Barns møter med kunst er “blodig alvor”

Av Anika Mackenroth, Unge Viken Teater | 21. juni 2024

Kunst påvirker barns nevrologiske utvikling, fysiske og psykiske helse og evne til læring, også som voksne. – Vi har ikke råd til å la være å investere i barna, mener ekspertpanel.

Kvinne står foran en folkemengde og snakker. Foto: Lars Opstad/Heddadagene
Wenche Torrissen under sitt åpningsinnlegg. Foto: Lars Opstad/Heddadagene

Selv ihuga forkjempere for barneteater satt med hakeslepp etter fagsamtalen som åpnet Heddadagenes bransjeprogram denne uka, skal vi tro tilbakemeldinger fra salen.

– Hjernen min eksploderer når jeg hører alle disse interessante funnene og argumentene, sier en oppglødd Kari Ramnefjell, teatersjef ved Unge Viken Teater.

Så – hva er det som er nytt? Unge Viken Teater hadde invitert fagfolk innen ulike disipliner til å gi sine perspektiv på betydningen av scenekunst for barn og unge. Det viste seg at kunstens påvirkning på barn har mye større rekkevidde enn man skulle tro.

Kunst for barn er en investering i folkehelse

– De som deltar i kultur, opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomst av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke deltar i kulturlivet, sier professor Wenche Torrissen og refererer til studier basert på data fra den store norske befolkningsundersøkelsen HUNT (Helseundersøkelsen i Trøndelag).

Torrissen er professor ved Høgskulen i Volda og tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Hun forsker i skjæringspunktet mellom kultur, helse og læring og er nå i overgang til ny stilling ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Studiene bekrefter, ifølge Torrissen, bildet fra WHO-rapporten «What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?», der det er referert til over 900 publikasjoner i perioden 2000-2019 som viser at kulturdeltakelse gir bedre helse. Det handler både om selvopplevd helse, tilfredshet med livet og selvfølelse, og om lavere dødelighet, lavere forekomst av kreft og mindre risiko for hjerte- og karsykdommer. Torrissen trekker frem en fersk norsk doktorgrad som eksempel:

– Bente Løkken har i flere artikler knyttet til en doktorgrad fra 2023 funnet at de som deltar i kulturelle aktiviteter har lavere risiko for dødelighet totalt, og lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreftsykdom, enn de som ikke deltar. Løkken er tydelig på at kulturdeltakelse har en helsefremmende og forebyggende effekt og bør være et tiltak i folkehelsepolitikken, sier professoren.

Gutter har positiv effekt av å være publikum

Torrissen forklarer at forfatteren i den nevnte doktorgraden undersøkte både kreativ kulturdeltakelse (når man skaper selv) og reseptiv kulturdeltakelse (at man er publikum) og fant noen interessante kjønnsforskjeller. Kreativ kulturdeltakelse hadde god effekt for begge kjønn, men for kvinner økte effekten jo flere aktiviteter hun var med på. Menn hadde større effekt enn kvinner av å være publikum.

–  Da Bente Løkken undersøkte reseptive aktiviteter, så hun en betydelig sterkere sammenheng blant menn enn det hun kunne se hos kvinner. Menn som deltok som publikum, hadde lavere risiko for dødelighet totalt, og færre konsultasjoner hos fastlege, sier Torrissen.

Hvorfor det er slik, vet ikke forskerne. Torrissen mener at det må forskes mer på hva kunst og teatererfaringer betyr for forskjellige grupper i samfunnet for å kunne forstå sammenhengene.

Kunst i skolen øker barns kapasitet for læring

I tillegg til å bidra til bedre helse, påvirker kunst og kultur barns kognitive utvikling. Psykologspesialist og forskningsleder for studien «Kunsten å lære», Ulrika Håkansson, forklarer at bruken av kreativ læring, kunst og kultur som læringsform i skolen påvirker utviklingen av de eksekutive funksjonene; en gruppe funksjoner som er avgjørende for vår læringsevne.

Kvinne med blå kjole og kort mørkt hår ser til siden og snakker med en annen person. Foto: Lars Opstad/Heddadagene
Ulrika Håkansson er psykologspesialist og forsker. Foto: Lars Opstad/Heddadagene

– Eksekutive funksjoner sitter i frontallappen og de utgjør «kontrollsenteret» som styrer regulering, planlegging og læring. IQ viser seg å ha lite å si, mens de eksekutive funksjonene, derimot, er helt avgjørende for vår evne til læring. Hvordan man bruker det man har, er viktigere enn det man har, forklarer hun.

Hun mener at kunst og kreativitet kan ha effekt på barns kapasitet for læring gjennom å påvirke arbeidshukommelse, impulshemming og kognitiv fleksibilitet. Arbeidshukommelsen er for eksempel viktig når man skal lære seg å lese. Impulshemming gjør at man klarer å tenke seg om før man reagerer, og kognitiv fleksibilitet er evnen til å skifte fokus.

Hun mener at eksponering for kunst og kreative læringsformer vil påvirke skoleprestasjon i alle fag, og ikke bare i de praktisk-estetiske. Å stimulere kreativitet på et område vil bidra til kreativitet på andre områder.

– Jeg tror at pedagoger og politikere kan være engstelige for å gi kunst og kultur for mye plass i skolen fordi de frykter at det kan gå utover elevenes læring i «vanlige» skolefag. Det medfører ikke riktighet. I vår studie presterer barna som fikk kreative læringsopplegg like bra og bedre enn de som ikke fikk det. De viste blant annet et helt annet refleksjonsnivå der barn i 7-8 årsalderen reflekterte som barn på 11-12 år. I tillegg vil kunst og kultur i skolen styrke tilhørighet, mestring og autonomi. Politikerne burde heller innføre flere kreative læringsformer enn flere prøver, sier hun.

Teater spiller på barns premisser

Håkansson påpeker at scenekunst benytter seg av virkemidler som små barn er spesielt mottakelige for.

– Teater som kunstform tilbyr ekspressive uttrykk og emosjonell aktivering som barn er ekstra mottagelige for. Når barn bruker «hele seg» i måten å ta inn teatret så kan opplevelsen sitte i lenge og være formende. Små barn er avhengige av at foreldrene eller andre voksne speiler det barnet gir uttrykk for på en tydelig måte og tilbyr barnet mulighet å reflektere, enten gjennom å snakke om det eller leke det som de har sett, slik at erfaringen blir integrert.

Det støttes også av Erik Uddenberg, dramatiker ved Unga Klara i Stockholm.

– Vi satte nylig opp «Babydrama» på Unga Klara, en forestilling for babyer fra 6 til 12 måneder. Det var et fullt utviklet teaterpublikum. Vi har helt åpenbart noen medfødte sanser som gjør at vi allerede som babyer evner å ha fokus, sier han.

Menn med briller har hendene foran seg. Foto: Lars Opstad/Heddadagene
Erik Uddenberg, dramaturg og dramatiker ved Unga Klara. Foto: Lars Opstad/Heddadagene

Uddenberg er opptatt av at barn er kompetente mennesker og at vi ikke trenger å lære dem noe, men at de utvikles av å møte og øve seg på nye ting.

– Barn er interessert i og blir fascinert av kunst når noe er skikkelig gjort. De sulter etter slike opplevelser og det er jo en grunn i seg selv til å prioritere det. Hjernen utvikles av kunst. Vi nyter og har det bra og utvikler samtidig våre kognitive evner. Jeg tror ikke noen vil ha en begrenset hjerne?

Kari Ramnefjell, som har hatt utallige møter med barn som skuespiller og teatersjef, legger til at teater også tilbyr et språk til de barna som av ulike grunner sliter med å uttrykke seg selv.

– Det gjør spesielt inntrykk på meg når barn som for eksempel har en autismediagnose, i møtet med kunsten finner måter å uttrykke seg på. Da skjønner man at dette har en effekt som går langt utover kunstmøtet her og nå.

Kunst i skole og barnehage virker utjevnende

Psykologspesialist Håkansson sier at man tidlig ser at noen barn mestrer skolen dårligere enn andre av ulike grunner.

– Gapet virker å øke med alder, både i skolen og senere i utdanning og arbeidsliv og flere og flere faller utenfor. Vi har indikasjoner på at kreative læringsformer og kunstmøter kan minske dette gapet. Mange barn som strever, har hatt størst utvikling i vårt prosjekt, sier hun.

Ekspertpanelet mener at potensialet i kunst og kultur er «på blodig alvor» og at vi har et spesielt ansvar for å gi alle barn de samme mulighetene. Men tilgangen til kunst og kultur er veldig skeivt fordelt i samfunnet i dag. Wenche Torrissen påpeker at barn og unge trenger støtte og oppmuntring til å delta i kunstopplevelser, men for mange er det kun skolen som oppmuntrer dem til å involvere seg i kunstaktiviteter.

– Prosjektet «Time to listen» viser at skolen er en viktig arena for å gi barn og unge tilgang til kunst-opplevelser og oppmuntring til å delta i kunstaktiviteter på fritiden. 36% sier at det nesten utelukkende er på skolen de får tilgang til kunstopplevelser, sier hun.

Kunst for barn er en nødvendighet

Med dette som bakteppe, er panelet skjønt enige om at kunst for barn og unge bør rykke opp på den politiske prioriteringslisten.

En kvinne med lyst hår og rosa skjorte sitter sammen med andre og snakker.Foto: Lars Opstad/Heddadagene
Kari Ramnefjell mener det er nødvendig å investere i kunst i skole og barnehage.
Foto: Lars Opstad/Heddadagene

– Hvorfor er kunstmøter og estetiske fag i skole og barnehage en salderingspost? Det er jo nødvendig for barns utvikling og har betydning for både skolegangen og helsen! Tidlig innsats med profesjonelle kunstmøter i skole og barnehage har et enormt potensial for hvert enkelt barn, og for samfunnet som helhet. Det er god skole-, helse- og kulturpolitikk, mener Kari Ramnefjell.

Wenche Torrissen er enig.

– Vi må se på potensialet i kunst og kultur i skolen for å få barn til å blomstre. Kunst og kultur har uendelig mye å tilføre våre barn. Hvis man tar kunsten på alvor i skolen, så kommer de andre tingene etter.

 

Saken ble opprinnelig publisert på www.ungeviken.no.

Relaterte artikler

helse-nordtrondelag
ntnu
hint
levanger
Stående_farge (1)