Ber Stortinget om 3 millioner for å rette opp kuttet i 2026
Statsbudsjettforslaget for 2027 viderefører bevilgningen til kompetansesenteret uten prisjustering. Senteret ber nå Stortinget om 3 millioner kroner ekstra for å kompensere for kuttet i 2026 før den planlagte omorganiseringen i 2028.
8. oktober 2026
Alexandra Dahlen
Det tiårige nasjonale opplæringsprogrammet i musikkbasert miljøbehandling (MMB) ble avviklet i statsbudsjettet for 2026. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg mistet da 5,5 millioner kroner, tilsvarende 60 prosent av kapasiteten, og måtte redusere med flere ansatte og fryse flere prosjekt. Regjeringens forslag for 2027 om å videreføre bevilgningen uten prisjustering innebærer i praksis en realnedgang.
– Konsekvensen er mindre kapasitet til å støtte kommunene, blant annet gjennom veiledere, fleksible kurs og åpne læringsressurser innen kultur, helse og omsorg, sier daglig leder Marit Stranden.
Samtidig vurderer Helsedirektoratet aktiviteten i 2025 som godt i tråd med formålet, og regjeringen viser til Musikklandet som støtte for betydningen av systematisk bruk av musikk og kultur i helse- og omsorgstjenestene.
Hvorfor er dette viktig?
Kulturbaserte og ikke-medikamentelle metoder kan være lavkost- og lavrisikotiltak som supplerer mer ressurskrevende tjenester, særlig innen demensomsorg, psykisk helse, forebygging og helsefremming.
Senterets oppgave er å gjøre kunnskapen tilgjengelig for kommuner over hele landet, slik at metodene ikke bare finnes der enkeltkommuner allerede har særskilt kompetanse. Det er særlig aktuelt når flere eldre og færre yrkesaktive krever omstilling i kommunene.
– Vi trenger verktøy som kan forebygge uro, skape trygghet og bidra til mestring og livskvalitet. Musikk og andre kulturbaserte tiltak gir helsepersonell miljøbehandling som verktøy. Da er det viktig å ta vare på kompetansemiljøene som utvikler og gjør kunnskapen tilgjengelig for kommunene, sier styreleder Hilde Munkeby, som er sykepleier og førsteamanuensis ved Nord universitets sykepleierutdanning.
Hva det betyr i praksis, beskriver ansatte i sykehjem slik:
- Hun trengte ikke smertestillende når hun hadde fått musikk. (Aktivitør)
- Hans musikk fungerte helt fantastisk. En pleier tok stellet alene, tidvis må de være tre personer. (Helsefagarbeider)
Ny organisering fra 2028
Fra 1. januar 2028 tas det sikte på at senteret innlemmes i en ny virksomhet under Helsedirektoratet, etter modell av Helfo. Senteret går da fra dagens partnerskapsmodell til statlig eierskap og styring, og finansieringen går over fra øremerket tilskudd til rammefinansiering. De budsjettmessige konsekvensene og de endelige styringskravene skal avklares i statsbudsjettet for 2028.
– Budsjettbehandlingen i høst kan være vår siste mulighet til å kompensere for kuttet før denne endringen. Poenget er å gå inn i den nye organiseringen med kapasiteten og fagkompetansen intakt, ikke som et kompetansemiljø som allerede er betydelig nedskalert, sier Munkeby.
Kultur og helse på europeisk dagsorden
Kultur og helse får stadig større plass i europeisk helsepolitikk. EU-kommisjonens rapport «Culture and Health: Time to Act» (2025) peker på at kunst og kultur kan bidra til bedre psykisk helse, forebygging av sykdom, sosial inkludering og sterkere lokalsamfunn. WHO peker på tilsvarende effekter.
Professor Daisy Fancourt, UNESCO-leder i kultur og helse, ga i 2026 ut boken Art Cure hvor hun skriver om kunstens livsforandrende kraft. Boken baserer seg på tiår med vitenskapelige studier og forskning.
Senteret er partner i det EU-finansierte prosjektet European Culture and Health Hub (2026–2029), hvor målet er å utforske hvordan kunst og kultur kan bidra til helse, livskvalitet, sosial tilhørighet og robuste lokalsamfunn i hele Europa.
– Det er et paradoks at vi bidrar til å løfte kultur og helse i Europa, samtidig som kompetansemiljøet bygges ned i Norge. Etter over ti år med en unik nasjonal satsing håper vi de rødgrønne opposisjonspartiene vil bidra til å gjenopprette kapasiteten, sier Stranden.