Helsepersonells erfaringer med musikkbasert miljøbehandling i sykehjem
En ny kvalitativ studie har undersøkt helsepersonells erfaringer med bruk av musikkbasert miljøbehandling (MMB) i norske sykehjem. «Vi kan løse de største utfordringene med en så enkel ting som å synge», forteller en deltaker.
29. april 2025
Alexandra Dahlen
Studien viser at opplæring i musikkbasert miljøbehandling (MMB) oppleves som verdifull for helsepersonell. Musikken har bidratt til å redusere uro og angst hos pasienter, og samtidig styrket arbeidsmiljøet for de ansatte. Samtidig opplevde de flere utfordringer med å bruke metoden over tid.
– Vi vet fra tidligere forskning at musikk har et stort potensial til å bedre emosjonelt velvære gjennom kognitiv stimulering og sosial interaksjon. Musikken kan bidra til å redusere agitasjon, angst, og behovet for antipsykotika og angstdempende midler, sier Ingrid S. Følling, førsteamanuensis ved NTNU og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Hun har utført studien sammen med Reidun Karin Norheim Myhre Sandvik, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.
Hva er musikkbasert miljøbehandling?
Musikkbasert miljøbehandling (MMB) er en ressursorientert metode som systematisk bruker musikk, sang og bevegelse i helse- og omsorgstjenestene. Målet er å skape tillit, god kommunikasjon, meningsfylt aktivitet og godt arbeidsmiljø – uten bivirkninger.
For eksempel vil Olga på 90 år med glede stå opp og bli med på morgenstellet når hun bli vekket rolig og forsiktig av favorittmusikken sin. Og Johan, som sliter med å gå, klarer lettere å komme seg til spiserommet når han får høre musikk med en bestemt rytme.
Demens er en av de største folkehelseutfordringene frem mot 2050. Ifølge Demensplan 2025 skal miljøtiltak være en sentral del av fremtidens sykehjemsmedisin.
– Musikkbasert miljøbehandling har et stort potensial i norske sykehjem. Men for å lykkes, må vi forstå hvordan metoden best kan integreres i både praksis og organisering av tjenestene, understreker Følling.
>> Les mer om musikkbasert miljøbehandling
Hvorfor studere MMB i norske sykehjem?
Bakgrunnen for studien er en tidligere klynge-randomisert kontrollert studie som undersøkte effekten av MMB på pasienters smerteopplevelse over åtte uker. Selv om tidligere forskning har vist at musikk kan redusere behovet for antipsykotika og angstdempende midler, fant denne studien ingen signifikant effekt på smerte. Likevel rapporterte ansatte at MMB hadde en positiv innvirkning på både pasienter og ansatte.
– De fortalte hvordan musikkbasert miljøbehandling bidro til å forbedre både pasientene sin velvære og arbeidsmiljøet for de ansatte. Dette er viktig og noe vi ønsket å utforske nærmere, sier Følling.
Forskerne utførte dybdeintervjuer med 15 helsepersonell fra fem av sykehjemmene som tidligere hadde deltatt i den første studien om MMB og smerteopplevelse. De analyserte dataene ved hjelp av Braun & Clarkes tematiske analyse.
Helsepersonells erfaringer: Fem hovedfunn
Følling og Sandvik delte resultatene fra studien inn i fem hoveddeler:
1. Betydningen av opplæringen i MMB:
Opplæringen oppleves som svært verdifull av helsepersonell, og ga først et «løft» i bruk av musikk i pasientbehandlingen som gir de ansatte trygghet i hvordan de skal bruke musikk i arbeidshverdagen.
2. Påvirkningen av bruken av MMB på pasienter:
Musikken bidrar til å redusere uro, angst og sosial tilbaketrekking, fremme kommunikasjon, reminisens og avslapning og gi økt livskvalitet. Det er viktig med individuell tilpasning og å bruke musikk på en god måte slik at den ikke virker forstyrrende eller påvirker pasientene negativt.
3. Arbeidsmiljø og bruken av MMB:
Når pasientene var roligere og mer engasjerte, følte personalet seg også mer fornøyde. De opplevde mindre stress i sine daglige rutiner. Bruken av musikk fremmet også samarbeidet og lagfølelsen blant kollegaene.
– Jeg ser at arbeidsmiljøet ble mer fylt med glede. Når vi kan løse utfordringer med så enkle tiltak som å synge, sparer vi oss selv for så mye frustrasjon, korreksjon, arbeid og pasientene får det bedre, sier en av de ansatte
4. Barrierer for å bruke MMB:
Tidspress, tekniske utfordringer, infrastruktur, opplæring av personell og journalsystemer. Manglende støtte gjør implementeringen krevende.
5. Hvordan MMB brukes i dag:
For noen har MMB blitt en naturlig del av deres omsorgsfilosofi. Informantene opplevde at nøkkelpersoner med kompetanse innen musikk og MMB-metoden i stor grad bidro til å styrke både bruken og vedlikeholdet av intervensjonen.
– Jeg er ikke sikker på om jeg fortsatt følger metoden vi lærte. Musikken har blitt en del av hvordan jeg jobber. Jeg vet hvilken melodi eller spilleliste som hjelper med spesifikke oppgaver for hver beboer. Metoden har bare blitt en del av meg, forteller en av deltakerne.
Praktiske utfordringer i sykehjemshverdagen
Til tross for de positive erfaringene, peker studien på flere barrierer som gjør det vanskelig å implementere MMB over tid.
– Selv om innføringen av MMB førte til gradvis forbedring, opplevde de ansatte flere utfordringer underveis. Diss var gjerne knyttet opp mot utilstrekkelig dokumentasjonssystem, tidspress, lav bemanning, manglende integrering av MMB i de daglige rutinene, samt utilstrekkelig støtte fra ledelsen, forteller Følling.
Tiltakene knyttet til musikkbasert miljøbehandling ble ofte avbrutt eller bortprioritert, spesielt når nøkkelpersoner forlot institusjonen, når tiltakene ikke var godt nok forankret i etablerte rutiner, eller når fraværet av hensiktsmessige dokumentasjonssystemer gjorde det vanskelig å opprettholde kontinuitet og kvalitet. I tillegg ble tekniske utfordringer trukket frem som en betydelig barriere av deltakerne:
– Vi får ikke bruke Sonos-systemet på kommunens nettverk. Nå er vi tilbake til håndholdte høyttalere og private mobiltelefoner. Disse tekniske utfordringene gjør det vanskelig å opprettholde tiltaket, forteller en av deltakerne.
Veien videre: Hva trengs for å lykkes?
For å sikre varig effekt og at musikkbasert miljøbehandling blir en naturlig del av arbeidshverdagen, er det behov for lederstøtte, kontinuerlig opplæring, bedre dokumentasjonssystemer og forankring i daglige rutinger, og en koordinert, institusjonell tilnærming.
Følling og Sandvik understreker også viktigheten av videre forskning på langtidseffektene av MMB i sykehjem og hvordan identifiserte barrierer kan overvinnes.