Musikk som medisin: Hvorfor helsepolitikken må lytte

I filmen «Kveldsvakt» ser vi en sykepleier som møter en eldre kvinne med demens i uro. Når ord ikke når fram, begynner sykepleieren å synge en kjent sang. Roen senker seg. Dette er ikke bare rørende – det er et viktig verktøy i behandlingen.

18. november 2025

Hilde Munkeby, Kirsti Kvaløy, Kyrre Grue Kvistad, Lars Johan Kverkild, Sverre B. Midthjell, Vegar Rangul, Grete Daling, Ola Marius Ryan og Marit Stranden

Musikk kan snu fortvilelse til trygghet, og forebygge situasjoner som ellers kunne krevd tvang eller medikamenter. Sang og musikk i demensomsorgen kan erstatte medisiner. Men det krever innsikt i demens, i musikkens virkning på hjernen, og i den enkeltes livshistorie og musikksmak.

Siden 2014 har Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg utviklet utdanning, forsket på og formidlet musikkbasert miljøbehandling. Det er en metode der ansatte bruker musikk, sang og bevegelse systematisk i helse- og omsorgstjenestene ved å veve enkle, tilpassede tiltak inn i omsorgsarbeidet. Målet er enkelt: trygghet, kommunikasjon og livskvalitet.

Derfor er det med stor bekymring vi ser at regjeringa i forslag til statsbudsjettet vil avvikle Opplæringsprogrammet musikkbasert miljøbehandling. Det er en underkjennelse av både pasientenes behov og pleiernes utfordringer. Endelig hadde vi et alternativ til medisiner – et verktøy som ikke krever dyre investeringer, men kun ansatte som er åpne for å bruke musikk eller egen stemme som en del av miljøbehandlingen, og som har innsikt i hvordan dette kan brukes i den daglige omsorgen.

Demenskorene har vist hvordan musikk gir mennesker med demens tilgang til språk, identitet og fellesskap. Men de fleste som trenger musikkbasert miljøbehandling er ikke i kor – de bor på sykehjem eller mottar hjemmetjenester. De ansatte gir pleie hele døgnet til pasienter, beboere og brukere. Det er her, i teamet av helsefagarbeidere, sykepleiere, aktivitører, miljøterapeuter og ledere, ressursene må styrkes og kompetansen bygges.

Å fjerne opplæring i musikkbasert miljøbehandling er å frata helse- og omsorgsarbeidere tilgang til et godt verktøy og pasientene en stemme i daglig samhandling. Musikk er ikke bare kultur – det er omsorg, kommunikasjon og behandling.

I en tid hvor vi snakker om bærekraftige helse- og omsorgstjenester, er det bekymringsfullt at statsbudsjettet foreslår å fjerne finansieringen av opplæring i musikkbasert miljøbehandling. Dette er ikke bare et budsjettkutt – det er et tilbakeslag for kunnskapsbasert omsorg og for tusenvis av mennesker med demens, som daglig møter en verden de ikke forstår, og deres pårørende.

Over ti år har musikkbasert miljøbehandling bidratt med gode resultater for brukere, pårørende og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Dette er et virkningsfullt verktøy som krever innsikt, ikke store investeringer. Å fjerne finansieringen er å frata pleiere et virkemiddel og pasienter en stemme. En ny støtteordning til frivillige og ideelle organisasjoner kan sikkert skape mye god helsefremmende aktivitet for både de eldre og de frivillige, men lovpålagte tjenester kan bare utføres av de ansatte i den daglige aktiviteten.

Helsepolitikken må være kunnskapsbasert og fremtidsrettet. Vi vet at musikk, sang og bevegelse påvirker hjernen, og at systematisk bruk av musikktiltak kan forebygge depresjon, uro og vold. Dette er ikke bare god omsorg – det er god økonomi, og gir tryggere arbeidsmiljø.

Senterpartiet har i sitt alternative budsjett satset på musikkbasert miljøbehandling gjennom å styrke rammene til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Det gir håp. Nå må hele Stortinget følge etter og støtte forslaget. Dette handler ikke bare om budsjettposter – det handler om mennesker. Om å gi pleiere et verktøy som kan ivareta menneskers verdighet og livskvalitet.

Musikk er ikke bare kultur. Det er omsorg. Det er behandling. Det er bærekraftig helsepolitikk.

Kronikken er skrevet av:

  • Hilde Munkeby, styreleder i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og faggruppeleder for Omsorg og sykepleiefag, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet
  • Kirsti Kvaløy, neststyreleder i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, professor og Ung-HUNT leder, NTNU
  • Kyrre Grue Kvistad, styremedlem i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og konstituert seksjonsleder for Seksjon folkehelse, idrett og frivillighet i Avdeling Kultur og folkehelse, Trøndelag fylkeskommune
  • Lars Johan Kverkild, styremedlem i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og enhetsleder helsefremming, Levanger kommune
  • Sverre B. Midthjell, styremedlem i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
  • Vegar Rangul, prosjektleder i Musikkbasert miljøbehandling, emneansvarlig for «Kunst og kultur i helse og omsorg» ved Nord universitet og forsker ved HUNT forskningssenter, NTNU
  • Grete Daling, emneansvarlig «Musikkbasert miljøbehandling» ved Nord universitet og førstelektor, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet
  • Ola Marius Ryan, faggruppeleder for kunst- og kulturfag, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet
  • Marit Stranden, daglig leder i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Kronikken ble først publisert i Trønder-Avisa.

Les også: