Musikk, sang og bevegelse er viktige verktøy i pleie og omsorgen som ivaretar brukernes egne ressurser.
Vi viser til debattinnlegget «Du trenger utdanning for å drive med musikkterapi». At man trenger utdanning for å drive med musikkterapi er hevet over enhver tvil. Musikkterapeut er en faglig tittel som krever fem års utdannelse. Men hva er miljøbehandling med integrert bruk av musikk og sang, også kalt Musikkbasert miljøbehandling?
Internasjonalt banebrytende
Miljøbehandling med integrert bruk av musikk og sang er et opplæringsprogram for ansatte i helse- og omsorgsektoren på oppdrag fra Helsedirektoratet. Det er lagt inn i Kompetanseløft 2020 og er faglig forankret i nevrologisk musikkterapi med elementer både fra musikkterapi og musikkpedagogikk. Nevrologisk musikkterapi er musikkbaserte metoder forankret i nyere nevrologisk forskning. Metodene gir helsearbeiderne nye verktøy i helse- og omsorgsarbeidet til variert individualisert sansestimulering ved hjelp av musikk, sang og bevegelse. Dette er miljøbehandling, men tiltakene vil kunne ha terapeutisk effekt. Undervisere er forskere, leger og andre helsearbeidere, musikkvitere, musikere, musikkpedagoger og andre kvalifiserte.
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Nord universitet har siden 2015 hatt ansvar for opplæringsprogrammet i nært samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse og Bergen Røde Kors Sykehjem. Opplæringen er for ansatte og ledere som arbeider nært brukere og pasienter i alle aldre og med ulike sykdommer og lidelser. Målgruppen omfatter også ansatte i hjemmebaserte og institusjonsbaserte omsorgstjenester, psykisk helsearbeid og rusarbeid, forebyggende helsetjenester, rehabilitering og habilitering. Aldring og helse har en viktig rolle i arbeidet i og med at det er utviklet en egen ABC-opplæring som del av Musikkbasert miljøbehandling.
Det er internasjonalt banebrytende at helse- og omsorgs departementet i Norge, gjennom Helsedirektoratet, legger til rette for at musikk, sang og bevegelse skal brukes innenfor kliniske rammer som miljøbehandling i den daglige pleie og omsorgen. I praksis betyr det at integrert bruk av musikk og sang gjennom brukerens personlige musikkpreferanser og tiltak skal journalføres på lik linje som annen type behandling og medikamenter (Fra konkurransegrunnlaget, Helsedirektoratet, 16.06.2015).
Miljøbehandling med musikk når behovet kommer
Musikkterapeutene gjør en stor og viktig innsats og vi trenger flere av dem i helse og omsorg. Opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling gir helse- og omsorgsarbeiderne verktøy for daglig pleie og omsorg som samtidig bidra til god egenomsorg for ansatte i en krevende arbeidssituasjon. Arbeidet åpner også for at samarbeidet mellom helsepersonell og musikkterapeuter kan styrkes ytterligere. Musikkterapeuten er hos bruker/pasient en gitt tid – vanligvis dagtid, men miljøbehandlingen skal skje når behovet er der, uansett tid på døgnet.
Opplæringen i Musikkbasert miljøbehandling har vist at de musikkbaserte metodene virker over hele landet. Metodene kan bidra til å dempe uro og aggresjon og aktivisere personer som sover unødvendig på dagtid. Bruken av sove- og innsovningsmedisin kan reduseres og beboernes egne ressurser blir mer aktivert. Dette vil gi mer fornøyde beboere, pårørende og ansatte. Det er i tillegg dokumentert reduksjon i bruk av tvang gjennom systematiske bruk av musikkverktøy utført av helsearbeidere.
Helsearbeiderne står i den daglige pleie og omsorgen
I opplæringen tydeliggjøres forskjellene mellom musikkterapi og Musikkbasert miljøbehandling som utøves av helsepersonell. I opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling lærer helse- og omsorgsarbeiderne å bruke individuelt tilpassede spillelister, sang og nynning, riktig bruk av ord, tonefall og bevisstgjøring av lydmiljøets betydning. De lærer seg klinisk observasjon, enkle måleverktøy for å vite mer om hva som virker.
Musikk, sang og bevegelse er viktige verktøy i pleie og omsorgen som ivaretar brukernes egne ressurser, ivaretar de ansattes egenomsorg og kan både være miljøbehandling (helsearbeidere) og terapi (musikkterapeutene). I tillegg til disse yrkesgruppene, har vi en tredje gruppe som bidrar, dette er musikkpedagoger, musikere og andre som arbeider innenfor helse og omsorg. Dette kan være musikkfaglig ansatte innenfor kulturskoler, kommuner og utdanningsinstitusjoner.
Til sammen vil disse yrkesgruppene med ulike musikalske verktøy og metoder utgjøre en formidabel kraft for å bidra til en ressursorientert og verdig omsorg for alle.
Se også innlegget publisert på Forskning.no.