Fylkesdirektøren inviterte i september til høringsinnspill til arbeidet med skolebruksplan og helhetlig tilbudsstruktur i Trøndelag.
Den økonomiske situasjonen gjør at Trøndelag fylkeskommune må redusere på drift og investeringer i 2024-2026.
Yrkesfag, og musikk, dans og drama med fordypning i musikk er mer kostbare utdanningstilbud enn studiespesialiserende utdanningsprogram. I høringsnotatet ble det bl.a. presentert løsningsforslag som inkluderer en betydelig reduksjon av disse tilbudene.
Som mange andre aktører, fraråder Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg sterkt de foreslåtte innsparingstiltakene som vil redusere utdanningstilbudene innen kunst og kultur.
– Kreative opplæringstilbud er viktige samfunnsbidrag, og i vårt innspill viser vi til den voksende forskningen på kulturens bidrag til folkehelse, sier Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Høringsuttalelsene viser stor motstand mot kuttene og legger til grunn store negative ringvirkninger. Fylkesdirektøren foreslår derfor å bevare noen musikklinjer, men fastholder å legge ned hele MDD-tilbudet på noen videregående skoler.
Saken skal opp i Fylkestinget 6.-7. desember 2023.
Innspill fra kompetansesenteret
Med grunnlag i høringsdokumentene har fylkesdirektøren stilt syv spørsmål. Hver høringsinstans har selv vurdert hvilke som er mest relevant å svare på. Kompetansesenteret har svart på fire av spørsmålene.
1a. Hvordan stiller høringsinstansen seg til innføringen av mer individuelt tilpassede opplæringstiltak?
Som påpekt av faggruppen kunst- og kulturfag ved Nord universitet: Det er bra med mulighet for individuell tilrettelegging ved behov, samtidig som de fleste ungdommer har behov for å være en del av et sosialt videregående miljø før de etablerer seg på en arbeidsplass. Tilrettelegging av sosiale møteplasser for kulturdeltakelse kan gi økt livskvalitet, økt levetid og mindre bruk av helsetjenester (jf. Folkehelsemeldinga Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, Meld.St.15, 2022- 2023, Bente Irene Løkken: Engagement in cultural activity and public health. Doktoravhandling ved NTNU, 2023). Systematisk tilrettelegging for befolkningens økte kulturdeltakelse bedrer folkehelsen.
1b. Hvordan stiller høringsinstansen seg til organisatorisk sammenslåing av skoler som et tiltak for å sikre bredde og kvalitet i opplæringstilbudet?
En opprettholdelse av kreative opplæringstilbud i videregående skoler regionalt er også et samfunnsbidrag til kunst- og kulturtilbud som bygger lokalsamfunn med viktig kompetanse inn i frivillighet og fritid. Å kunne se mangfold av yrkesgrupper er viktig for at unge kan speile seg i og velge sin utdanning og yrkeskarriere.
1c. Støtter høringsinstansen de foreslåtte forslagene til innsparingstiltak, eller bør fylkesdirektøren endre prioriteringen mellom de ulike innsparingstiltakene?
Vi fraråder sterkt de foreslåtte innsparingstiltakene som vil redusere utdanningstilbudet innen kunst og kultur. Politiske utredninger og meldinger understreker behovet for at flere yrkesgrupper må bidra inn for å løse samfunnsutfordringene som kommer pga. utviklingen innen helse og omsorg i forhold til demografi og psykisk helse (NOU 2023: 4 Tid for handling, Folkehelsemeldinga Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, Meld.St.15, 2022-2023). En av hovedstrategiene for å møte utfordringene er styrket satsing på folkehelse og forebygging. Å ha en kreativ utdanning gir livslang læring som gir viktige bidrag til samfunnets behov både innen yrkesliv og fritid. Stadig mer forskning støtter kunst og kultur sin helsefremmende effekt inkludert selvopplevd livskvalitet og økt levetid (f.eks. HUNT-rapportene, Cuypers et al. 2011, 2012, Hansen et al. 2015, Jensen et al. 2020, Løkken et al. 2018, 2020, 2021, 2023, Løkken 2023). Deltakelse i kulturaktiviteter kan redusere risikoen for tidlig død (https://forskning.no/kultur-nord-universitet-partner/deltakelse-i- kulturaktiviteter-kan-redusere-risikoen-for-tidlig-dod/2246779). Ny forsking fra UNG-HUNT viser at sosiale aktiviteter er korrelert med bedre livskvalitet og mindre ensomhet, mens f.eks. skjermaktiviteter er korrelert med lavere livskvalitet og mer ensomhet (Løkken et al, innsendt). De nye generasjonene trenger høy litterær og visuell kompetanse for å håndtere de nye måtene å kommunisere