Takk for din henvendelse

Kulturen har et stort potensial for å kunne bidra til god folkehelse, og bør bli et naturlig tiltak å bruke for å møte samfunnets folkehelseutfordringer, sier professor Wenche Torrissen.

Nylig deltok hun på Den Nasjonale Folkehelsekonferansen i Tromsø. Her presenterte hun forskningsprosjektet Relæxt teater som er en pilotstudie av utvikling av tilgjengelige teaterforestillinger for barn og unge med funksjonsnedsettelser/funksjonsvariasjoner.

– Bakgrunnen for prosjektet er at det eksisterer et gap mellom politiske visjoner og lovfestede rettigheter til deltakelse i kulturaktiviteter for hele befolkningen, og de faktiske tilbudene til grupper som trenger tilpasninger for å kunne delta, forteller prosjektleder professor Anita Salamonsen fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord, UiT Norges arktiske universitet.

Hva er Relæxt teater?

Rett til deltakelse i kulturlivet er en menneskerett. Det er nedfelt i norsk kulturlovgivning og FN-konvensjoner. Men til tross for dette, er det veldig mange som ikke får mulighet til å delta på kulturarrangement som teater på grunn av normbrytende funksjonsnedsettelser/funksjonsvariasjoner som gjør at man ikke kan eller ikke vil forholde seg til de skrevne og uskrevne normene som preger kulturlivet.

Et eksempel på dette er normen om at publikum på teater skal være stille og ikke gjøre så mye ut av seg. Når disse normene blir brutt får det ofte store konsekvenser, og publikum som ikke er stille og som kanskje viser for stor entusiasme og danser med når de ser en forestilling, blir ofte hysjet på, og sendt ut av teateret. Dette er erfaringer som mange har.

Det å utestenges fra kulturlivet er et brudd på menneskerettighetene deres. Relæxte forestillinger gjør noe med dette ved å legge til rette for at alle skal få mulighet til å ta del i kulturlivet uten å bli hysjet på og utestengt. Som første teater i Norge har Hålogaland teater introdusert denne formen for tilrettelegging til publikum i Tromsø-regionen.

– Målet er å sikre at alle uansett funksjonsnedsettelse/funksjonsvariasjon skal ha mulighet til å se teaterforestillinger av høy kunstnerisk kvalitet, forteller Torrissen.

Under en Relæxt forestilling gjøres det tilpasninger som:

• Lyset i salen vil være dempet, men aldri avslått.
• Det vil være redusert bruk av scenerøyk.
• Lydnivået vil være justert i de høyeste toppene.
• Andre potensielle triggere spesifikt for forestillingen informeres om på forhånd.
• Teateret utarbeider en visuell guide som beskriver hele opplevelsen fra publikum kommer til teateret til forestillingens slutt. Den visuelle guiden gjøres tilgjengelig før forestillingen.

 

– Det viktigste å trekke frem er at alle får lov til å uttrykke seg fritt under forestillingen. Det er lov å snakke, le, gråte, tikse og rope. Du har lov til å lage bråk, bevege deg, spise og ta en pause fra forestillingen om du ønsker det, forteller Torrissen.

Samlet sett er disse tiltakene iverksatt for å redusere stresset ved å gå på teater, slik at opplevelsen kan være forutsigbar, hyggelig og tilgjengelig for alle.

En unik mulighet til å inkludere alle

Resultatene fra forskningsprosjektet bekrefter at mange barn og unge med funksjonsnedsettelser/funksjonsvariasjoner og deres familier og omsorgspersoner føler seg ekskludert fra teatret, også i Norge.

Med Relæxt teater har de fått muligheten til å besøke teateret, føle seg velkommen og inkludert, da disse forestillingene er spesielt tilpasset for barn, voksne og familier som kan oppleve det som utfordrende å delta på ordinære forestillinger.

– Både foreldre og omsorgspersoner beskriver dette som en unik mulighet som gir tilgang til kunst, skjønnhet, glede, mening og kulturelt medborgerskap, sier Salamonsen.

Kultur er viktig for folkehelsen

Epidemiologiske studier, inkludert studier på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), viser at kulturell deltakelse bidrar til å fremme helse og velvære i befolkningen. Det å legge til rette for at alle skal kunne delta i kulturaktiviteter er derfor et viktig tiltak for folkehelsen.

Når vi vet at kulturdeltakelse fremmer helse og velvære, blir det spesielt viktig å skape rammer som gjør det enklest mulig for alle å delta i kulturlivet. Hålogaland Teater sin satsing på Relæxt-forestillinger bør derfor utvides til alle kulturinstitusjonene i Norge, påpeker Torrissen.

