Du får en dansesal fylt med inspirasjon og erfaringsutveksling på tvers av fag.
Fra den 13.-14. oktober samlet 40 deltakere fra hele Norge seg på Inderøy Kulturhus for å delta på seminaret «Å skape meningsfulle dager» for å lære mer om dans og helse.
– Vi ønsket å tilby et inspirerende møtested for dansekunstnere og helsearbeidere med deling av verktøy for dansepraksis, erfaringer, utforsking og gode samtaler. Målet var at de to ulike fagfeltene skulle inspirere, berike og utvikle hverandre – og tilbakemeldingene viser at vi fikk til dette, sier Anna C. Nordanstedt, daglig leder ved Dans i Trøndelag.
Seminaret, som ble arrangert av Dans i Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, var starten på et videre arbeid med å bygge opp et konsept rundt dans og helse.
– Vi ønsket å arrangere et seminar som satte fokus på dans og helse, et tema det finnes lite praktisk materiell om i dag. Når vi vet at økt bevegelse har en helsefremmende effekt og kan bidra til å skape livskvalitet, må vi gjøre noe for å spre kunnskap, verktøy og enkle øvelser slik at flere kan benytte seg av dans og bevegelse på jobb og i hverdagen, sier Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Dans og helse er naturlig knyttet sammen
Som danser vet Rosemary Kate Martin, dekan ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturdag ved Nord universitet, hvor mye kraft som ligger i en bevegelig kropp.
– Helse er en grunn til å danse, og dans er en grunn til helse. Jeg vet hvor helbredende og nødvendig bevegelse og dans kan være når det kommer til traumer, krise og endring. Forholdet mellom dans og helse er viklet inn i dagliglivet hvis vi er villige og åpne for å se det, sier hun i åpningstalen.
Arrangørene ønsket at dansekunstnere som deltok på seminaret skulle få kjennskap til ulike praksiser for å skape dans og aktivitet i nye målgrupper. Helsearbeiderne skulle få med seg nye verktøy for å kunne jobbe mer med bevegelse i sin jobb.
– Det har derfor vært viktig for oss å skape en balanse mellom aktiviteter, faglig påfyll, erfaringsutveksling, diskusjoner og praktiske øvelser, forteller Nordanstedt.
Seminaret ble fasilitert av danser og koreograf Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand som la til rette for erfaringsdelingene og refleksjonene gjennom begge dagene.
– Det er en opplevelse å se hvor stort spenn det er i et danseuttrykk når det får komme fra hver enkelts autensitet. Jeg tar med meg deltakernes dans og deres erfaringsdelinger videre som en stor inspirasjon, sier Bjerkestrand.
Verktøy for dans og bevegelse
Sigurd Johan Heide, dansekunstner og koreograf, startet seminaret med en icebreaker og en introduksjon til hvordan dans kan brukes i menneskelige relasjoner. Deltakerne fikk utfordret både hode og kropp da de fikk prøve seg på å samarbeide i «tante-knute» og da de skulle gjøre motsatte bevegelser av det Heide ropte ut.
Den finske dansekunstneren Elli Isokoski, gründer og administrerende direktør av Myrskyryhmä dansekompani, introduserte konseptet sitt «Movement snack», og viste deltakerne eksempler på små danse- og bevegelsesøvelser som de kan ta i bruk i sine arbeidshverdager.
-Jeg tar ofte utgangspunkt i dagligdagse og kjente ting for å skape bevegelse for personer som ikke er vant med å danse som for eksempel støvkost eller malerulle, sier Isokoski.
Hun viste også frem klipp fra sine inkluderende dansefilmer som er skapt sammen med beboere på institusjoner.
Anna og Co tok med seg deltakere til Inderøyheimen hvor hun delte erfaringer, verktøy og bevegelser fra arbeidet med forestillingen SKOGEN.
– Dette er en forestilling som inviterer eldre ved omsorgsbaser inn i et sanselig univers som gir dem fornemmelser av skog. Stien som svinger seg inn, bladverket, mørket, lyden av en ugle, den myke mosen, forteller Nordanstedt.
Deltakerne fikk et innblikk i det lange forarbeidet for å tilpasse en interaktiv danseforestilling til den eldste målgruppen der alle sanser skulle stimuleres, og fikk prøve å spille på kongler.
Dansekunstner Cai Tomos har lang erfaring i å jobbe en til en med sengeliggende pasienter på sykehus og med eldre. Gjennom hans workshop fikk deltakerne muligheten til å prøve ulike praktiske øvelser for å se hvordan dans og bevegelse kan brukes i bl.a. arbeidet med eldre, med syke og i livets siste fase.
– Jeg bruker ulike kunstformer i møtet med ulike mennesker. Det gjelder å være observant og tilpasse kunstformen til hver enkelt i den situasjonen de er i den dagen. Noen ganger må jeg roe ned energien, andre ganger må jeg få energien opp. For en som synes å danse er skummelt kan det være fint å bruke en kjent bevegelse som å male et bilde på gulvet med en pensel, sier Tomos.
– Dette var veldig rørende og fint. Det å bare være nær uten å snakke var en fin måte å være sammen og bygge en relasjon på, sier en av deltakerne etter workshopen. Jeg kjente bare en person her, men allerede første workshop-en minnet meg på hvor viktig bevegelse er for å danne relasjoner i møte med andre uten at man trenger å bruke ord.
Faglig påfyll fra nyere forskning
I tillegg til praktiske øvelser fikk deltakerne høre forskning på feltet.
Anna Duberg, forskningsveileder ved University Healthcare Research Center i Sverige, er kjent for sitt engasjement innen stressreduksjon hos ungdom. Under webinaret fortalte Duberg om «Dans för hälsa» – en forskningsbasert metode som brukes i Sverige for å styrke ungdommers psykiske velvære.
– Det er et stort behov for å møte psykisk uhelse hos ungdom. Forskning viser at psykiske lidelser blant unge har økt de siste tiårene. Det viser seg ofte i fysiske og følelsesmessige symptomer som hodepine, magesmerter, stress, bekymring, angst og depresjon, forteller hun.
- Se også You Tube videoen av “How can we dance our way to better health?”
Elen Øyen og Tone Pernille Østern presenterte forskningsprosjektet «Tilgjengelig kunstnerskap? Et kunnskapsprosjekt om kunstnere med funksjonsvariasjoner i Norge».
– Resultatene fra studien viser at kunstnere med funksjonsnedsettelser ikke har like muligheter til å utdanne seg til, og jobbe som kunstnere i Norge, forteller Østern og Øyen.
Øyen og Østern fortalte om hvilke barrierer og hvilke muligheter kunstnere med funksjonsnedsettelse i Norge står ovenfor i dag.
Anita Jensen, kultur- og helsestrateg i Region Skåne og gjesteforsker ved Aalborg universitet, presenterte perspektiver og resultater fra forskningen i kultur og helsefeltet med fokus på psykisk helse og hvordan kunst- og kulturopplevelser kan ha en effekt på menneskers helse, trivsel og livskvalitet.
– Psykiske problemer er et av samfunnets største langsiktige utfordring, og det finnes allerede en stor gruppe pasienter som ikke får hensiktsmessig behandling. Disse utfordringene bør håndteres tverrsektorielt, forteller hun og presenterer eksempler på hvordan Sverige og Danmark jobber med kultur på resept.
Et seminar etter ABC-metoden
Som medlemmer av Folkehelsealliansen i Trøndelag har det vært viktig for arrangørene å bygge seminaret på bakgrunn av metoden «ABC for god psykisk helse». Metoden er en folkehelsekampanje som handler om å bygge og styrke den psykiske helsen for hele befolkningen i Trøndelag, og er en nasjonal pilot for regjeringen.
– ABC-metoden er basert på forskning som viser at det er bra for vår psykiske helse å holde oss aktive (Act), være en del av et fellesskap (Belong) og å engasjere oss i meningsfulle aktiviteter (Commit), forteller Stranden.
Hun er glad seminaret oppnådde målet med å gi deltakerne påfyll, både på det faglige og på det personlige nivået. Noe deltakerne bekreftet under oppsummeringen av seminaret:
– Takk til alle som er her. Det har vært fantastisk å møte dere alle sammen. Her har jeg blitt møtt med kjærlighet og omtanke. Jeg har ikke hatt det så bra som danser på lenge som når vi danset sammen under workshopen med Cai Tomos.
Viktig refleksjon og erfaringsdeling
På slutten av seminaret var det satt av tid til at deltakerne kunne stille spørsmål til foreleserne, til å reflektere rundt hva de har lært og dele tanker med hverandre.
Arrangørene hadde et mål om å skape et rom hvor to ulike fagfelt skulle inspirere hverandre. Under oppsummeringen av seminaret ble det tydelig at deltakerne hadde blitt inspirert av foreleserne og hverandre i hvordan dans og bevegelse kan brukes i ulike arenaer.
– Jeg har fått faglig påfyll og nye inntrykk. Det er spennende å høre på dere som kommer fra helsesektoren, og som har en annen faglig bakgrunn enn meg. Det å få et innblikk i hvordan man kan jobbe med dans i andre arenaer er utrolig interessant.
I evalueringen fikk deltakerne spille inn ønsker for senere seminar. Kompetansesenteret og Dans i Trøndelag vil utvikle temaet dans og helse videre, og danner et nettverk for dans og helse på oppfordring fra seminardeltakerne som ønsker videre påfyll og erfaringsdeling innen feltet.