på. Det er et uutnyttet potensial i kunstens og kulturens helseeffekt som bør benyttes i både skolen og helse- og omsorgstjenestene. Musikk, dans, drama-linjene er ikke bare en viktig utviklings og rekrutteringsarena for unge som vil satse profesjonelt på kunstfagene, men også et viktig kulturelt kompetansebidrag til unge som siden velger andre yrkesretninger og tar med seg viktig kulturell kompetanse inn i ulike typer utdanningsløp og arbeidsplasser og dermed kan bidra til mange kulturelle og helsemessige synergieffektene. Systematisk tilrettelegging for befolkningens økte kulturdeltakelse bedrer folkehelsen, og da trenger vi medborgere med kulturkompetanse. Å styrke kunst- og kulturfagene i hele skoleløpet vil styrke befolkningens kompetanse i livsmestring og legger grunnlaget for god helseadferd gjennom livet. Styrking av lærernes tverrsektorielle kompetanse på kultur og helse gjennom verktøy i kulturelle miljøtiltak vil kunne bedre unges kompetanse i livsmestring. Å styrke bruken av kunst- og kulturfagene i skolen utvikler kulturkompetanse og trygg identitet som den enkelte medborger kan bruke i strategier for livsmestring. Kompetansen på psykisk helse er lav i befolkningen. Folk kjenner ikke til enkle råd og anbefalinger. Trøndelag fylkeskommune er partner i Folkehelsealliansen i Trøndelag som arbeider for å styrke folks psykiske helse og livskvalitet med rammeverket ABC for god psykisk helse, som er en nasjonal pilot. Da bør fylkeskommunen tilrettelegge for gode arenaer for kulturell deltakelse som kan bedre innbyggernes folkehelse. Nedleggelse av kreative utdanninger vil være kontraproduktivt. Vårt innspill til å jobbe bedre, mer effektivt og tverrfaglig er kulturbaserte tiltak og miljøbehandling som fremmer helse og livskvalitet, f.eks. med miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse for å styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert ansatte, elever, brukere og deres nettverk. Nye personellgrupper som kan bidra med kulturelle miljøtiltak kan inkludere pedagoger og frivillige organisasjoner, gjerne ved bruk av konseptet ABC for bedre psykisk helse.
1g. Hvordan kan samarbeid på tvers av videregående opplæring, høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene) og annen høyere utdanning videreutvikles?
Det er allerede gode samarbeid mellom høyere utdanning og videregående opplæring mellom Musikklærerutdanningen ved Nord universitet, og NTNU og kulturskolene og videregående skoler, f.eks. Universitetskulturskoleprosjektet (UniKuP). Det er et uutnyttet potensial i kunstens og kulturens helseeffekt som bør benyttes i folkehelsearbeidet og inn i skolenes tre tverrfaglige temaer folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap. Tilrettelegging av sosiale møteplasser for kulturdeltakelse kan gi økt livskvalitet, økt overlevelse og mindre bruk av helsetjenester (Bente Irene Løkken: Engagement in cultural activity and public health. Doktoravhandling ved NTNU, 2023). En tverrsektoriell kompetanse må inn i mange profesjoner for å bli et integrert virkemiddel for livsmestring, som motvirker psykiske lidelser og bidrar til fysisk helseadferd. Systematisk bruk av kommunenes pedagoger i kulturskolen og den kulturelle skolesekken, spesielt gjennom samskaping, kan gi elevene økt kulturell kompetanse (jf. Telemarkforskningsrapport 489, 2019). Det vil være et kompetansebehov for å lære metoder og få kunnskap om tilrettelegging for nye grupper som kan å bistå med å bygge trygge lokalsamfunn, og kan bidra til helse- og omsorgsfeltet. Nye personellgrupper som kan bidra med kulturelle miljøtiltak kan inkludere kulturpedagoger og frivillige organisasjoner, gjerne ved bruk av konseptet ABC for bedre psykisk helse. Kulturbaserte tiltak og miljøbehandling med integrert bruk av kultur som fremmer helse og livskvalitet kan være et tema inn i tverrfaglige emner i samarbeid mellom utdanninger i helse- og omsorgssektoren og andre sektorer. Et metodisk eksempel er det tverrsektorielle kompetanseutviklingsprogrammet i Musikkbasert miljøbehandling utviklet av bl.a. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Norsk kulturskoleråd i Brønnøy 2019– 2021 (https://kulturoghelse.no/2022/10/nasjonalt-kompetansesenter-for-kultur-helse-og-omsorg-har-vaert-delaktig-i-et-trearig-pilotprosjekt-om-bruk-av-musikk-og-korsang-i/).
Les også:
