevrologi og psykiatri, både fysiske og psykiske helse, skriver Forskningsdagene på sin hjemmeside.

–Hjernen vår er en komplisert struktur, som består av milliarder av nerveceller. I samspillet mellom disse oppstår det som er menneskelig. Selv om vi vet mye, trenger vi mer kunnskap om den friske hjernen for å kunne forebygge og behandle sykdommer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen. – Under Forskningsdagene inviterer vi hele landet til dialog om mange av disse spørsmålene.

Les mer »

”The Cultural Brain Initiative”

Av Marthe Haugdal | 29. juni 2020
Av Marthe Haugdal | 29. juni 2020

”The Cultural Brain Initiative” er en satsning ved Karolinska Institutet for å løfte og presenter internasjonal forskning om relasjonen mellom kultur og helse.

Prosjektleder er professor emeritus Gunnar Bjursell.

 

Les mer »

01/2020 Nordic Journal of Arts, Culture and Health

Av Marthe Haugdal | 29. juni 2020
Av Marthe Haugdal | 29. juni 2020

Ny utgave av det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health er publisert.

Tidsskriftet har som formål å bidra til spredning av forskning, kunnskap og praksiserfaringer, og er en viktig arena for publisering og debatt i det tverrfaglige fagfeltet for kunst og kultur innen fysisk og psykisk helse, sosial inkludering og helse- og omsorgsarbeid. Nordic Journal of Arts, Culture and Health er et åpent tilgjengelig (open access) tidsskrift.

Tema i denne utgaven er blant annet:

  • Arts & Health in the Time of Corona av Anita Jensen og Wenche Torrissen
  • The art of yoik in care: Sami caregivers’ experiences in dementia care in Northern Norway av Soile Hämäläinen, Frauke Musial, Ola Graff, Henrik Schirmer, Anita Salamonsen og Grete Mehus
  • Kunsten å ta kunsten på alvor: Personer med demens på kunstmuseet av Eli Lea, Christine Hansen og Oddgeir Synnes

Den aller første utgaven av tidsskriftet kom i 2019. Den kan du lese her.

– En milepæl i forskningsformidling om temaet

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er medeier i Nordic Journal of Arts, Culture and Health.

– Dette er en milepæl i formidling av nordisk kultur- og helseforskning, og gir oss en felles, tverrfaglig plattform som tidligere ikke har eksistert. Dette kan bidra til å styrke og fremme forskningen som gjøres på feltet, styrke allianser og bygge broer mellom de nordiske fagmiljøene, sier Odd Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

– Å få et eget tidsskrift om fagfeltet kultur og helse vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget og betydningen av kunst og kultur i helse og omsorg. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er stolte over å kunne samarbeide med de andre nordiske partnerne om dette prosjektet, sier Håpnes.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er medeier i Nordic Journal of Arts, Culture and Health. Her er daglig leder, Odd Håpnes.
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er medeier i Nordic Journal of Arts, Culture and Health. Her er daglig leder, Odd Håpnes.

En vid definisjon av kultur og helse

Tidsskriftet skal styrke kunst-, kultur- og helsefeltet i de nordiske landene, bidra til økt kunnskap på feltet i et nordisk perspektiv, dokumentere pågående prosjekter for å sikre at verdifull kunnskap blir bevart og delt og gi politikere i de nordiske landene et forskningsgrunnlag til bruk i politikkutvikling. Tidsskriftet praktiserer en vid definisjon av kultur og av begrepet helse, noe som inkluderer fysisk, psykisk, kulturell, eksistensiell, emosjonell, åndelig, arbeidslivsrelatert, sosial og samfunnsorientert helse.

Nordic Journal of Arts, Culture and Health utgis av Universitetsforlaget på vegne av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Høgskulen i Volda, Primärvården Skåne, Aalborg universitet, Kungl. Musikhögskolan i Stockholm og Turku University of Applied Sciences (TUAS).

Det er mest forskning og praksis fra de nordiske landene, men bidrag fra hele verden ønskes velkommen.

