Dystre toner om musikeres helse

Månedens innlegg

Av Bjørnar Leknes, kommunikasjonsrådgiver ved Nord universitet | 3. september 2018

Forskning viser at musikerlivet faktisk går på helsa løs.

Alle har vi — eller har hatt — våre favoritter. En gang i vår ungdomstid tapetserte vi gjerne pike- eller gutterommet med plakater av våre musikalske idoler. Som David Bowie, George Michael og Prince. Noen dro det enda lengre, og svidde av sparepengene på sminke, kostymer og andre effekter, for å dyrke stjernene maksimalt.

Og for mange naglet det seg fast som den o store drømmen allerede i ung alder; jeg skal bli artist når jeg blir stor.

For det er utvilsomt noe forlokkende i det å bli dyrket av andre. Å få stå på en scene, badet i spotlights, foran et publikum som hyler engasjert og synger med. På sanger du kanskje selv har laget.

Her kan du lese alt som er publisert i «Norwegian Musicians’ Health Project»

En ekstra utsatt gruppe

Men veien fram er lang og kronglete. Og når du først har kommet dit, er ikke alt så glansbildeaktig som du hadde håpet på og drømt om. Snarere tvert imot.

– De store idolene er selvfølgelig i en unik posisjon med enorm eksponering, men musikere generelt er også en utsatt gruppe, sier helseforsker Jonas Rennemo Vaag ved Nord universitet.

Gjennom en rekke studier har Vaag forsket på musikeres helse, og sett på søvn, mental helse og bruk av helsetjenester, og sammenlignet dette med den generelle befolkningen.

Hans søvnstudie på musikere er den første av sitt slag i verden. Og funnene vekker oppsikt.

Forsker på musikerhelse: Jonas Rennemo Vaag er førsteamanuensis ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet (foto: Bjørnar Leknes).

Betydelige søvnplager

– Vi fant at musikere har en vesentlig forhøyet forekomst av søvnplager sammenlignet med de andre yrkesgruppene vi inkluderte i studien, sier Vaag.

For ifølge SSBs Levekårsundersøkelse sliter rundt ni prosent av den generelle arbeidsstokken i Norge med moderat til alvorlige søvnplager. Blant musikere er det over det dobbelte: 19 prosent.

For symptomer på insomni er tilsvarende tall 33,5 prosent blant menigmann, og 41 prosent blant musikere.

– Vi så jo for oss at musikere sliter mer med søvn, siden de har et arbeid som ligner på skiftarbeid, som vi vet er forbundet med forstyrrelser i søvnmønster.

– Mange musikere har mye kveldsjobbing, samtidig som de ofte må tidlig opp til annet arbeid neste dag. I perioder kan det være få spillejobber, noe som gir bekymring over manglende inntekt, som for mange vil påvirke søvnen, sier han.

Fra scene til seng

Vaag sitter med datamateriale fra over 1 600 norske musikere. Det vil si musikere som oppgir at de har musikken som sin jobb, men som kan ha annet inntektsgivende arbeid i tillegg. Samtlige er medlemmer i Musikernes fellesorganisasjon (MFO).

– I et av intervjuene vi gjorde i forundersøkelsene våre beskrev en turnerende musiker den brå overgangen fra scene til seng. Å skulle gå rett fra å bli bombardert av ytre inntrykk, med høy lyd og jubel fra publikum, med et adrenalinnivå på topp, og en kroppslig aktivering som sier «fortsett», til å forsøke å sove, kunne være en betydelig prøvelse. Ørene piper og kroppen er i høyspenn, sier Vaag.

Vaags forskningsprosjekt startet opp i 2011, med støtte fra Extrastiftelsen, og på bakgrunn av et ønske fra MFO og NUMI (Norsk underholdningsmedisinsk institutt AS), som ønsket å utvikle et bedriftshelsetjenestetilbud for musikere. Prosjektet ble ledet av professor Ottar Bjerkeset ved Nord universitet.

