To nye artikler; kunst og kultur under pandemien i Storbritannia og essay om kultur og helse i Danmark
En ny artikkel i det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH) er publisert.
Les mer »Nordisk tidsskrift bygger nytt tverrfaglig felt
Les det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH) og hold deg oppdatert på hva som rører seg innen kultur og helse-feltet. Les ny artikkel om mental helse og kreativ skriving her.
Les mer »Meld deg på nordisk nettverkskonferanse 10.-11.mai
Nordisk nettverk for kultur og helse inviterer til konferanse og nettverksmøte i Stockholm 10. og 11. mai 2022.
Les mer »Kan kunsten forbedre den psykiske helsen vår etter pandemien?
Kan kunsten kan forbedre den psykiske helsen vår etter pandemien?
Les mer »Utlysning: Nordic Arts &Health Conference 10.
Konferansen arrangeres i samarbeid med Kompetenscentrum för kultur och hälsa, Region Stockholm.
Les mer »Sånn kan alle kan få magiske teateropplevelser
Mange barn og unge føler at de ikke passer inn på teaterforestillinger. En ny teaterform […]
Les mer »Dobbeltnummer av NJACH publisert
En ny utgave av det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health (NJACH) […]
Les mer »Nettverksmøte: Nordic Arts & Health Research Network
Nordic Arts & Health Research Network inviterer til nettverksmøte 2. og 3. november via Zoom. […]
Les mer »Culture, Health and Wellbeing International Conference
Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg deltok i planleggingen av Akuttnettverkets prosjekt «Kultur, kropp […]
Les mer »Gjør teater tilgjengelig for flere
Gjør teater tilgjengelig for flere
Les mer »02/2020 Nordic Journal of Arts, Culture and Health
Den tredje utgaven av det nordiske tidsskriftet Nordic Journal for Arts, Culture and Health er […]
Les mer »Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg arrangerer webinaret Kulturens helseeffekter.
Tidspunkt: 26.november kl.12.00-13.15
Webinaret tar utgangspunkt i en fersk forskningsrapport fra Helseundersøkelsen i Trøndelag der kulturdeltakelse er et tema. Noen av forskerne bak denne rapporten vil gå nærmere inn på hvilke kulturaktiviteter som er populære, hvor ofte de blir benyttet og hvilke helseeffekter man kan forvente å få av dette – individuelt og i et folkehelseperspektiv. Stig Slørdahl, direktør i Helse Midt-Norge RHF, forteller hvordan man kan bygge kulturhelse, og Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune, utdyper hvordan fylkeskommunen kan legge til rette for kulturaktivitet.
Webinaret passer for deg som jobber med folkehelse, kultur, helse- og omsorg, idrett, lærere og andre.
Program
- Kan kulturhelse hjelpe når hverdagen utfordrer? Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF
- Helseeffekter ved kulturdeltagelse? Hva viser HUNT4 om hvor mange som deltar i kulturaktivitet? Vegar Rangul, forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og HUNT forskningssenter, og Steinar Krokstad, professor ved HUNT forskningssenter
- Hvorfor og hvordan legge til rette for kulturaktivitet i kommunene. Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune
- Spørsmål fra deltakere. Spørsmål sendes inn av deltakerne under webinaret.

