Nye verktøy i helse- og omsorgstjenestene

Innholdet er over to år gammelt, og kan være utdatert.

Opplæringsprogrammet “Musikkbasert miljøbehandling” er en nyutviklet miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse i helse-og omsorgstjenestene.

feb 22, 2016

Ingvild Radwan

Den nye satsingen er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet og er forankret i Stortingsmelding 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg og i Demensplan 2020. Nord Universitet og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg  har ansvar for satsingen i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (Aldring og helse) og Bergen Røde Kors Sykehjem.

Kartlegging og journalføring

Målet med opplæringsprogrammet er å gi ansatte i helse- og omsorgstjenestene kompetanse slik at musikk, sang og bevegelse kan integreres systematisk og helhetlig i behandlingstilbudet. Deltakerne i det nye opplæringsprogrammet gis verktøy og metoder til å kartlegge behov og preferanser hos de som mottar omsorg. Med utgangspunkt i kartleggingen skal det legges til rette for at musikk og sang tilpasset den enkeltes behov tas i bruk og dokumenteres gjennom journalføring på lik linje med andre typer behandling og medikamentbruk.

Trenger ikke god sangstemme

Musikkbasert miljøbehandling består av tre ulike moduler – som gjennomføres uavhengig av hverandre. Alle modulene bygger på personsentrert omsorg, har samme kunnskaps- og erfaringsgrunnlag og det er ikke nødvendig med forhåndskunnskap innen sang og musikk. Ordningen er i første omgang treårig og kom på Statsbudsjettet fra 2015.

Systematisk bruk av musikk

I de senere år har det vært et økende behov for å ta i bruk miljøtiltak (ikke- medikamentelle terapier) som del av behandlingen i eldreomsorg, psykiatri, rus og psykisk helsevern. I Stortingsmelding 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg står det blant annet dette om bruk av musikk som miljøbehandling:

«Ved systematisk bruk av musikk i daglige aktiviteter ble brukerne roligere og mindre utagerende, bruk av psykofarmaka ble kraftig redusert, pårørende ble mer tilfredse, sykefraværet gikk ned og pasienter man før var tre om å stelle, kunne nå stelles av en person.»