 

Les mer om prosjektet her >>

Les mer »

Vi inviterer deg til en åpen forelesning med Mia Nakamura, professor i kulturpolitikk og kulturledelse ved Kyushu universitet i Japan. 

I oktober kommer Nakamura på besøk til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg for å lære mer om senteret og musikkbasert miljøbehandling, og for å få innsikt i norsk kultur- og helsepolitikk.

I den forbindelse vil Nakamura holde en åpen forelesning om sin forskning innen kunst, kultur og demens.

I forelesningen vil Nakamura fortelle om forskning på improvisasjonsverksteder for samskapende drama for personer med demens og deres omsorgspersoner. Hun vil også dele sine erfaringer fra utviklingen av den japanske regjeringens håndbok for sosial inkludering gjennom kultur og kunst.

Info om forelesningen

• Dato: mandag 2. oktober 2023
• Tidspunkt: 14:15-15:00
• Sted: rom 2.106, Nylåna, Nord universitet, campus Røstad (Levanger).
• Språk: Forelesningen er på engelsk
• Trykk her for digital tilgang. Passord: kultur

 

Tittel og omtale av forelesningen

Why are co-creative arts beneficial for people with dementia?: Insights from action research on improvisational drama workshops in Japan

While the benefits of arts intervention with people with dementia are now widely acknowledged, the causality behind how and why they are beneficial remains obscure. Our action research on improvisational co-creative drama workshops for people with dementia and their carers has shed some lights on this issue. This presentation begins with a brief overview of Japanese cultural policy trends, followed by discussions of our action research findings, with a focus on causal relationships and evaluation issues.

Bio Mia Nakamura

Mia Nakamura, PhD, is a Professor of Cultural Policy and Arts Management at Kyushu University in Japan. Her recent research interests include social inclusion, wellbeing, and evaluation in arts and culture. Notably, she led a collaborative research project with the Agency for Cultural Affairs of the Japanese Government from 2018 to 2021, resulting in the publication of three handbooks on Social Inclusion through Culture and Arts in both Japanese and English in 2019-2021 (The English version is available here).

Furthermore, she serves as an advisor to various cultural organizations, with one noteworthy output being the Tokyo Performing Arts Center’s booklet Guidebook to the Art Activities Leading to Social Inclusion (The English version is available at: https://www.t-bunka.jp/en/about/on_stage.html#01). Since 2020, she has been engaged in action research involving improvisational co-creative drama workshops for people with dementia and their caregivers. This research is conducted in collaboration with a welfare think tank and a non-profit organization (Videos and related materials are available here).

Last year, she also translated and published Understanding the Value of Arts and Culture, originally by the UK’s Arts and Humanities Research Council, which had a significant impact in Japan.

You can find more academic information here.

Les mer »

– Det er ikke nødvendigvis så mye aktivitet som skal til før vi ser en forskjell mellom de som deltar i kulturelle aktiviteter og de som ikke gjør det, sier Bente Irene Løkken. 

I sin doktorgrad har Løkken sett nærmere på sammenhengen mellom kulturdeltakelse, sykelighet og dødelighet.

Resultatene tyder på at de som deltar i kulturelle aktiviteter har lavere risiko for tidlig død, og lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreftsykdom enn de som ikke deltar.

– Når jeg sammenlignet de som var aktive de siste seks månedene med de som ikke var det, så jeg en trend i redusert risiko for dødelighet ved økende antall aktiviteter. Fra 18% redusert risiko ved deltagelse mindre enn en gang i uken til 39% ved deltagelse to eller flere ganger i uken, forklarer Løkken.

Over 50 prosent lavere risiko

Det var også en trend mellom antall ulike aktiviteter og redusert risiko for kreftrelatert dødelighet.

– De som deltok i en aktivitet hadde 44% lavere risiko og de som deltok i syv til ni ulike aktiviteter hadde 55% lavere risiko for kreftrelatert død når man sammenlignet med de som ikke hadde deltatt i noen kulturaktiviteter det siste halvåret, sier Løkken.

I tillegg er det funn som tyder på at menn som deltar i kulturelle aktiviteter har færre fastlegekonsultasjoner, sammenlignet med menn som ikke deltar i kulturelle aktiviteter.

– Det var en tydelig trend med økende antall aktiviteter. Menn som rapporterte at de hadde deltatt i en kulturaktivitet det siste halvåret hadde 13% færre fastlegekonsultasjoner, mens de som hadde deltatt i syv til ni ulike aktiviteter hadde 22% færre fastlegekonsultasjoner, forteller Løkken.