Vegar Rangul, forsker ved HUNT og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune
Webinaret blir gjennomført på Zoom og innloggingslenke blir sendt til din e-postadresse i forkant av webinaret. Dette er et gratis arrangement og påmeldingen er åpnet. Meld deg på via dette skjemaet. Du trenger ikke å ha lastet ned Zoom for å delta på webinaret.
2 av 3 trøndere besøker eller deltar i kulturlivet flere ganger i uka, og forbedrer helsa samtidig. Men variasjonen mellom kommunene er store.
Kommunene Røros, Holtålen, Tydal, Selbu, Stjørdal, Levanger, Inderøy og Høylandet ser ut til å ha de mest aktive og engasjerte innbyggerne innen kulturaktiviteter. Her oppgir over 70 prosent at de besøker eller deltar aktivt i kulturaktivitet minst to ganger i uka.
– Vi vet at kulturdeltakelse har en positiv betydning for helsa. Å ha en aktive og engasjerte innbyggere innen kulturlivet, vil kunne bidra til å bedre folkehelsa i kommunen, sier forsker Vegar Rangul ved HUNT og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Konsert, kino og teater er populært
Tallene er hentet fra en fersk rapport fra Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017-19, HUNT4. Trønderne som har deltatt i undersøkelsen oppgir konsert, kino og teater som det de bruker mest.
Hvorfor kulturdeltakelse er bra for helsa, skyldes flere ting, mener Rangul.
– Å tilhøre et fellesskap med andre, delta i og oppleve noe som er meningsfylte for dem selv, og det å bety noe for andre er nok faktorer som spiller inn. Vi vet fra tidligere HUNT-data at kulturdeltakelse, både som tilhører og som aktiv deltaker, påvirker dødelighet blant nordmenn. Kulturdeltakelse reduserer risiko for tidlig død, rett og slett. Mange opplever en økt livskvalitet ved kulturaktivitet. Det blir en god sirkel, der bedre helse og økt livskvalitet påvirker hverandre, sier Rangul.
Kunst og kultur har direkte effekt på hjernen
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i Levanger er opptatt av å formidle helseeffektene ved å bruke kultur.
– Forskning viser at sang, musikk, dans og annen kunst- og kulturaktivitet virker direkte inn på kroppens fysiologi og har effekt på hjernen. For eksempel kan det å høre på musikk, eller å synge i kor føre til økt produksjon av hormoner som serotonin og dopamin, og samtidig redusere mengden av stresshormonet kortisol i kroppen. Og det er bra for helsa, sier kommunikasjonsrådgiver Marthe Haugdal ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Minst aktivitet ved kysten
I andre enden av skalaen skiller Leka og Åfjord seg ut. Her er det omtrent halvparten av innbyggerne som besøker eller deltar aktivt i en kulturaktivitet minst to ganger i uka.
– Kanskje har det noe med tilgjengelig å gjøre. Samtidig ser vi at flere av ytterkommunene i fylket har stor aktivitet. Det vi i alle fall kan si er at det å legge til rette for kulturaktivitet og dermed skape engasjement og aktive innbyggere vil ha en helseeffekt, sier Rangul.
Helseundersøkelsen i Trøndelag viser at i de fleste trønderske kommunene deltar kvinner i noe større grad enn menn, men det er relativt liten forskjell mellom kjønnene. Det er gjennomgående sterke forskjeller i samfunnsdeltakelse knyttet til innbyggernes utdanningsnivå, hvor høyere utdanning er forbundet med høyere grad av deltakelse. En ser litt tilsvarende fra andre studier i Europa, der kulturdeltakelse knyttet til såkalt «fin-kultur» som å gå på Opera, kunstutstilling og teater holder seg stabilt blant voksne, med høy utdanning. Blant ungdom ser vi en nedgang i kulturdeltagelse generelt. For ungdom har nok internett påvirkning, der denne typen underholdning kan påvirke den tradisjonelle kunstneriske og kulturelle aktiviteten i fritiden. Helseundersøkelsen i Trøndelag viser også at innbyggere som er yrkesaktive deltar i større grad enn personer som ikke er yrkesaktive.
Kultur er bra for helsa
En nylig publisert WHO- rapport dokumenterer at musikk, dans og kunst- og kulturaktiviteter hjelper for å håndtere mental helse hos pasienter med kreft, blant annet ved å redusere stress, angst og depresjon og forbedring av livskvalitet. Disse positive effektene på psykologiske faktorer ledsages av fysiologiske endringer, inkludert reduksjon i blodtrykk og hjertefrekvens, reduksjon i stresshormoner, økning i immunaktivitet og reduksjon i betennelse.
En studie har også vist at deltakelse i kunstterapigrupper reduserte symptomer på angst- og depresjon. En annen studie viser at sanggrupper bidrar til å bygge motstandskraft (resilience) hos de som er rammet av kreft.
Disse studiene viser kunst og kulturs muligheter til å gi avledning, glede, en følelse av kontroll og økt motstandskraft, selvrealisering og muligheter for forbedrede sosiale relasjoner.

Kulturdeltakelse påvirker dødelighet
Kulturaktivitetene som ble målt var delt i to kategorier: der man er tilskuer og der man er utfører. De aktivitetene som ble tatt med i undersøkelsen omfattet alt fra kunstutstillinger, konserter og film, musikk og sang til sportsarrangementer, organisasjonsarbeid og menighetsarbeid.
– Vi ser at alle kulturaktivitetene reduserer risikoen for dødelighet, med unntak av å være tilskuer på sportsarrangement. Utendørsaktiviteter reduserer risikoen for død med 30 prosent, med lik effekt hos kvinner og menn. På noen av kulturaktivitetene er det stort utslag. Aktiv deltagelse (utøvende) ser ut til å ha en lik påvirkning hos både kvinner og menn, mens kulturaktiviteter der man er tilhører reduserte risikoen for tidlig død blant menn, ifølge stipendiat Bente I. Løkken ved Nord universitet og NTNU.
Bakgrunnen for studien er data fra den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3, 2006-2008) der nordtrøndere har oppgitt deltakelse i et bredt spekter av kulturelle aktiviteter.
Bakgrunnsinformasjon:
Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017-19, HUNT4. I Nord-Trøndelag ble HUNT4 gjennomført i 2017 til 2019, hvor totalt 56 000 voksne i alderen 20 år og eldre (54 % av alle inviterte) deltok. I Sør-Trøndelag deltok 106 000 voksne i alderen 18 år og eldre (42 % av alle inviterte). I tillegg ble data fra HUNT4 70+ i Trondheim benyttet.
Les mer »
Under arrangementet «Still hjerne dumme spørsmål» fikk forsker-panelet bryne seg på mange spørsmål om hjernen.
Arrangementet på Levanger bibliotek var basert på konseptet «Abels tårn», og var en del av Forskningsdagene 2020.
– Hvilken sammenheng er det mellom nedsatt hørsel og demens?
– Hvordan kan sansestimulering brukes til behandling i helsetjenesten?
– Kan personlighetsforstyrrelser «helbredes», og hvordan?
Dette var blant de mange spørsmålene som ble rettet mot ekspertpanelet: Psykologspesialist i Helse Nord-Trøndelag, Jon Tormod Rækken Nordland, lege og førsteamanuensis Håvard Skjellegrind, samt daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Odd Håpnes.

Lurer du på hvordan din egen hjerne fungerer? Gjennom et forskerpanel spesialisert på hjernen setter vi av en kveld viet til menneskets viktigste organ. Velkommen til en opplysende, kunnskapsrik og lettbeint prat – alt basert på dine spørsmål.
Still hjerne dumme spørsmål
Levanger bibliotek 23. september kl. 19.00-20.30.
Arrangementet er en del av Forskningsdagene 2020. Arrangementet er gratis, men billett må forhåndsbestilles via QR-koden nederst, ebillett.no eller i biblioteket. Arrangementet vil også strømmes via Facebook. Les mer om arrangementet her.

