Litteratur

Särkämö, T., Tervaniemi, M., Laitinen, S., Forsblom, A., Soinila, S., Mikkonen, M., Autti, T., Silvennoinen, H. M., Erkkilä, J., Laine, M., Peretz, I., & Hietanen, M. (2008). Music listening enhances cognitive recovery and mood after middle cerebral artery stroke. Brain, 131(3), 866-876. We know from animal studies that a stimulating and enriched environment can enhance recovery after stroke, but little is known about the effects of an enriched sound environment on recovery from neural damage in humans. In humans, music listening activates a wide-spread bilateral network of brain regions related to attention, semantic processing, memory, motor functions, and emotional processing. Music exposure also enhances emotional and cognitive functioning in healthy subjects and in various clinical patient groups. The potential role of music in neurological rehabilitation, however, has not been systematically investigated. This single-blind, randomized, and controlled trial was designed to determine whether everyday music listening can facilitate the recovery of cognitive functions and mood after stroke.

Myskja, A. (2011). Integrated music in nursing homes: An approach to dementia care. Dette doktorgradsarbeidet har satt dype spor i helsevesenet: Helsedirektoratet har støttet en landsomfattende innføring av metoden som PhD-arbeidet munnet ut i, og resultatene er så sterke at det pågår en stor studie for å undersøke metodens effekt. PhD-arbeidet er et dypdykk som er lett å lese og lærerikt også for de som ikke direkte arbeider i fagfeltet.

Leggieri, M., Thaut, M., Fornazzari, L., Schweizer, T., Barfett, J., Munoz, D., & Fischer, C. (2019). Music intervention approaches for Alzheimer’s disease: A review of the literature. Frontiers in Neuroscience, 13, Article 132. Music interventions have been widely adopted as a potential non-pharmacological therapy for patients with Alzheimer’s disease (AD) to treat cognitive and/or behavioral symptoms of the disease. In spite of the prevalence of such therapies, evidence for their effectiveness report mixed results in the literature. The purpose of this narrative review is to investigate the effectiveness of various intervention strategies (music therapy vs. music listening techniques) and music type used in the intervention (individualized vs. non-individualized music) on cognitive and behavioral outcomes for persons with AD.

Hammar, L. M. (2011). Caregivers’ singing facilitates mutual encounter: Implementation and evaluation of music therapeutic caregiving in complex dementia care situations MTC is proposed to decrease expressions of aggressive behaviors and enhance communication between persons with dementia and their caregivers. In addition, it has been suggested that MTC can enhance the posture and sensory awareness of persons with dementia, as well as alter the characteristics of the emotions and moods of both the caregivers and the persons with dementia. This thesis was designed with the aim of demonstrating if and in that case how the intervention of using MTC impacted the participants in this study, which included patients with severe dementia and their caregivers. Five studies were included in this thesis, each of which focused on specific aspects of morning care situations with or without the use of MTC.

Götell, E., Brown, S., & Ekman, S.-L. (2009). The influence of caregiver singing and background music on vocally expressed emotions and moods in dementia care. International Journal of Nursing Studies, 46(4), 422–430. Music and singing are considered to have a strong impact on human emotions. Such an effect has been demonstrated in caregiving contexts with dementia patients. The aim of the study was to illuminate vocally expressed emotions and moods in the communication between caregivers and persons with severe dementia during morning care sessions.

Use of individualized music by trained staff and family: Translating research into practice.Gerdner, L. A. (2005). Use of individualized music by trained staff and family: Translating research into practice. Journal of Gerontological Nursing, 31(6), 22–30.Use of individualized music by trained staff and family: Translating research into practice. This pilot study used a mixed methodology to evaluate the effectiveness of individualized music for the management of agitation when implemented by trained staff and family. Music was administered daily and as needed to eight elderly individuals with dementia who resided in a long-term care facility. A statistically significant reduction in agitation was found during the presenta- tion of music and an overall reduc- tion in agitation was found on day shift during weeks 1 to 8 and on evening shift during weeks 5 to 8. Staff and family interviews provided convergent validity of findings. Music also promoted meaningful interaction between the resident and others.

Demensomsorgen i sykehjem – Metodebok Metodeboken samler kunnskap om demens til nytte for dem som arbeider med pasientgruppen. Den beskriver prinsipper for miljøbehandling som skal være praksis i Bergen kommunes sykehjem. Det er en demensomsorg preget av kunnskap, gode holdninger og tilstrekkelig systematikk i pasientarbeidet. Metodeboken gjelder først og fremst den enkelte som gir pasienten hjelp og deres nærmeste ledere, men den kan også gis til pårørende som er interessert.

Evaluering av opplæringsprogrammet musikkbasert miljøbehandling En kvalitativ studie på oppdrag av Helsedirektoratet, Kompetanseløft 2020

«Itjnå tvil. Det virke!» Kultur for helse og verdighet – eksemplet Ytterøy helsetun Rapporten «Itjnå tvil. Det virke!» Kultur for helse og verdighet - eksemplet Ytterøy helsetun» er tuftet på eksistensialistisk-humanistisk tenkning, der omsorg grunnleggende sett handler om det å verne liv, og det å bidra til at den trengende får et verdig liv. Det å bruke kulturelementer i utvidet omsorg, blir i denne sammenheng noe som kan bidra til helse, verdighet og livskvalitet. Tanken bak denne rapporten er å bidra til å utvikle kunnskap spesielt innen demensomsorgen, og hvordan det å arbeide med kulturelle opplevelser kan være et viktig bidrag i dette feltet. Rapporten bidrar til å diskutere viktige eksistensielle spørsmål som berører demensomsorgen, og som belyses i et bredere spekter enn bare innenfor det rent helsefaglige.

