Nylig tok overlege Gunn Tove Lium på alderspsykiatrisk seksjon på Sykehuset Levanger til orde for at iveren etter å starte nye demenskor bekymrer. Hun sa til blant annet Trønder-Avisa at det er noen fallgruver ved å starte kor for personer med demensdiagnose som man skal være oppmerksom på.
Overlegen var bekymret for at korøvelser for enkelte personer kan bli en større belastning enn glede. Hun understreket at personer med demensdiagnose er sårbare mennesker, og at hvert enkelt kormedlem trenger individuelt tilpasset opplegg.
Støtter faglig og systematisk arbeid
Dette er et tema som opptar Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Daglig leder, Marit Stranden, mener overlegen her treffer spikeren på hodet med sine betraktninger.
-Vi støtter det å jobbe faglig og systematisk med musikk og helse, og våre fagpersoner vet hvilken virkning riktig miljøbehandling kan ha for personer med demensdiagnose. Derfor er det viktig å ha med seg overlege Gunn Tove Liums perspektiver dersom man planlegger å for eksempel starte et kor, sier hun.
Kurs i Musikkbasert miljøbehandling
Vi har siden 2015 hatt kurs og utdanninger hvor man lærer miljøbehandling med sang, musikk og bevegelse, også kalt Musikkbasert miljøbehandling.
-I vår undervisning lærer du metoder og verktøy som konkret kan brukes for å individtilpasse tiltak, selv om miljøtiltaket gis i gruppe. Å kartlegge adferd, musikkpreferanser og det å forstå små signaler fra menneskene du jobber med er en viktig del av undervisningen. Dette er et godt grunnlag for de som ønsker å bruke musikk og sang innenfor demensomsorgen, sier Stranden.
Korprosjekt i hjemmetjenesten
Vår fagveileder og miljøterapeut Charlotte Stav har startet opp et korprosjekt for hjemmebaserte tjenester i Melhus kommune. Dette koret tar utgangspunkt i metodene i Musikkbasert miljøbehandling.
Mange av kordeltakerne kommer fra samme bofelleskap, men ikke alle i bofelleskapet deltar. Utvelgelsen er gjort i prosess med personalet som har den daglige kontakten med beboerne, og gjennom dialog med beboernes pårørende. Beboerne har også fått en invitasjon til koret slik at de selv kan velge om de ønsker å delta eller ikke.
-Vi ser at musikktiltak treffer de aller fleste, men å delta i kor er likevel ikke riktig for alle. Selv om koret gjøres på et lavterskelnivå, vil det stille noen krav til kordeltakeren, både musikalsk og praktisk. Deltakeren må også kunne innordne seg i en gruppe. Mestring er et nøkkelord her, og for noen kan kortilbudet bli både krevende og stressende, sier Stav.
Individuelle tiltak
Hun forklarer at det for noen vil passe bedre å delta på sangstund, eller ha individuelle tiltak med en-til-en-kontakt og musikk, som for eksempel å synge kjente sanger sammen på rommet.
-Vi vet at riktig dose miljøtiltak må tilpasses ut ifra personens dagsform, og at sykdomsforløpet kan kreve endringer i miljøtiltakene. Her er det viktig å ha med seg personer som fortløpende kan vurdere dette, forklarer Stav.
-Det finnes mange vellykkede eksempler på demens- og helsekor, og kordeltakelse kan ha en positiv effekt for mange. For å skape et godt kortilbud er det avgjørende at man har riktig faglig kompetanse inn i hele prosessen, også i planleggingsfasen. Det trengs både helse- og musikkfaglig kompetanse, og ikke minst personer som kjenner kordeltakerne godt og som kan være med å tolke reaksjonene underveis, sier Stav.
Les om korprosjektet her.