Tidsskriftets målgrupper er forskere og studenter ved akademiske institusjoner, profesjonsutøvere som arbeider med kunstens og kulturens rolle på helserelaterte områder, samt offentlig forvaltning, media og allmennheten.

Artiklene blir utgitt på dansk, engelsk, norsk og svensk. Nordic Journal of Arts, Culture and Health blir gratis å lese på Idunn.no.

To utgivelser av tidsskriftet er planlagt i 2020.

Les mer »
Illustrasjonsbilde

Kulturdeltakelse reduserer risiko for tidlig død

Av Marthe Haugdal | 20. april 2020
Av Marthe Haugdal | 20. april 2020

For første gang i Norge er det publisert en studie som viser at kulturdeltagelse, både som tilhører og som aktiv deltager, påvirker dødelighet blant nordmenn.

Studien er publisert i Journal of Epidemiology & Community Health. Bakgrunnen for studien er data fra den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3, 2006-2008) der nordtrøndere har oppgitt deltakelse i et bredt spekter av kulturelle aktiviteter.

Denne informasjonen er satt i sammenheng med dødelighet over en åtteårsperiode. Hver kulturaktivitet ble sett opp mot risiko for dødelighet, i tillegg til betydningen av mengde på ulike aktiviteter og hvor ofte man deltok målt ved ukentlig frekvens.

Mange typer kulturaktiviteter

Kulturaktivitetene som ble målt var delt i to kategorier: der man er tilskuer og der man er utfører.

De aktivitetene som ble tatt med i undersøkelsen omfattet alt fra kunstutstillinger, konserter og film, musikk og sang til sportsarrangementer, organisasjonsarbeid og menighetsarbeid.

– Vi ser at alle kulturaktivitetene reduserer risikoen for dødelighet, med unntak av å være tilskuer på sportsarrangement. Utendørsaktiviteter reduserer risikoen for død med 30 prosent, med lik effekt hos kvinner og menn. På noen av kulturaktivitetene er det stort utslag.

– Faktisk ser vi at risikoen for tidlig død nærmest ble halvert hos kvinner som deltok i menighetsarbeid, sammenlignet med kvinner som ikke deltok i denne typen arbeid, sier stipendiat Bente I. Løkken ved Nord universitet og NTNU.

Aktiv deltagelse (utøvende) ser ut til å ha en lik påvirkning hos både kvinner og menn, mens kulturaktiviteter der man er tilhører reduserte risikoen for tidlig død blant menn.

Å tilrettelegge for mer kulturaktivitet er viktig. Studien viser at kulturaktivitet reduserer risiko for tidlig død. (Illustrasjonsfoto)
Å tilrettelegge for mer kulturaktivitet er viktig. Studien viser at kulturaktivitet reduserer risiko for tidlig død. (Illustrasjonsfoto)

Små mengder kulturaktivitet reduserer også risiko for tidlig død

Studien viser at det ikke nødvendigvis er slik at man må delta så ofte for at det har en effekt på dødelighet. De som oppga at de deltok på inntil én utøvende aktivitet i uka reduserte risikoen for tidlig død med 30 prosent. Dersom frekvensen økte til mellom to til maks fem ganger per uke, ble risikoen redusert med 36 prosent.

De som oppga at de deltok på inntil én aktivitet reduserte risikoen for tidlig død med 28 prosent. De som deltok på mer enn to aktiviteter hadde også en betydelig reduksjon i risiko for tidlig død. For de som deltok i tre til fem aktiviteter ble risikoen redusert med hele 44 prosent, sammenlignet med de som ikke deltok. Dette gjelder både kvinner og menn.

– Å tilrettelegge for at folk deltar i kulturaktiviteter vil derfor være med på å redusere risikoen for tidlig død i befolkningen og vil i så måte være et viktig tiltak for folkehelsa, sier Løkken.

Musikk er en nøkkel til å forstå hjernen. Illustrasjonsbilde
Kulturaktiviteter som musikk og sang påvirker helsa, viser ny forskning. Illustrasjonsbilde fra Kveldskoret i Levanger.

Førsteforfatter på artikkelen er Bente I. Løkken, doktorgradsstipendiat ved NTNU og Nord universitet. Medforfattere er Vegar Rangul og Steinar Krokstad, styreleder og nestleder i styret for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Erik R. Sund (HUNT forskningssenter og Nord universitet) og Dafna Merom ved Western Sydney University er også medforfattere.

- Vi ser at alle kulturaktivitetene reduserer risikoen for dødelighet, med unntak av å være tilskuer på sportsarrangement, sier stipendiat Bente I. Løkken ved NTNU og Nord universitet.
– Vi ser at alle kulturaktivitetene reduserer risikoen for dødelighet, med unntak av å være tilskuer på sportsarrangement, sier stipendiat Bente I. Løkken ved NTNU og Nord universitet.
Les mer »

Nordisk kultur- og helsenettverk samles i Levanger

Av Marthe Haugdal | 20. desember 2019
Av Marthe Haugdal | 20. desember 2019

Nordic Arts and Health Research Network arrangerer nettverksmøte 21. april 2020. Denne gangen er det Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg som arrangerer møtet i Levanger.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til å delta på en spennende dag med presentasjoner, workshops og nettverksmuligheter sammen med dine nordiske kunst- og helsekolleger og håper å se så mange av dere der som mulig. Nettverksmøtet er gratis for nettverksmedlemmene.

Call for papers: Nordic Arts and Health Research Network meeting

Hvis du ikke er medlem av Nordic Arts & Health Research Network ennå, kan du registrere deg her.

Hold av datoen! Informasjon om påmelding og program kommer her

 

Bilde fra en tidligere nettverkssamling i Malmø, Sverige.
Les mer »

Nordisk tidsskrift om kultur og helse publisert

Av Marthe Haugdal | 18. november 2019
Av Marthe Haugdal | 18. november 2019

Første utgave av det nye nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health er publisert. Tidsskriftet har som formål å bidra til spredning av forskning, kunnskap og praksiserfaringer, og er en viktig arena for publisering og debatt i det tverrfaglige fagfeltet for kunst og kultur innen fysisk og psykisk helse, sosial inkludering og helse- og omsorgsarbeid. Nordic Journal of Arts, Culture and Health er et åpent tilgjengelig (open access) tidsskrift.

Tidsskriftet ble publisert 18.november 2019.

 

– En milepæl i forskningsformidling om temaet

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er medeier i  Nordic Journal of Arts, Culture and Health.

– Dette er en milepæl i formidling av nordisk kultur- og helseforskning, og gir oss en felles, tverrfaglig plattform som tidligere ikke har eksistert. Dette kan bidra til å styrke og fremme forskningen som gjøres på feltet, styrke allianser og bygge broer mellom de nordiske fagmiljøene, sier Odd Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

– Å få et eget tidsskrift om fagfeltet kultur og helse vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget og betydningen av kunst og kultur i helse og omsorg.  Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er stolte over å kunne samarbeide med de andre nordiske partnerne om dette prosjektet, sier Håpnes.

Odd Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

En vid definisjon av kultur og helse

Tidsskriftet skal styrke kunst-, kultur- og helsefeltet i de nordiske landene, bidra til økt kunnskap på feltet i et nordisk perspektiv, dokumentere pågående prosjekter for å sikre at verdifull kunnskap blir bevart og delt og gi politikere i de nordiske landene et forskningsgrunnlag til bruk i politikkutvikling. Tidsskriftet praktiserer en vid definisjon av kultur og av begrepet helse, noe som inkluderer fysisk, psykisk, kulturell, eksistensiell, emosjonell, åndelig, arbeidslivsrelatert, sosial og samfunnsorientert helse.

Nordic Journal of Arts, Culture and Health utgis av Universitetsforlaget på vegne av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Høgskulen i Volda, Primärvården Skåne, Aalborg universitet, Kungl. Musikhögskolan i Stockholm og Turku University of Applied Sciences (TUAS).

Det er mest forskning og praksis fra de nordiske landene, men bidrag fra hele verden ønskes velkommen.

Tidsskriftets målgrupper er forskere og studenter ved akademiske institusjoner, profesjonsutøvere som arbeider med kunstens og kulturens rolle på helserelaterte områder, samt offentlig forvaltning, media og allmennheten.

Artiklene blir utgitt på dansk, engelsk, norsk og svensk. Nordic Journal of Arts, Culture and Health blir gratis å lese på Idunn.no.

To utgivelser av tidsskriftet er planlagt i 2020.

 

Les mer »
WHO-rapport lansering Helsingfors, Finland

WHO-rapport: Kultur som helsefremmende og forebyggende tiltak

Av Marthe Haugdal | 11. november 2019
Av Marthe Haugdal | 11. november 2019

I dag ble den første WHO-rapporten om kunnskapsgrunnlaget for kunst, kultur og helse lansert under et møte i regi av WHO Europe i Helsingfors, Finland.

Rapporten refererer til over 900 publikasjoner, inkludert 200 oversiktsartikler som dekker over 3000 studier. Dette er den hittil mest omfattende kunnskapsoppsummeringen av kultur og helse.

– Kulturens evne til å fremme god helse

Rapporten finner bevis på kulturens evne til å fremme god helse og forebygging av en rekke mentale og fysiske helsetilstander, samt behandling eller håndtering av akutte og kroniske tilstander som oppstår i hele livsløpet. Kunst og kultur kan være kostnadseffektive løsninger siden de ofte kan benytte seg av eksisterende eiendeler eller ressurser, selv om mer forskning er nødvendig innen helseøkonomien på dette feltet.

Rapporten finner også at kultur kan bidra til å tilby multisektoriell, helhetlig og integrert menneskesentrert omsorg, og takle komplekse utfordringer som det ikke er noen aktuelle helse- omsorgsløsninger for. Som sådan kan kultur hjelpe landene til å nå de integrerte målene for viktige globale mål, for eksempel 2030 Agenda for bærekraftig utvikling og det trettende WHOs generelle arbeidsprogram, 2019–2023, som tar sikte på å øke menneskelig kapital, redusere ulikhet og fremme multisektoriale handlinger for helse og velvære.

Se rapporten her

WHO-rapport lansering Helsingfors, Finland
Paneldebatt med representanter fra Sverige, Storbritannia, Finland og Norge. Vegar Rangul fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg deltok for Norge (i midten).

Paneldiskusjon

Lanseringen foregikk i Terrace Foyer i Helsinki Music Center, Helsingfors, Finland. Møtet ble innledet av kunnskaps- og kulturminister Hanna Koskinen. Videre presenterte Daisy Fancourt, som er hovedforfatter for rapporten, hovedfunnene i rapporten.

Lanseringen ble avsluttet med en 2 timers paneldiskusjon, der panelet besto av

  • Daisy Fancourt, Associate Professor of Psychobiology & Epidemiology, Department of Behavioural Science & Health, University College London, United Kingdom
  • Taru Koivisto, Director, Department of Wellbeing and Services, Ministry of Social Affairs and Health, Finland
  • Vegar Rangul, Researcher, Norwegian Resource Centre for Arts and Health, Health and Care, and Postdoctoral Fellow, HUNT Research Centre, Norwegian University of Science and Technology, Norway
  • Annika Söderlund, Senior Advisor, Department for Culture & Resources, Nordic Council of Ministers, Sweden
  • Anna Starbrink, County Council Healthcare Commissioner, Culture and Innovation, Stockholm County Council, Sweden
Les mer »
  • « Forrige
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • Neste »
helse-nordtrondelag
ntnu
hint
levanger
Stående_farge (1)

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Kontakt

Besøksadresse:
Nord universitet, Campus Røstad,
7600 Levanger

Postadresse:
Nord universitet, Høgskoleveien 27,
7600 Levanger.

E-post: post@kulturoghelse.no

Kompetansesenteret

Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg bidrar til at det utvikles og benyttes kulturelle virkemidler i helsesektoren.

Kompetansesenteret skal gjennom forskning, utdanning og praksis være en ressurs som kommuner, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner, helseforetak, og andre interesserte kan spille på.

Senteret er forankret i Meld St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, og er lagt inn i Meld.St.15 (2017-2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre.

Følg oss på Facebook

Meld deg på nyhetsbrev

Bygget på WordPress av Smart Media AS