Hjernen er tema for Forskningsdagene 2020
De siste årene har vi fått mye ny kunnskap om hjernen. Likevel er hjernen fortsatt det organet vi vet minst om. I 2020 settes hjernen på dagsorden under Forskningsdagene.
Forskningsdagene er en forskningsfestival som går av stabelen i slutten av september hvert år. I år er datoene 16.—27. september. Festivalen foregår over hele Norge, og hundrevis av forskere møter barn og voksne og forteller om hva de gjør. I fjor deltok 80 000 mennesker på over 400 arrangementer over hele landet.
Hjernen styrer vår hverdag. Det handler om følelser og relasjoner, logikk og læring, hvordan vi fungerer og reagerer, tanker og drømmer. Hjernen slutter ikke i nakken. Den styrer kroppen vår, og omfatter dermed både nevrologi og psykiatri, både fysiske og psykiske helse, skriver Forskningsdagene på sin hjemmeside.
–Hjernen vår er en komplisert struktur, som består av milliarder av nerveceller. I samspillet mellom disse oppstår det som er menneskelig. Selv om vi vet mye, trenger vi mer kunnskap om den friske hjernen for å kunne forebygge og behandle sykdommer, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen. – Under Forskningsdagene inviterer vi hele landet til dialog om mange av disse spørsmålene.
Les mer »”The Cultural Brain Initiative” er en satsning ved Karolinska Institutet for å løfte og presenter internasjonal forskning om relasjonen mellom kultur og helse.
Prosjektleder er professor emeritus Gunnar Bjursell.
Les mer »
Ny utgave av det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health er publisert.
Tidsskriftet har som formål å bidra til spredning av forskning, kunnskap og praksiserfaringer, og er en viktig arena for publisering og debatt i det tverrfaglige fagfeltet for kunst og kultur innen fysisk og psykisk helse, sosial inkludering og helse- og omsorgsarbeid. Nordic Journal of Arts, Culture and Health er et åpent tilgjengelig (open access) tidsskrift.
Tema i denne utgaven er blant annet:
- Arts & Health in the Time of Corona av Anita Jensen og Wenche Torrissen
- The art of yoik in care: Sami caregivers’ experiences in dementia care in Northern Norway av Soile Hämäläinen, Frauke Musial, Ola Graff, Henrik Schirmer, Anita Salamonsen og Grete Mehus
- Kunsten å ta kunsten på alvor: Personer med demens på kunstmuseet av Eli Lea, Christine Hansen og Oddgeir Synnes
Den aller første utgaven av tidsskriftet kom i 2019. Den kan du lese her.
– En milepæl i forskningsformidling om temaet
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er medeier i Nordic Journal of Arts, Culture and Health.
– Dette er en milepæl i formidling av nordisk kultur- og helseforskning, og gir oss en felles, tverrfaglig plattform som tidligere ikke har eksistert. Dette kan bidra til å styrke og fremme forskningen som gjøres på feltet, styrke allianser og bygge broer mellom de nordiske fagmiljøene, sier Odd Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
– Å få et eget tidsskrift om fagfeltet kultur og helse vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget og betydningen av kunst og kultur i helse og omsorg. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er stolte over å kunne samarbeide med de andre nordiske partnerne om dette prosjektet, sier Håpnes.

En vid definisjon av kultur og helse
Tidsskriftet skal styrke kunst-, kultur- og helsefeltet i de nordiske landene, bidra til økt kunnskap på feltet i et nordisk perspektiv, dokumentere pågående prosjekter for å sikre at verdifull kunnskap blir bevart og delt og gi politikere i de nordiske landene et forskningsgrunnlag til bruk i politikkutvikling. Tidsskriftet praktiserer en vid definisjon av kultur og av begrepet helse, noe som inkluderer fysisk, psykisk, kulturell, eksistensiell, emosjonell, åndelig, arbeidslivsrelatert, sosial og samfunnsorientert helse.
Nordic Journal of Arts, Culture and Health utgis av Universitetsforlaget på vegne av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Høgskulen i Volda, Primärvården Skåne, Aalborg universitet, Kungl. Musikhögskolan i Stockholm og Turku University of Applied Sciences (TUAS).
Det er mest forskning og praksis fra de nordiske landene, men bidrag fra hele verden ønskes velkommen.
Tidsskriftets målgrupper er forskere og studenter ved akademiske institusjoner, profesjonsutøvere som arbeider med kunstens og kulturens rolle på helserelaterte områder, samt offentlig forvaltning, media og allmennheten.
Artiklene blir utgitt på dansk, engelsk, norsk og svensk. Nordic Journal of Arts, Culture and Health blir gratis å lese på Idunn.no.
To utgivelser av tidsskriftet er planlagt i 2020.
Les mer »For første gang i Norge er det publisert en studie som viser at kulturdeltagelse, både som tilhører og som aktiv deltager, påvirker dødelighet blant nordmenn.
Studien er publisert i Journal of Epidemiology & Community Health. Bakgrunnen for studien er data fra den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3, 2006-2008) der nordtrøndere har oppgitt deltakelse i et bredt spekter av kulturelle aktiviteter.
Denne informasjonen er satt i sammenheng med dødelighet over en åtteårsperiode. Hver kulturaktivitet ble sett opp mot risiko for dødelighet, i tillegg til betydningen av mengde på ulike aktiviteter og hvor ofte man deltok målt ved ukentlig frekvens.
Mange typer kulturaktiviteter
Kulturaktivitetene som ble målt var delt i to kategorier: der man er tilskuer og der man er utfører.
De aktivitetene som ble tatt med i undersøkelsen omfattet alt fra kunstutstillinger, konserter og film, musikk og sang til sportsarrangementer, organisasjonsarbeid og menighetsarbeid.
– Vi ser at alle kulturaktivitetene reduserer risikoen for dødelighet, med unntak av å være tilskuer på sportsarrangement. Utendørsaktiviteter reduserer risikoen for død med 30 prosent, med lik effekt hos kvinner og menn. På noen av kulturaktivitetene er det stort utslag.
– Faktisk ser vi at risikoen for tidlig død nærmest ble halvert hos kvinner som deltok i menighetsarbeid, sammenlignet med kvinner som ikke deltok i denne typen arbeid, sier stipendiat Bente I. Løkken ved Nord universitet og NTNU.
Aktiv deltagelse (utøvende) ser ut til å ha en lik påvirkning hos både kvinner og menn, mens kulturaktiviteter der man er tilhører reduserte risikoen for tidlig død blant menn.

Små mengder kulturaktivitet reduserer også risiko for tidlig død
Studien viser at det ikke nødvendigvis er slik at man må delta så ofte for at det har en effekt på dødelighet. De som oppga at de deltok på inntil én utøvende aktivitet i uka reduserte risikoen for tidlig død med 30 prosent. Dersom frekvensen økte til mellom to til maks fem ganger per uke, ble risikoen redusert med 36 prosent.
De som oppga at de deltok på inntil én aktivitet reduserte risikoen for tidlig død med 28 prosent. De som deltok på mer enn to aktiviteter hadde også en betydelig reduksjon i risiko for tidlig død. For de som deltok i tre til fem aktiviteter ble risikoen redusert med hele 44 prosent, sammenlignet med de som ikke deltok. Dette gjelder både kvinner og menn.
– Å tilrettelegge for at folk deltar i kulturaktiviteter vil derfor være med på å redusere risikoen for tidlig død i befolkningen og vil i så måte være et viktig tiltak for folkehelsa, sier Løkken.

Førsteforfatter på artikkelen er Bente I. Løkken, doktorgradsstipendiat ved NTNU og Nord universitet. Medforfattere er Vegar Rangul og Steinar Krokstad, styreleder og nestleder i styret for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Erik R. Sund (HUNT forskningssenter og Nord universitet) og Dafna Merom ved Western Sydney University er også medforfattere.

Nordic Arts and Health Research Network arrangerer nettverksmøte 21. april 2020. Denne gangen er det Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg som arrangerer møtet i Levanger.
Vi ønsker deg hjertelig velkommen til å delta på en spennende dag med presentasjoner, workshops og nettverksmuligheter sammen med dine nordiske kunst- og helsekolleger og håper å se så mange av dere der som mulig. Nettverksmøtet er gratis for nettverksmedlemmene.
Call for papers: Nordic Arts and Health Research Network meeting
Hvis du ikke er medlem av Nordic Arts & Health Research Network ennå, kan du registrere deg her.
Hold av datoen! Informasjon om påmelding og program kommer her

Første utgave av det nye nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health er publisert. Tidsskriftet har som formål å bidra til spredning av forskning, kunnskap og praksiserfaringer, og er en viktig arena for publisering og debatt i det tverrfaglige fagfeltet for kunst og kultur innen fysisk og psykisk helse, sosial inkludering og helse- og omsorgsarbeid. Nordic Journal of Arts, Culture and Health er et åpent tilgjengelig (open access) tidsskrift.

– En milepæl i forskningsformidling om temaet
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er medeier i Nordic Journal of Arts, Culture and Health.
– Dette er en milepæl i formidling av nordisk kultur- og helseforskning, og gir oss en felles, tverrfaglig plattform som tidligere ikke har eksistert. Dette kan bidra til å styrke og fremme forskningen som gjøres på feltet, styrke allianser og bygge broer mellom de nordiske fagmiljøene, sier Odd Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
– Å få et eget tidsskrift om fagfeltet kultur og helse vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget og betydningen av kunst og kultur i helse og omsorg. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er stolte over å kunne samarbeide med de andre nordiske partnerne om dette prosjektet, sier Håpnes.

En vid definisjon av kultur og helse
Tidsskriftet skal styrke kunst-, kultur- og helsefeltet i de nordiske landene, bidra til økt kunnskap på feltet i et nordisk perspektiv, dokumentere pågående prosjekter for å sikre at verdifull kunnskap blir bevart og delt og gi politikere i de nordiske landene et forskningsgrunnlag til bruk i politikkutvikling. Tidsskriftet praktiserer en vid definisjon av kultur og av begrepet helse, noe som inkluderer fysisk, psykisk, kulturell, eksistensiell, emosjonell, åndelig, arbeidslivsrelatert, sosial og samfunnsorientert helse.
Nordic Journal of Arts, Culture and Health utgis av Universitetsforlaget på vegne av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Høgskulen i Volda, Primärvården Skåne, Aalborg universitet, Kungl. Musikhögskolan i Stockholm og Turku University of Applied Sciences (TUAS).
Det er mest forskning og praksis fra de nordiske landene, men bidrag fra hele verden ønskes velkommen.
Tidsskriftets målgrupper er forskere og studenter ved akademiske institusjoner, profesjonsutøvere som arbeider med kunstens og kulturens rolle på helserelaterte områder, samt offentlig forvaltning, media og allmennheten.
Artiklene blir utgitt på dansk, engelsk, norsk og svensk. Nordic Journal of Arts, Culture and Health blir gratis å lese på Idunn.no.
To utgivelser av tidsskriftet er planlagt i 2020.
Les mer »
I dag ble den første WHO-rapporten om kunnskapsgrunnlaget for kunst, kultur og helse lansert under et møte i regi av WHO Europe i Helsingfors, Finland.
Rapporten refererer til over 900 publikasjoner, inkludert 200 oversiktsartikler som dekker over 3000 studier. Dette er den hittil mest omfattende kunnskapsoppsummeringen av kultur og helse.
– Kulturens evne til å fremme god helse
Rapporten finner bevis på kulturens evne til å fremme god helse og forebygging av en rekke mentale og fysiske helsetilstander, samt behandling eller håndtering av akutte og kroniske tilstander som oppstår i hele livsløpet. Kunst og kultur kan være kostnadseffektive løsninger siden de ofte kan benytte seg av eksisterende eiendeler eller ressurser, selv om mer forskning er nødvendig innen helseøkonomien på dette feltet.
Rapporten finner også at kultur kan bidra til å tilby multisektoriell, helhetlig og integrert menneskesentrert omsorg, og takle komplekse utfordringer som det ikke er noen aktuelle helse- omsorgsløsninger for. Som sådan kan kultur hjelpe landene til å nå de integrerte målene for viktige globale mål, for eksempel 2030 Agenda for bærekraftig utvikling og det trettende WHOs generelle arbeidsprogram, 2019–2023, som tar sikte på å øke menneskelig kapital, redusere ulikhet og fremme multisektoriale handlinger for helse og velvære.

Paneldiskusjon
Lanseringen foregikk i Terrace Foyer i Helsinki Music Center, Helsingfors, Finland. Møtet ble innledet av kunnskaps- og kulturminister Hanna Koskinen. Videre presenterte Daisy Fancourt, som er hovedforfatter for rapporten, hovedfunnene i rapporten.
Lanseringen ble avsluttet med en 2 timers paneldiskusjon, der panelet besto av
- Daisy Fancourt, Associate Professor of Psychobiology & Epidemiology, Department of Behavioural Science & Health, University College London, United Kingdom
- Taru Koivisto, Director, Department of Wellbeing and Services, Ministry of Social Affairs and Health, Finland
- Vegar Rangul, Researcher, Norwegian Resource Centre for Arts and Health, Health and Care, and Postdoctoral Fellow, HUNT Research Centre, Norwegian University of Science and Technology, Norway
- Annika Söderlund, Senior Advisor, Department for Culture & Resources, Nordic Council of Ministers, Sweden
- Anna Starbrink, County Council Healthcare Commissioner, Culture and Innovation, Stockholm County Council, Sweden