Angst, depresjon og bruk av helsetjenester

Også når det gjelder angst- og depresjonsplager, viser Vaags studier at musikere skiller seg fra andre yrkesgrupper.

For der Levekårsundersøkelsen avdekker at henholdsvis syv og ti prosent av arbeidstakere oppgir at de har problemer med symptomer på angst og depresjon, er tilsvarende tall blant musikere det dobbelte, med henholdsvis 15 og 20 prosent.

– Medvirkende faktorer her er nok høyt prestasjonspress og uforutsigbarhet knyttet til fremtidig jobb og inntekt. Dette påvirker angstnivået hos de fleste, sier Vaag.

Vaag har også studert musikeres bruk av psykiske helsetjenester, både i form av psykoterapi og medisinbruk. Også her er det forskjeller mellom folk flest og musikere.

  • Bruk av psykoterapi (besøk hos psykiater eller psykolog det siste året):
    • Generelt: fire prosent
    • Musikere: 11 prosent
  • Bruk av medisiner (psykotropiske medisiner):
    • Generelt: ca ni prosent
    • Musikere: ca 10 prosent

– Vi ser at musikere i vesentlig høyere grad bruker psykoterapi, men at medisinbruken ikke er spesielt større. Det kan ha flere årsaker, deriblant frykt for bivirkninger, sier Vaag.

Fiolinister ekstra utsatte

Vaag har også sammenlignet ulike grupper av musikere, deriblant musikksjangre og ulike instrumentgrupper. Også her er funnene interessante.

Selv om forskjellen mellom musikere og andre yrkesgrupper ser ut til å være ganske jevn på tvers av

ulike musikergrupper, kan man se at fiolinistene rapporterer høy forekomst av både søvnproblemer og plager knyttet til angst og depresjon.- Det å være fiolinist krever perfeksjon, samtidig som prestasjons- og konkurransepresset er høyt. Internasjonale studier har vist at det også er denne gruppen som rapporterer høyt stressnivå og flest plager med muskler og skjelett, noe som igjen kan skape en ond sirkel, sier Vaag.

Innenfor de ulike sjangergruppene er det jazzmusikerne som rapporterer minst plager.

– Frontfiguren, eller vokalisten, rapporterer imidlertid forhøyet forekomst av symptomer på angst og depresjon, noe som sannsynligvis kan ha å gjøre med at de er mer eksponert og mer prestasjonsutsatte.

Messingblåseren derimot, rapporterer relativt liten forekomst av søvnvansker, noe som ifølge Vaag trolig har å gjøre med at de hele tiden trener lungene, kombinert med at de er mindre eksponert.

Den instrumentgruppen som rapporterer minst forekomst av angst- og depresjonsplager, er imidlertid trommeslageren.

Mål om bedre vilkår

– Det viktigste budskapet fra disse studiene er likevel ikke at musikere er annerledes enn andre, men at mange musikere rapporterer helseplager. Vi ser også at de søker hjelp for dette.

– Nå bør vi fokusere på hvordan man kan sikre at dyktige musikere forblir i et yrke som beriker samfunnet, avslutter Vaag.

 

Referanser:

J. Vaag m.fl.: Sleep Difficulties and Insomnia Symptoms in Norwegian Musicians Compared to the General Population and Workforce. Behavioral Sleep Medicine, september 2015.

J. Vaag m.fl. (2016): Symptoms of anxiety and depression among Norwegian musicians compared to the general workforce. Psychology of Music. vol. 44 (2).

Link: http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0305735614564910

J. Vaag m.fl. (2016): Use of psychotherapy and psychotropic medication among Norwegian musicians compared to the general workforce. Psychology of Music. vol. 44 (6).

Link: http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0305735616637132

J. Vaag m.fl. (2014): Specific demands and resources in the career of the Norwegian freelance musician. Arts and Health. vol. 6 (3).

Link: http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17533015.2013.863789

Relaterte artikler

helse-nordtrondelag
ntnu
hint
levanger
Trøndelag Fylkeskommune

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.