Bruker drama og kunst som helsefremmende verktøy

Caroline Grønbekk har erfaring fra både scenekunst og helsevesen, og har sett kunstens kraft i både forebygging og behandling. Etter videreutdanningen "Kunst og kultur i helse og omsorg" står hun enda tryggere i rollen som brobygger mellom de to feltene.

11. april 2025

Alexandra Dahlen

Fullt navn: Caroline Margrethe Grønbekk

Stilling: Frilans skuespiller, drama og teaterpedagog, helsearbeider

Arbeidssted: Tromsø og Oslo

Videreutdanning/kurs: Videreutdanning i kunst og kultur i helse og omsorg, høsten 2024

Kan du fortelle litt om hva du jobber med i dag?

Jeg er utdannet skuespiller og dramapedagog, og er en frilanspotet i scenekunstfeltet med base i Tromsø. Arbeidshverdagen min er prosjektbasert med ulike skuespillerjobber i tv, film, teater, reklame, underviser og holder kurs og utvikler egne prosjekter. I tillegg bruker jeg en del tid på forbundsarbeid som tillitsvalgt i skuespillerforbundet. Parallelt har jeg jobbet som pleieassistent siden jeg var 16, og har vært ansatt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge siden 2014.

Hva er det beste med jobben din?

Jeg liker å jobbe bredt og variert så får jeg brukt alle sidene av kreativiteten min. Som frilanser styrer jeg tiden min selv, og fordi jeg kan variere arbeidsmetode og oppgaver hele tiden går jeg aldri tom for motivasjon. Gjennom det kreative får jeg utforske mennesker indre liv og mellommenneskelige relasjoner fra et fortellerperspektiv. I undervisningen får jeg bidra til å gi elevene rom for selvutvikling og selvutforskning. Og i helsevesenet får jeg komme tett på mennesker i ulike faser av livet. Der kan jeg bruke både min menneskelige og kreative kompetanse til å gjøre dagen deres litt bedre og morgendagen litt lettere.

Hvorfor tok du videreutdanning i «Kunst og kultur i helse og omsorg»?

Under skuespillerutdanningen opplevde jeg et stort skifte i hvordan jeg så på meg selv, min egen kropp og verden rundt meg, i møte med drama og teater. Jeg så det samme hos mine medstudenter. Vi hadde et ufattelig stort utbytte av skuespillerarbeidet, særlig fra et selvutviklings- og psykisk helse-perspektiv. Interessen min for dette feltet vokste ytterligere da jeg tok dramalærerutdanning ved Kunsthøgskolen året etter. I direkte arbeid med ungdom ble det tydelig hvilken positiv effekt drama hadde på deres humør, selvforståelse, sosiale egenskaper og evne til å mestre hverdagen.

Denne erfaringen vekket en dyp interesse for hvordan drama og estetiske fag kan brukes aktivt i arbeidet med psykisk helse. Ikke minst hvilken rolle kunst og kultur kan spille i et bredere folkehelseperspektiv. Det handler om å synliggjøre verdien av kunst, ikke bare som uttrykksform, men som et viktig verktøy for livsmestring og helse.

Jeg går med en tanke om å ta en master i dette, og tenkte at dette studiet ville være en fin måte å «teste badevannet».

Hvordan opplevde du videreutdanningen?

Jeg opplevde den som levende og variert, med god balanse mellom teori og praksis. Den ga meg et klarere perspektiv på den helsemessige verdien estetiske fag kan ha, både for samfunnet som helhet og for ulike grupper med spesifikke behov.

Kullet hadde veldig variert yrkesbakgrunn, noe som ga en stor bredde i perspektiver og innspill i samtalene.

Studiet var lagt opp slik at også de som ikke hadde erfaring med oppgaveskriving på høyskole/universitetsnivå, skulle oppleve dette som overkommelig. Det ble gitt tydelige oppgaver med økende omfang og påfølgende digitale møter hvor man kunne stille spørsmål og få veiledning. Jeg vet at mange opplevde stor mestring i det å skrive akademiske oppgaver for første gang.

Hva har du lært i løpet av utdanningen og hvordan har du tatt i bruk ny kunnskap?

Jeg er mer selvsikker i samtaler rundt viktigheten i å ha tilgang på kunst og kultur i et samfunn. I dag er disse feltene blant budsjettforhandlingenes største tapere. Barn og unge mister fritidstilbud, og støtten til fri kunst står stadig i fare. Skal vi bevare kunst- og kulturfeltet, må vi også få enkeltmennesker og politikere til å forstå den enorme helsegevinsten som ligger i det å ha tilgang på, eller selv få utøve, kunst.

Ved å satse mer på metoder fra estetiske fag i f.eks. skole og helsevesen, kunne vi forebygget mange sosiale og psykiske utfordringer. Når de som bestemmer ikke selv ser den menneskelige verdien kunst og kultur har, må vi oversette det til et språk de forstår: penger tjent og penger spart.

Jeg er overbevist om at vi hadde spart enorme summer over hele samfunnet, dersom vi hadde satset mer på estetiske fag i skole og helsevesen, og på den måten kunne gitt folk enkle, men svært effektive livmestringsverktøy. Og det helt uten bivirkninger.

Har du en spesiell opplevelse med bruk av kunst og kultur innen helse og omsorg som har gjort spesielt inntrykk på deg?

For mange år siden jobbet jeg på et sykehjem. En av beboerne var permanent sengeliggende, uten språk, med store bevegelsesvansker og øynene nesten alltid lukket. Vi visste at hun var religiøs og hadde vært sterkt engasjert i musikken i kirken. Samtidig visste vi at hun hadde levd et liv preget av mye slit og sorg.

På julaften skulle et lokalt mannskor komme og synge for beboerne. Den faste hjelpepleieren mente denne beboeren ikke skulle være med. Det var tungvint å flytte henne, og hun responderte jo ikke uansett. Jeg fikk en stor klump i magen, og trillet senga hennes hele veien til peisestuen i motsatt ende av sykehjemmet.

Da mannskoret sang «Mitt hjerte alltid vanker» rant tårene nedover kinnet hennes. Hun nynnet med til melodien, og foldet hendene rundt mine i et hardt grep. I det øyeblikket forstod jeg den dype kjærligheten hun hadde til musikken, og hvilken rolle den hadde spilt i livet hennes.

Hvem passer videreutdanningen for?

Den passer for alle som jobber med mennesker, enten det er i skole, eldreomsorg, barnehage eller andre helseinstitusjoner. For de som ønsker nye perspektiver og enkle verktøy for å møte menneskene de jobber med på en kreativ og inkluderende måte som fremmer helse. Videreutdanningen passer også for de som interesserer seg for den instrumentelle verdien i estetiske fag.

Den passer også fint for de som har lyst til å studere, men ikke riktig tør å gape over noe stort. Sitter du på gjerdet og vurderer å studere, er dette en fin inngang. Dette opplegget er skapt for å oppleve mestring i møtet med studier.

Les også: