Man får en «lykkedusj» når man synger sammen med andre

Å synge sammen kan påvirke pulsen og øke produksjonen av «lykkehormonet» oxytocin, fortalte professor og stressforsker Töres Theorell da han gjestet Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i Levanger mandag.

– Man risikerer å få en lykkedusj av hormonet oxytocin når man synger sammen med andre, eller når man hører på musikk. Man kan kjenne oppstemthet, og hormonet kan også dempe smerte. Man kan kjenne seg mer lykkelig rett og slett, fortalte stressforskeren som jobber ved et av verdens ledende medisinske universitet, Karolinska Institutet, i Stockholm.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg inviterte mandag til seminaret Musikkens virkning på kropp og sinn. Seminaret ble holdt ved Nord universitet i Levanger der over 200 personer kom for å lære mer om hva musikken gjør med hjernen og kroppen.

Pulsen kan styres av musikk

Nyere hjerneforskning viser at sang, musikk og andre kulturuttrykk virker direkte inn på kroppens fysiologi. Så stor fysiologisk virkning har musikken at pulsen kan påvirkes dersom man hører på musikk man har knyttet følelser til.

– Studier viser at pulsen kan øke eller senke farten avhengig av hvilken musikk som spilles. Musikkopplevelsen og pulsen henger sammen med hvilke erfaringer og følelser man har til musikken som spilles eller sangen som synges. Studien viste at pulsen hos noen av deltakerne økte eller sank med 20 slag i minuttet da de hørte selvvalgt musikk som de hadde knyttet positive eller negative følelser til, sier Theorell.

Han fortalte også om en studie som så nærmere på kroppens reaksjoner når man hører musikk.

– Mange har sikkert opplevd å få gåsehud når en spesiell sang blir spilt. I en studie så vi at i det gåsehuden kom så økte pulsen, svetten økte og hudtemperaturen gikk ned 0,7 grader på 40 sekunder, fortalte Theorell.

Kultur bra for befolkningen

Steinar Krokstad, professor og daglig leder ved HUNT forskningssenter, fortalte om musikk i samfunnsmedisin og folkehelsearbeid.

– I sum plages vi av stressrelaterte helseplager i det moderne samfunnet. Det som plager store deler av befolkningen gjennom livet er psykiske helseplager og muskelrelaterte smerter, ofte kroniske smerter. Men hvordan påvirkes musikk og kulturaktivitet folkehelsa, spurte Krokstad.

Kunnskapsgrunnlaget er ikke like sterkt som på individnivå, men i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) ser det ut som at musikk og kulturaktiviteter har god helseeffekt ikke bare hos hver enkelt, men at dette også kan gi utslag på befolkningsnivå og dermed på folkehelsa.

– Forskning viser at de som deltar i kulturaktiviteter opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet og har litt lavere forekomst av angst, sa Krokstad.