Bruker kunst og kultur i eldreomsorgen
Videreutdanningen i Kunst og kultur i helse og omsorg har gitt Kultur- og frivillighetskoordinator Hilde Riisnæs Husby mot til å gå ut av egen komfortsone og prøve nye ideer.
mar 21, 2024
Alexandra Dahlen
Navn: Hilde Riisnæs Husby
Stilling: Kultur- og frivillighetskoordinator (miljøterapeut). I tillegg tilbyr hun malergrupper i eldreomsorgen.
Arbeidssted: Belset omsorgsbolig i Bærum kommune.
Kurs/videreutdanning: Videreutdanning i Kunst og kultur i helse og omsorg, høsten 2023.
Hva er det beste med jobben din?
Det beste med jobben min er at den er så variert og at det jeg holder på med er utelukkende positivt. Jeg merker at jeg gjør beboerne glade, og at jeg bidrar til å gjøre en forskjell. Det vil jeg nok si er det aller beste.
Hvorfor tok du videreutdanning i KKHO?
Det at jeg havnet innen denne fagretningen er litt tilfeldig. Jeg har en utdannelse innen markedsføring og en utdannelse innen kunstfag. Gjennom jobben min som kultur- og frivillighetskoordinator har jeg har sett at det er lett å havne i en situasjon hvor man tilbyr beboere aktiviteter hvor de er passive mottakere, og ikke deltakere. Det er en retning jeg ikke ønsker at vi skal gå.
Jeg tenkte videreutdanningen i Kunst og kultur i helse og omsorg ville gi meg et teoretisk grunnlag, litt faglig påfyll, noen nye ideer og noe mer håndfast som jeg kunne bruke inn i arbeidshverdagen min.
Hvordan opplevde du utdanningen?
Der var fint å få dykke teoretisk ned i faget, og jeg likte godt oppgavene vi hadde.
Gjennom samlingene samarbeidet vi en del med studentene fra videreutdanningen Musikkbasert miljøbehandling. Det var interessant for vi kunne utfordre og lære av hverandre.
Samtidig følte jeg ikke at det var så mye nytt i forhold til det jeg har erfart og drevet med tidligere. Jeg skulle gjerne hatt mer i den kunstfaglige retningen, rent praktisk.
Hva har du lært i løpet av utdanningen og hvordan har du tatt i bruk ny kunnskap?
Her har jeg lyst til å trekke frem Shared reading og dette med skriving. Dette var fine temaer og jeg fikk noen aha opplevelser der. Spesielt dette som gikk på lesing. Etter videreutdanningen har jeg fått mer dreisen på lesegruppene vi har. Det har vært interessant å se hvordan det vi lærte har hjulpet til med å åpne opp, slik at vi nå har diskusjoner rundt f.eks. dikt på en annen måte enn tidligere.
Jeg vil også trekke frem de ulike teaterøvelsene vi lærte og dansetimene med Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand. Jeg har brukt flere av øvelsene vi lærte av henne i yogatimene jeg arrangerer.
Studiet har gitt meg mot til å gå ut av egen komfortsone og prøve nye ting. Det er så lett å sette begrensninger på seg selv fordi man er redd for at beboerne skal synes det er teit, barnslig eller rart, eller at de ikke vil forstå aktivitetene du setter opp. Nå har jeg blitt mye flinkere til å bare hoppe ut i det. Jeg ser at det gjør alt mye morsommere både for dem og for meg.
Har du en opplevelse med kulturbasert miljøbehandling som har gjort spesielt inntrykk på deg?
En av beboerne hvor jeg jobber deltok på en av malergruppene mine. Hun hadde sett et program fra Serengeti i Afrika og ønsket å lage et bilde som handlet om det. Jeg printet ut bilder av ulike dyr til henne, og hun fikk sette dem sammen til en collage. Den gleden og mestringsfølelsen jeg så da hun holdt på var helt utrolig. Det lyste stolthet av henne da hun viste meg det ferdige bildet. Det var så fint å se og være en del av det.
Hvem passer videreutdanningen i KKHO for?
Jeg tenker videreutdanningen passer spesielt godt for folk som jobber med aktiviteter i eldreomsorgen og psykiatrien. Det å få mulighet til å delta i ulike aktiviteter og mulighet til å oppleve mestring er verdifullt for alle. Jeg har stor tro på at dette bidrar til at folk kan håndtere sine utfordringer på en bedre måte fordi de får en pause fra en nedadgående tankespiral.
Er det noe annet du ønsker å dele?
Jeg tenker at kunnskap om hvordan man skal samarbeide med frivillige er viktig. Det at Maria Veske fra Verdighetsenteret kom og snakket om frivillighetskoordinering på studiet var fint. Det er ekstremt viktig at de frivillige føler de blir ivaretatt, sett og møtt på egne premisser. De skal ikke føle seg oversett.
Det er ikke så enkelt å rekruttere folk til å bli frivillige, kanskje er de usikre på hvordan de skal forholde seg til de som bor f.eks. på sykehjem. Da er det kjempeviktig at vi kan være med å trygge dem, og for å kunne gjøre det trenger vi å lære mer om systematisk samarbeid mellom kommune og frivillighet.