Helseeffektene av fysisk aktivitet er godt dokumentert og godt kjent blant befolkningen, men visste du at også deltagelse i kulturelle aktiviteter kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse, og økt levealder?
Siden begynnelsen av 2000-tallet har det vært en stor økning i studier som har sett nærmere på sammenhengen mellom kunst og helse. Resultatene viser at deltagelse i kunst- og kulturaktiviteter kan bidra til økt livskvalitet og levealder, bidra til å redusere stress og angst, og forbedre mental helse og velvære.
I WHO-rapporten: «What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?”, er det referert til over 900 publikasjoner i perioden 2000-2019 som dekker over 3000 studier med fokus på hvordan kunst og kultur kan påvirke helse, livskvalitet og dødelighet.
– Rapporten er den hittil mest omfattende kunnskapsoppsummeringen av kultur og helse som omfatter kliniske- og epidemiologiske studier. Den viser til at deltagelse i kulturelle aktiviteter kan være positivt for vår psykiske helse, sier ph.d. Bente Irene Løkken.
Kulturelt aktive opplever bedre helse
Bente Irene Løkken disputerte i april 2023 med avhandlingen «Kulturdeltagelse i et folkehelseperspektiv. Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)», hvor hun så nærmere på sammenhengen mellom kulturdeltagelse, sykelighet og dødelighet.
Løkken forteller at hennes forskningsresultat tyder på at de som deltar i kulturelle aktiviteter har lavere risiko for dødelighet totalt, og lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreftsykdom, enn de som ikke deltar. Resultatene viser også at menn som deltar i kulturelle aktiviteter har færre fastlegekonsultasjoner, sammenlignet med menn som ikke deltar.
I avhandlingen har Løkken analysert data fra den tredje HUNT-undersøkelsen. Tidligere studier ved HUNT har også sett på sammenhengen mellom helse og kultur.
– Vi ser også samme positive sammenheng blant unge, knyttet til deltagelse i fritids- og kulturaktiviteter. I studier fra HUNT finner vi en positiv sammenheng mellom deltagelse og god selvopplevd helse, tilfredshet og selvfølelse, og mindre angst og depresjonssymptomer, forteller førsteamanuensis Vegar Rangul, og legger til:
– Vi har også en studie som kan indikere at hos jenter, kan deltagelse i kulturelle aktiviteter beskytte mot overdreven vektøkning i voksen alder.
Kreativ og reseptiv kulturdeltagelse
De fleste publikasjonene som er nevnt i WHO rapporten har sett på kreativ kulturdeltagelse. Reseptiv kulturdeltagelse er betydelig mindre studert, og det er få studier som har sett samlet på kreativ og reseptiv kulturdeltagelse.
– Forskjellen mellom kreativ og reseptiv kulturdeltagelse er at man i en kreativ kulturdeltagelse er aktiv f.eks. danser, synger, spiller et instrument eller deltar i menighetsarbeid. I reseptiv kulturdeltagelse er personene publikum. For eksempel når man går på museum, konsert, teater, eller er til stede ved et idrettsarrangement, forklarer Løkken.
I sin avhandling har hun sett både på kreativ og reseptiv kulturdeltagelse.
Kulturdeltagelse, helse og kjønnsforskjeller
I Løkkens avhandling viste forskningsresultatene en positiv sammenheng mellom kreativ deltagelse og redusert dødelighet for både kvinner og menn.
– Menn hadde 31 % lavere risiko for dødelighet ved deltakelse i kreative aktiviteter èn eller færre ganger i uken. Denne risikoen ble ikke betydelig lavere ved økende ukentlig deltagelsesfrekvens, forklarer Løkken og fortsetter:
– Hos kvinner så vi derimot at risikoen for dødelighet ble redusert når antall kreative kulturelle aktiviteter per uke økte. Fra en eller færre aktiviteter i uka til to eller flere kulturaktiviteter gikk prosenten fra 29 % til 38 % lavere risiko for dødelighet hos kvinner.
Kjønnsforskjellene er også synlig for kulturdeltakelse som publikum (reseptiv deltakelse). Menn som deltok i ulike reseptive aktiviteter, hadde lavere risiko for dødelighet og kreftrelatert død, og færre konsultasjoner hos fastlege.
Folkehelsepolitikken må legge til rette for økt kulturdeltagelse
Viktige målsettinger for folkehelse i Norge er flere leveår med god helse og livskvalitet, og reduserte sosiale helseforskjeller.
– Med en folkehelse som preges av økende helseforskjeller, og økt press på helsetjenestene kreves det en dreining mot forebyggende og helsefremmende fokus, sier Bente Irene Løkken som ønsker å utfordre de politiske beslutningstakerne:
– Den kunnskapen som har kommet fram gjennom forskning de siste årene bør føre til at fremtidig folkehelsepolitikk legger til rette for økt kulturdeltagelse i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Deltagelse i kulturelle aktiviteter bør bli en reell mulighet for hele befolkningen, uavhengig av sosioøkonomiske levekår.
Les mer:
- Doktorgradsavhandling: Kulturdeltagelse i et folkehelseperspektiv >>
- Tidsskrift: Nordic Journal of Arts, Culture and health >>
- Ung HUNT-rapport: Fritidsaktiviteter og kontakt med venner >>
- HUNT-rapport: Samfunnsdeltagelse i Trøndelag >>
- Forskning: Cultural activity participation and associations with self-perceived health, life-satisfaction and mental health: the Young HUNT Study, Norway >>
- Forskning: Patterns of receptive and creative cultural activities and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway >>
- Evaluering av opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling >>
- WHO-rapport: What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? >>
