Styrk kulturskolen som folkehelseaktør med musikkbasert miljøbehandling
Er du kulturskolelærer og ønsker å lære mer om hvordan du kan forene kunstfaglig kvalitet med folkehelse, inkludering og tverrfaglig samarbeid, slik rammeplanen «Kulturskole for alle» krever? Nå kan du søke videreutdanning i musikkbasert miljøbehandling.
20. mars 2026
Alexandra Dahlen
Med kompetanse i musikkbasert miljøbehandling kan du som kulturskolelærer styrke egen praksis, og samtidig bidra til å posisjonere kulturskolen som en sentral aktør i kommunens folkehelse og omsorgsarbeid.
Kulturskolen får en tydeligere folkehelserolle
I rammeplanen «Kulturskole for alle» løftes kulturskolens rolle i kommunens helsefremmende arbeid tydeligere frem:
«I kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid deltar kulturskolen og bidrar til god folkehelse og til å redusere sosiale helseforskjeller. Kulturskolen er en del av kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid og bidrar til å finne løsninger på tvers av tjenesteområder.» (kap. 3.1.4.)
– Det er verdt merke seg at dette er et eget kapittel i rammeplanen. Dette blir kjempeviktig for Kulturskolen fremover, sa Ragnhild Skille, rådgiver ved Kulturskolerådet, under Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg sitt jubileumsseminar.
Hun har i en årrekke undervist studentene ved videreutdanningen «Musikkbasert miljøbehandling» og vist hvordan sang og musikk kan bidra til mestring, trygghet og helse.
Hva er musikkbasert miljøbehandling?
Musikkbasert miljøbehandling er en relasjonell omsorgspraksis som møter hele mennesket.
– Metoden ble opprinnelig utviklet innen demensomsorgen, men har vist seg å ha stor verdi for flere målgrupper. Den kan derfor brukes av alle som arbeider med relasjons- og omsorgsarbeid, uansett fagområde, sier Helene Waage, førsteamanuensis i kultur og helse.
Innen helse er metoden forebyggende og kan bidra til mindre tvang og legemidler. Forskning og erfaring viser at systematisk bruk av musikk og sang kan øke livskvalitet, mestring, trygghet og verdighet for både pasienter, tjenestemottakere og ansatte.
Hvordan musikkpedagoger bruker musikkbasert miljøbehandling i undervisningen er undersøkt. Han har også introdusert begrepet «musikkbasert omsorg».
>> Les mer om musikkbasert miljøbehandling
Dette lærer du i videreutdanningen
Studiet er samlingsbasert og kombinerer teori og praktiske øvelser. Du lærer blant annet å:
- bruke musikk som et effektivt arbeidsverktøy, med trening i stemmebruk, rytmikk og bevegelse
- forstå hvordan musikk påvirker hjerne, kropp og følelser
- planlegge, gjennomføre og evaluere musikkbaserte miljøtiltak i egen praksis
- samarbeide tverrfaglig for å skape helhetlig behandling og trygge miljøer
– Emnet gir flere verktøy for å ta i bruk sang og musikk tilpasset din arbeidssituasjon, sier emneansvarlig Grete Daling.
Hun har selv erfaring med at sang kan bli et kraftfullt recovery-verktøy for mennesker i sårbare livssituasjoner, f.eks fra prosjektet «Syng deg friskere», et prosjekt om korsang som helsefremmende aktivitet for mennesker som har utfordringer med sin psykiske helse.
– Gjennom små, tilpassede sanglige møter kunne deltakerne oppleve mestring, trygghet og gode øyeblikk, både individuelt og i fellesskap, sier Daling.
Hvorfor er MMB relevant for kulturskolelærere?
Kompetanse i musikkbasert miljøbehandling gir et godt grunnlag for arbeid på tvers av fag, alder og funksjonsnivå.
– Dette er særlig relevant i kulturskolen, der lærere ofte jobber både i ordinær undervisning, i samarbeid med grunnskole, barnehage, helse- og omsorgstjenester og i prosjekter rettet mot ulike målgrupper. Utdanningen styrker kulturskolelærerens rolle som pedagog, kunstner og samfunnsaktør, sier universitetslektor Charlotte Stav.
Hun tok selv videreutdanningen da hun jobbet i kulturskolen.
– Jeg opplevde utdanningen som svært relevant for kulturskolefeltet, både i individuell undervisning og kanskje særlig i gruppebasert arbeid og i tilbud rettet mot andre målgrupper. I dag arbeider jeg tverrsektorielt, og har stor nytte av MMB-kompetansen i møte med relasjonelt arbeid i ulike sammenhenger, både profesjonelt og i livet for øvrig.
Med kompetanse innen musikkbasert miljøbehandling kan kulturskolelærere utvikle og lede tiltak i skjæringspunktet mellom kunst, opplæring og omsorg, som:
- generasjonsprosjekter
- demenskor
- tilrettelagte musikkgrupper
- samarbeid med helse- og omsorgstjenesten
Erfaringer fra kulturskolefeltet
Gjennom årene har flere personer tilknyttet kulturskolen tatt videreutdanning i musikkbasert miljøbehandling.
Inger Marie Sunde Johansen, kulturskolelærer og dirigent i helsekor.
– Både kurset og videreutdanningen har gitt meg mange nye verktøy som jeg har kunnet ta med meg direkte inn i arbeidshverdagen min, både i kulturskolen og i helsekoret.
– Gjennom utdanningen har jeg fått en dypere teoretisk forståelse av hvordan musikk, dans og kultur påvirker mennesker, og det har vært spesielt interessant å lære mer om hjernens funksjoner i denne sammenheng. Fremfor alt har studiet gitt meg bekreftelse på at de tingene jeg allerede gjør er riktige, det har gitt meg et større nettverk og ideer til nye samarbeid på tvers av faggrupper i kommunen.
Kerstin Bergenwall, fagleder ved kulturskole og vikar som miljøarbeider/hjelpepleier:
– Utdanningen har gitt meg mer enn bare praktisk erfaring. Det teoretiske forskningsgrunnlaget for metodene, tipsene og veiledningen, har gitt meg en solid trygghet og inspirasjon til å fortsette og videreutvikle dette arbeidet.
Praktisk informasjon
Studiet er samlingsbasert. Samlingene og eksamen gjennomføres fysisk på Nord universitet, campus Levanger.
Datoer for høsten 2026:
- 1. samling: 7.-9. september
- 2. samling: 12.-14. oktober
- 3. samling: 16.-18. november
- Forberedelse og eksamen: 7.-8. desember
Husk søknadsfristen 15. april 2026.
Søk videreutdanning i dag
Vil du styrke din faglige trygghet, og samtidig bidra til at kulturskolen blir en tydelig og inkluderende folkehelseaktør i kommunen.
Søk videreutdanning i Musikkbasert miljøbehandling ved Nord universitet i dag.