Music-based environmental therapy and training programme: a qualitative evaluation study, Norway

Myskja, A. (2005). Metodebok: Systematisk bruk av sang og musikk for ansatte i eldreomsorgen.

Myskja, A. (2006). Den siste song: Sang og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling. Musikk har vært del av menneskenes helbredende ritualer i uminnelige tider. Vi merker at musikk gjør noe med oss – men hva? I denne boken forklarer Myskja hvorfor og hvordan musikk kan øke livskvaliteten i alderdommen og i livets siste fase. Metodisk bruk av sang og musikk baner vei for et tettere og mer systematisk samarbeid mellom kulturliv, musikkterapeutiske disipliner og helsevesen. Ved hjelp av denne boken kan helsearbeidere og andre terapeuter uten musikkfaglig bakgrunn ta i bruk sang og musikk som metode på en trygg, systematisk og evaluerbar måte. Den gir også pasienter og pårørende innblikk i hvordan de selv kan bruke sang og musikk terapeutisk. Forfatteren gir en fyldig oversikt over aktuell musikk og over sanger og utøvere. Boken er vitenskapelig og forskningsbasert, samtidig som den er krydret med anekdoter og situasjonsrapporter fra hverdagen for mange eldre.

Kvamme, T. S., & Kvamme, T. S. (2020). Å finne tonen – om musikk og demens. Å finne tonen – om musikk og demens handler om musikk i demensomsorgen. Forfatteren har praktisert som musikkterapeut i mange år på sykehjem og innenfor alderspsykiatri og har erfart at sang og musikk ofte kan være en døråpner til kontakt og hjelp til et meningsfylt samvær. Hennes ønske er at denne boka bidrar til at flere blir inspirert til å bruke musikk, og at mange personer med demens gjennom musikken kan oppleve gode stunder.

Bruken av musikk i demensomsorgen – en systematisk litteraturstudie Hensikten med min litteraturstudie er få kunnskap om erfaringer sykepleier har til bruk av musikk for personer med demens.

En evaluering av implementeringsprosessen til opplæringsprogrammet «Musikkbasert miljøbehandling» The purpose of this master thesis is to investigate whether participants start to use the tools and the knowledge they ave obtained through participation, in their work place. Which catalysts and barriers in the process affects this implementation? Further, is music therapy taught to employees who have not participated in the music programme, so that the treatment is implemented holistically?

Livskvalitet og demens Hensikten med denne oppgaven er å se på hva det er i miljøet som hemmer og fremmer trivsel, velvære og funksjon, og bidrar til økt livskvalitet hos personer med demens. Temaer som ble belyst er personsentrert omsorg, betydningen av relasjoner, god kompetanse blant helsepersonellet, kjennskap til brukeren, og hvordan man kan bruke miljøbehandling i møte med personer med demens, med spesielt fokus på musikk og sansehage.

Bruk av musikk i demensomsorgen Hensikt: Tilegne oss økt kunnskap om bruk av musikkbasert miljøbehandling, musikkterapi, i demensomsorgen i sykehjem. Vi ønsket å undersøke hvilken effekt musikk kan ha på denne pasientgruppen. Videre ønsket vi å se på hvordan musikken kan virke forebyggende for utfordrende atferd.

Hvilken effekt på atferd har musikk til pasienter med demens i sykehjem? Hensikten er å finne hvilken effekt musikk har på atferd ved å undersøke hva nyere forskning sier om dette.

Hvordan kan sykepleiere anvende musikk for å fremme livskvalitet hos sykehjemsbeboere med demens? Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan sykepleiere kan anvende musikk for å fremme livskvalitet hos sykehjemsbeboere med demens.

Musikkbasert miljøbehandling for personer med demens Hensikten med denne oppgaven er å gi vernepleieren kunnskap om hvordan musikkbasert miljøbehandling kan benyttes som en del av den helhetlige omsorgen for personer med demens for å lindre symptomer på agitasjon.

Ergoterapi, aktivitet og deltagelse for personer med demens Hensikten i denne oppgaven er å finne ut hvilke erfaringer ansatte har med å bruke miljøbehandling for å fremme aktivitet og deltagelse for personer med demens. Samtidig utforske hvordan ergoterapeuters kompetanse kan bidra.

Musikkbasert miljøbehandling i demensomsorgen Formålet med denne oppgaven er å se nærmere på hvilken betydning musikk kan ha i demensomsorgen.

Musikk som miljøbehandling for personer med demens Hensikt: Hensikten med oppgaven er å finne ut hvordan musikk kan påvirke livskvaliteten hos personer med demens, betydning for helsepersonellets rolle og deres yrkesutøvelse i demensomsorgen.

En evaluering av implementeringsprosessen til opplæringsprogrammet «Musikkbasert miljøbehandling»

Søk etter litteratur i Nord Open

Søk etter litteratur i NTNU Open