– Det viktigste å trekke frem er at vi ser en forskjell mellom de som deltar i kulturaktiviteter og de som ikke gjør det, og at det ikke nødvendigvis er så mye aktivitet som skal til for at det har betydning, sier Løkken.

Så på ulike typer kulturdeltakelse

Det har vært lite forskning på kulturaktiviteter og folkehelse, og det er få studier som har sett på reseptiv- og kreative kulturdeltakelse samtidig. Løkkens doktorgradsavhandling er en av de første studiene som har studert reseptive og kreative kulturaktiviteter både separat og sammen.

– I kreativ kulturdeltakelse er du aktiv, f.eks. når du synger, danser, spiller et instrument eller deltar i menighetsarbeid, foreningsvirksomhet eller utendørsaktivitet. I reseptiv kulturdeltakelse er du publikum, f.eks. når du går på museum, kunstutstilling, konsert, teater, kino eller er til stede ved et idrettsarrangement eller i kirken, forklarer Løkken.

I arbeidet har hun brukt data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), en av verdens største befolkningsstudier. Helt spesifikt har hun hentet data fra spørreskjema om kulturdeltakelse fra HUNT 3 (2006-2008), der fem spørsmål om kreativ aktivitet og fire spørsmål om reseptiv aktivitet ble inkludert i studien. Disse dataene ble koblet til registerdata fra Dødsårsaksregisteret og data fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR-databasen).

Redusert kreftdødelighet og kjønnsforskjeller

Selv om resultatene viser at både kvinner og menn som deltar i kreative kulturaktiviteter, har lavere risiko for tidlig død og lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreftsykdom, fant Løkken også noen kjønnsforskjeller.

– Hos kvinner var risikoen for dødelighet lavere når antall kreative kulturaktiviteter økte. Det var den ikke hos menn, sier hun.

Dataene viste at kvinner som deltok i en eller færre kulturelle aktiviteter i uken hadde 29% lavere risiko for død. Kvinner som deltok to eller flere ganger i uken, hadde opp til 38% lavere risiko.

Da hun undersøkte reseptive aktiviteter, så hun en betydelig sterkere sammenheng blant menn enn det hun kunne se hos kvinner.

– Selv om resultatene viste at både kvinner og menn hadde lavere dødelighet av kreft ved kreativ deltakelse, viste resultatene at menn som deltok i både reseptive og kreative kulturaktiviteter hadde enda lavere risiko for kreftrelatert død, sier Løkken.

Menn som rapporterte at de hadde deltatt i en kulturaktivitet de siste seks månedene hadde 40% lavere risiko for kreftrelatert død, når man sammenlignet med de som ikke hadde deltatt. De som hadde deltatt i syv til ni ulike aktiviteter hadde 59% lavere risiko.

– Denne kjønnsforskjellen overrasket oss, forteller Løkken.

Færre fastlegekonsultasjoner blant menn

En annen kjønnsforskjell som kom frem i studien var sammenhengen mellom å delta i kulturelle aktiviteter og fastlegekonsultasjoner.

– Blant menn så vi en forskjell mellom de som deltar og de som ikke deltar i kulturelle aktiviteter når det kommer til fastelgekonsultasjoner. Denne forskjellen så vi ikke hos kvinner, sier Løkken.

Hun forteller at menn som deltar i kulturelle aktiviteter, og da spesielt reseptive, gikk sjeldnere til fastlegen enn menn som ikke er kulturelt aktive.

Folkehelsepolitikken må legge til rette for økt kulturdeltakelse

I Norge er viktige målsettinger for folkehelse flere leveår med god helse og livskvalitet, og reduserte sosiale helseforskjeller.

– Det er en grunnleggende rettighet for oss mennesker å skulle være kulturelt aktive, og samfunnet skal legge til rette for alle skal kunne være det. I dag er det trolig ikke slik. Mye på grunn av sosiale- og økonomiske forskjeller i samfunnet, forteller Løkken.

Hun frykter at de økende sosioøkonomiske forskjellene vil kunne føre til økte forskjeller blant hvem som har mulighet til å være kulturelt aktive fremover.

Løkken mener fremtidig folkehelsepolitikk derfor bør legge til rette for økt kulturdeltakelse i det forebyggende og helsefremmende arbeidet.

– Når forskingsresultater viser at kulturaktiviteter kan ha en betydning for helsen vår, må vi bruke resultatene til å tenke litt annerledes rundt helseforebygging enn det vi har gjort tidligere. Deltakelse i ulike kulturelle aktiviteter bør derfor bli en reell mulighet for hele befolkningen, uavhengig av sosioøkonomiske levekår, påpeker hun.

 

Referanse:

• Løkken, B. I. (2023). Engagement in cultural activity and public health. (Publication Number Doctoral theses at NTNU;2023:132) [Medicine, NTNU]. Levanger.

 

Les også:

• Gratulerer til Bente Irene Løkken med doktorgrad i kulturdeltagelse og folkehelse
• Kulturdebatten – Bare prat eller får vi se tiltak?
• Kulturdeltagelse kan øke sannsynligheten for et godt og langt liv

Les mer »

Sjukepleiar Ragnhild Jøndal Bjertnæs bruker det ho har lært i musikkbasert miljøbehandling for å fremme søvn, skapa ro og fokus, og bidra til fellesskap og glede. 

Namn: Ragnhild Jøndal Bjertnæs

Stilling: Sjukepleiar

Arbeidsstad: Heimesjukepleia, Vågå kommune

Kurs/vidareutdanning: Vidareutdanning i MMB hausten 2021

Kva er det beste med jobben din?  
Det beste med jobben min er at eg har moglegheit til å gi hjelp som verkeleg betyr noko for kvar enkelt. Ein kjem tett på den enkelte, og det gir moglegheit til å gi nær og personleg omsorg og pleie. Elles likar eg godt at det er variert, med både tekniske sjukepleieoppgåver og meir reine omsorgsbaserte oppgåver. Ein får brukt heile seg.

Kvifor tok du vidareutdanning i MMB?  
Eg tok vidareutdanning innan musikkbasert miljøbehandling i utgangspunktet for å kunna kombinere mi interesse for musikk med yrket mitt. Eg har spelt toradar «heile livet», og veit kor mykje musikk kan gjera for både pasientar og pårørande. Eg har sjølv sett korleis musikk kan bidra til å skapa ro i urolege situasjonar, og overføre fokus til eit sunt engasjement i livet her og nå hjå demente. Eg ønska meg ein meir fagleg bakgrunn for kvifor musikk verkar så bra.

Korleis opplevde du vidareutdanninga?  
Eg hadde ei veldig positiv oppleving av utdanninga. Vi fekk mykje fagleg innsikt i bakgrunn for at musikk verkar, kva det kan verke på, og innspel på korleis vi kan bruke musikk i arbeidskvardagen og ulike situasjonar vi står i.

Kva har du lært, og korleis har du tatt i bruk ny kunnskap? 
Gjennom vidareutdanninga i musikkbasert miljøbehandling lærte vi korleis musikk påverkar hjernen og korleis vi kan bruke musikk til å roe, aktivere, sleppe fri følelsar og minner. Vi lærte om musikk i forbindelse med sjukdommar og tilstander som f.eks. demens, psykiske vanskar, Parkinson, utviklingshemming, kriser og meir. Forelesarane viste oss korleis musikkbasert miljøbehandling kan bli brukt på ein sjukeheim i det daglege, og lærte bort teknikkar for korleis vi skulle ta i bruk musikken i arbeidskvardagen vår.

I det daglege når eg møter folk i heimane sine har eg tatt i bruk det eg har lært gjennom vidareutdanninga både for å roe aggresjon, få opp «piffen» hjå somme som berre vil ligge på grensa til depresjon, fremja søvn, til ro og fokus hjå folk med angst, til å «starte att» folk med Parkinson som får den typiske «stoppen» i bevegelsen sin, til å aktivere musklar, starte positiv aktivitet, bidra til fellesskap og glede og minner. Det fine er at eg synes eg ser enda meir i kvar enkelt etter at eg tok denne utdanninga.

Vinteren 2023 var eg med på å starte eldrekor i bygda, i samarbeid med kommunens demensomsorg for heimebuande demente og Kristin Hagen som eg studerte musikkbasert miljøbehandling saman med. Her har eg ei meir attendetrekt rolle. Eg har null sjølvtillit til eigen stemme og nervøsiteten tek overhand som korleder, så det er bra å samarbeide med Kristin som tar det songfaglege og eg det demensfaglege.

Har du ei oppleving med MMB som har gjort spesielt inntrykk på deg? 
Det må vera den demente karen som var så sint og aggressiv mot kona si at ho ringte heimesjukepleia. Det såg nesten ut som vi måtte bruke tvang og makt. Men ved berre å setje på yndlingssongen på YouTube slo humøret tvert om og han vart rolegare og rolegare og etterkvart blid og glad. Slik fekk ogso kona eit nytt verktøy.

Kven passar vidareutdanninga for?  
Vidareutdanninga passar for alle som jobbar med folk, og truleg alle som jobbar med musikkformidling.

 

Les meir:

• Nytt kor i Vågå kommune
• Ny inspirasjon med musikkbasert miljøbehandling
• Anja om musikkbasert miljøbehandling

 

Les mer »