Mønster handler om å møtes gjennom en kunstdidaktisk praksis i en helsekontekst og om hvordan bruk av materialet filt kan gi nytt innhold, mestring og glede i hverdagen. Ved å legge biter av filt i ulike mønstre kan iboende kulturelle og estetiske ressurser komme frem, både hos den ansatte og den som mottar omsorg. Med collager i farget filt kan møtet med materialene vekke sansene og den estetiske responsen åpner for tilstedeværelse.
Anne Helga Henning, billedkunstner og atelierista, har god erfaring med Mønster som metode, og har i flere år samarbeidet med Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg om dette. Nå har vi laget en veileder for deg som ønsker å ta i bruk Mønster som metode – en oppskrift på hvordan man kan ta i bruk Mønster på sin egen arbeidsplass.
Lyst til å lære hvordan filt kan brukes i omsorgsarbeidet? Veileder Mønster kan du laste ned her. Den kan også sendes til deg i posten. Send oss en e-post med navn og adresse.
Målgruppen for denne veilederen er ansatte i helse- og omsorgssektoren, ansatte innen kulturfeltet, lærere, pedagoger og andre.
Målgruppen for Mønster er personer med demensdiagnose, kognitiv svikt, psykisk helsearbeid, personer med utviklingshemming, barn og ungdom og andre.
– Vær tålmodig og vent på respons. Skap rom for hver enkelt og la de bruke den tiden de trenger. Da kan det
oppstå en kontakt som man ellers ikke oppnår med disse personene.
Anne Helga Henning, billedkunstner og atelierista
Skapes gode øyeblikk
Avdelingsleder Kristin Haugdahl Nøst ved Ytterøy Helsetun har sett prosjektet på nært hold.
– Vi ser at dette virker. Det skapes mange gode øyeblikk for både pasienten og de ansatte, sier Kristin Haugdahl Nøst ved Ytterøy Helsetun.
– Pasientene har mange timer å leve på mellom de daglige gjøremålene. Vi ser at Mønsterprosjektet og bruken av filt har gitt pasientene en mestringsfølelse og en mulighet for toveiskommunikasjon som ikke i alle tilfeller er mulig ellers. Vi ser også at det gjør noe med de i ettertid, forteller Haugdahl Nøst.
Kunstner og atelierista Anne Helga Henning har etter hvert flere års erfaring med å bruke Mønster som metode.
– Vær tålmodig og vent på respons, er kunstner Anne Helga Hennings råd til helse- og omsorgsarbeiderne.
Hvorfor legge biter med filt?
Mønster som metode appellerer spesielt til sansene som omhandler syn og berøring.
Fargene og formene i filten kombinert med taktiliteten i materialet har forførende kvaliteter som vekker nysgjerrighet. Det er kontakten mellom aktørene, like mye den kroppslige, ikke-verbale som den verbale som gjør aktiviteten levende.
Gestaltpsykologien viser at mennesker har en iboende evne og trang til å skape mening og sammenhenger gjennom de visuelle virkemidlene form og farge. Hos mange skaper møtet med ulike farger og former et ønske om å utforske mulighetene disse gir til å lage visuelle komposisjoner. Når en setter sammen ulike former og farger gjør en mange valg basert på hva en av ulike grunner synes passer eller ikke passer sammen. Disse valgene kan være rent estetiske, ut i fra personlige preferanser. De kan også baseres på assosiasjoner og minner fra eget levd liv. Ingenting er mer rett eller galt enn det andre av disse utgangspunktene.
Dialogen og samhandlingen oppstår i møtet med materialene. Ikke bare som et utgangspunkt for å skape sammenhenger til levd liv, men også som en mulighet for alle de involverte aktørene til å erfare noe nytt gjennom en felles oppdagelsesferd. Det ser ut som det å bruke Mønster som møteplass både åpner for og krever tilstedeværelse av alle parter. Mønster skaper forankring her og nå, og deltakernes valg, fantasi, erfaring og kunnskap styrer prosessen.
Hva kan skje når man komponerer sammen?
Noen prater og forteller historier mens de lager komposisjonen. Andre er stille og konsentrerer seg mest om å betrakte det visuelle som gradvis utspiller seg når de legger Mønster.
Det er også ulikt hvorvidt deltakerne selv tar initiativ til å legge filtformene på filtmatta.
Noen bruker hendene sine aktivt til dette, mens andre helst vil at den ansatte legger på formene etter instruksjoner fra deltakeren om hvor de måtte passe. Noen liker også å betrakte komposisjonen som blir lagt som en tredjepart, uten å delta aktivt selv. Det dukker ofte opp følelser, mimring og historier under Mønster. Mange blir glade og opplever mestring.
Å delta i Mønster ser ut til å kunne fungere som en tilgang til å komme i kontakt med, gjenkjenne og sortere et følelsesspekter og å kunne gi deltakerne et uttrykk uten at aktiviteten er basert på det å skulle forsøke å huske noe eller skape sammenhenger tilbake eller framover i tid. Formen åpner samtidig for at dette kan skje som en naturlig konsekvens av den enkeltes innfallsvinkel.
Lær mer om dette i veilederen.
Artikkelen om mønsterprosjektet er publisert i den vitenskapelig forskningsjournalen Nordic Journal of Art and Research (Årg 7 Nr 1 (2018).
