Kunst- og helsefeltet blomstrer: Les ny utgave av Nordic Journal of Arts, Culture and Health
Den siste utgaven av tidsskriftet presenterer spennende forskning om kunst- og kulturtiltak, som samskaping gjennom kunst, stressreduserende effekter av musikk, og skriveverksteder som fremmer erkjennelse.
des 10, 2024
Marit Stranden og Alexandra Dahlen
Takket være et solid nordisk samarbeid er tidsskriftet gratis å lese og publisere i. Dette gjør forskningen lett tilgjengelig for alle.
Bytte av redaktør i tidsskriftet
I vår tok Anita Jensen over som ansvarlig redaktør etter Wenche Torrissen. De to har delt redaktørrollen siden oppstarten 2019. Jensen leder i dag redaksjonen med støtte fra et internasjonalt team:
- Alexandra Burton (UK) – medredaktør
- Susanne Henningsson (DK) – medredaktør
- Liisa Laitinen (FN) – medredaktør
- Stephen Clift (UK) -redaktør for anmeldelser
- Ola Ekholm (DK) – statistikkonsulent
Redaksjonsrådet består av 18 forskere fra Norden og Storbritannia.
Jensen takker av Torrissen for hennes betydelige bidrag:
– Torrissens uvurderlige bidrag som redaktør de første seks årene har formet tidsskriftets identitet og vekst. Vi er glade for at hun vil bidra med sin kompetanse som medlem av redaksjonsrådet. På vegne av hele NJACH-teamet takker vi Wenche for hennes engasjement, visjon og harde arbeid.
Kunst og kultur i møte med globale helseutfordringer
I lederen fremhever Jensen de betydelige utfordringene som globale helsesystemer står ovenfor. Disse inkludereren økende mangel på sykepleiere og omsorgspersonell, migrasjonen av leger fra offentlig helsevesen til privat sektor, en aldrende befolkning, samt den eskalerende pandemien av psykiske lidelser. Listen over kritiske problemer som påvirker helsevesenet virker nærmest uendelig.
Når grunnleggende ressurser for helse- og omsorgstjenester er under press, kan kunst og kulturaktiviteter spille en betydelig rolle for å fremme kontakt mellom individer og lokalsamfunn. Slik aktiviteter kan gi samhandling på tvers av ulike bakgrunner. De kan gi håp og motivasjon, og fremme helse og well-being – både for enkeltpersoner og i samfunnet som helhet.
Kunst- og helsefeltet opplever en stadig vekst, med flere prosjekter, mer forskning og stadig flere tverrfaglige og tverrkulturelle samarbeid. De psykososiale fordelene ved å engasjere seg i kunst- og kulturaktiviteter er veldokumenterte, og lykkeligere samfunn er sunnere samfunn.
I en tid med store utfordringer er det viktig å anerkjenne kunstens og kulturens rolle i å fremme menneskelig utvikling.
Innhold i siste utgave
I denne utgaven av tidsskriftet kan du lese fire forskningsartikler og to fagartikler.
Forskningsartikler
Forskningsartiklene presenterer ny forskning i fagfellevurderte artikler. To er skrevet på engelsk, en på dansk og en på norsk.
Arts on Prescription’s influence on Sense of Coherence: A one-year follow up controlled study with people having mental health problems av Paula Bergman et al.
Å oppleve sammenheng assosieres med god psykisk helse og livskvalitet. Det beskytter mot stress og gjør at personer opplever livshendelser meningsfulle, forståelige og handterbare.
Langtidseffekten av 10 uker med Kultur på resept ble målt etter et halvt og et helt år for en større gruppe personer sykemeldt med psykiske lidelser eller skjelett og muskelsykdommer. Både gruppen som mottok intervensjonen Kultur på resept (335) og kontrollgruppen (251) opplevde signifikant sterkere opplevelse av sammenheng. Det var ikke signifikant forskjell mellom gruppene, men intervensjonsgruppen hadde sterkere effektstørrelse. De som deltok i åpen psykiatrisk behandling, viste signifikant forbedring i opplevelse av sammenheng sammenlignet med dem som var i primærhelsetjenesten. Funnet at økonomiske bekymringer hadde signifikant størst effekt på opplevelse av sammenheng for begge gruppene bør undersøkes nærmere, siden Sverige ikke har økt sykepengeordningen mens lønningsnivået har vokst.
Artikkelen er en del av doktorgraden som Bergman nylig forsvarte.
Facilitatorers feedback på kreative skriveværksteder til mennesker med kroniske sygdomme av Sara Seerup Laursen et al.
Fasilitatorene er sentrale aktører i effekten som oppleves av å delta på kreative skriveverksteder for mennesker med kroniske sykdommer. Tilbakemeldingene fra fasilitatorene bidro til gjenkjennelse og erkjennelse for de fleste deltakerne, som opplevde å bli sett og anerkjent som skribenter. Noen få opplevde ikke å bli sett og hørt. Deltakerne satte pris på at det ble gitt tilbakemelding på tekstkvaliteten framfor sykdommen de skrev om. Det kan gi mulighet for at deltakerne finner nye måter å oppleve og forstå seg selv, sitt liv og sykdomssituasjonen.
«Vi blir kjent på nytt.» Helsearbeidere i demensomsorgen sine erfaringer med å delta på kunstverksted sammen med personer med demens av Eli Lea og Oddgeir Synnes
Potensialet i metode samskaping gjennom kunst- og kulturtiltak ble vist gjennom erfaringer fra helsearbeidere som deltok sammen med personer med demens.
Relasjoner ble styrket gjennom at de fikk en felles erfaring utenfor den vanlige omsorgskonteksten hvor de ble bedre kjent med personene med demens. Helsearbeiderne fikk en endret kompetanse gjennom å prøve ut nye aktiviteter.
Kunstnerisk samskaping mellom personer med demens, helsearbeidere, kunstnere og frivillige kan utfordre vante roller og åpne for at man ser nye ressurser. Det kan åpne for nye former for samhandling og nye praksiser i hverdagen mellom helsearbeidere og personer med demens.
“I felt filled up with beauty.” Attending a classical symphonic concert improved veteran wellbeing av Marianne Vámosi et al.
Krigsveteraner med og uten PTSD diagnoser har høy risiko for å bli traumatisert og marginalisert. Kan vestlig klassisk musikkonsert gi mental støtte til krigsveteraner? Både kontrollgruppen av andre konsertdeltakere og veteranene opplevde lavere stressnivå rett etter konsertene sammenlignet med rett før. Kontrollgruppen fremhevet den estetiske betydningen av konsertene. Veteranene opplevde mer trygghet, avslapping og ro etter konsertene. Forfatterne peker på at man i framtiden bør bruke en bred helsefremmende tilnærming med ikke-farmakologiske intervensjoner for å øke livskvaliteten til veteranene.
Fagartikler om praksis
I tillegg til forskningsartiklene inneholder tidsskriftet to fagartikler som deler erfaringer fra praktiske prosjekter.
Guided Slow Looking for Young Psychiatric Service Users: A phenomenological approach to arts and mental health recovery av Kasper Levin og Cecilie Monrad
I denne artikkelen beskriver Kasper Levin og Cecilie Monrad pilotprosjektet «Se Lyt Tal». Prosjektet tilrettelegger for “Slow looking” av kunst og estetiske objekter for unge psykiatriske brukere med alvorlig psykisk sykdom.
“Slow looking” innebærer å bruke mer tid på å betrakte et kunstverk, ofte fra flere minutter til en time, i motsetning til den gjennomsnittlige tiden på 7-27 sekunder. Denne metoden oppmuntrer til refleksjon og lar folk koble seg til sine tanker og følelser.
Programmet bestod av en 14-ukers workshop med maksimalt åtte deltakere. Workshopene ble ledet av Cecilie Monrad, en erfaren veileder innen “slow looking”, i tett samarbeid med en terapeut innen mental helse.
Resultatene fremhever “slow looking” både som et subjektivt og sosialt verktøy i tilfriskningsporsesser. Deltakerne beskrev “slow looking” som et verktøy for å håndtere symptomer, få nye perspektiver og utvikle strategier for motstandsdyktighet.
Music on prescription – ancient wisdom in modern day medicine av Emily Foulkes
I denne artikkelen reflekterer Emily Foulkes, direktør ved Music for Good, over hvordan musikk og sang kan fremme wellbeing og læring. Her deler hun noe av arbeidet ved Music for Good, en veldedig organisasjon som tilbyr musikkaktiviteter for å fremme well-being og læring.
Music for Good har utviklet modeller som 3C-modellen (Connect, Create, Consolidate) og LOVED-modellen for å skape trygge, inkluderende og effektive miljøer for musikkterapi. Gjennom partnerskapet med NHS og sosial forskriving har de levert musikkprogrammer for barn, unge og voksne med dokumenterte positive effekter som økt wellbeing, bedre symptomhåndtering og økt selvtillit.
Kjerneelementer for suksess inkluderer samarbeid med helsepersonell, grundig opplæring av utøvere, og klare avtaler og kommunikasjon mellom involverte parter. Music for Good tilbyr også opplæring og ressurser for andre som ønsker å implementere lignende programmer.
>> Les artikkelen: “Music on prescription – ancient wisdom in modern day medicine”
Tidsskriftets rolle i tverrfaglig forskning
Tidsskriftet er en arena for publisering og debatt i det tverrfaglige fagfeltet for kunst og kultur innen fysisk og psykisk helse, sosial inkludering og helse- og omsorgsarbeid.
Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget på vegne av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg (juridisk eier), Høgskulen i Volda, Primärvården i Region Skåne, Aalborg universitet, Kungl. Musikhögskolan i Stockholm, Turku University of Applied Sciences (TUAS), Kulturforvältningen, Region Stockholm og The University of the Arts Helsinki.
Har du forskning du ønsker å dele? Tidsskriftet er åpent for nye innsendinger, og du finner veiledning for forfattere på deres nettside.