Reisebrev fra Polen

Psykisk helse på norsk

I hvilket land finnes en kampanje for psykisk helse som oppfordrer folk til å tenne bål sammen med naboene? Hvor kan du spise lunsj i en kirke mens du hører på konserter? Hvilken kommune har, som del av forebyggende helsearbeid, ansatte som leder et «helsekor» og organiserer fjellturer? Nå vet vi svaret – slike ting skjer i Norge.

I 2026 bestemte vi i Towarzystwo Inicjatyw Twórczych «ę» oss for å løfte blikket utover Polens grenser på jakt etter inspirasjon og samarbeidspartnere innen vårt satsingsområde «Kultur og psykisk helse», som vi har utviklet gjennom flere år. Vi forsøker å holde oss oppdatert, følger forskningsrapporter om kulturens påvirkning på psykisk helse og samler eksempler på gode praksiser. Men å få oppleve og forstå hvordan kultur og helse kan knyttes sammen, i en annen kulturell kontekst og gjennom egne erfaringer, er noe helt annet.

Takket være vår nysgjerrighet på det som skjer i Europa og gode venner kom vi i kontakt med Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i Norge. Da muligheten for å søke om finansiering dukket opp, grep vi sjansen. Vi lyktes, og med støtte fra EØS-finansieringsordningen 2021–2028 kunne vi reise til Norge for å hente inspirasjon, ny kunnskap, nye perspektiver og etablere partnerskap for videre samarbeid.

Da vi reiste til Norge visste vi at vi skulle besøket et av Europas rikeste land. Et land som jevnlig topper internasjonale rangeringer over livskvalitet, sosial tillit og helsetjenester. Samtidig var vi bevisste på landets historie: et folk som for ikke så lenge siden levde enkelt og tett på naturen, og som først relativt nylig bygget opp sin velstand. Et samfunn preget av verdier som harmonerer med den protestantiske arbeidsetikken – flid, engasjement og en lite hierarkisk kultur.

Alt dette fant vi igjen i praksis. Dessuten fikk vi inntrykk av at noen av løsningene vi så, er mulige fordi de er utviklet i Norge.

Vertskapet for oppholdet vårt var Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Hun hadde satt sammen et gjennomtenkt og innholdsrikt program som ga oss både en grundig forståelse av hvordan kultur brukes som en ressurs i helsefremmende arbeid, og muligheten til å oppleve dette med alle sanser.

En god strategi for psykisk helse

Vi besøkte Nord universitet i Levanger, omgitt av jorder og fjorder. Der studentene til og med bader i fjorden før eksamen. Her møtes forskere, undervisere, praktiskere og studenter innen pedagogikk, musikk, utdanning, helse- og omsorgsfag og idrett. Sammen skaper de et miljø preget av utprøving av nye ideer, kunnskapsutvikling og deling av erfaringer. Det er derfor ikke tilfeldig at Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har sitt utspring nettopp her. Den tverrfaglige tilnærmingen, som også står sentralt i arbeidet til Towarzystwo Inicjatyw Twórczych «ę», var tydelig fra første stund.

Vi fikk først en overordnet innføring i Norges Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Dette er en helhetlig strategi for utvikling av psykisk helsefeltet og omfatter både finansiering, tverrsektorielt samarbeid og tiltak for å fremme psykisk helse og livskvalitet fra Helse- og omsorgsdepartementet.

På mange måter kan den sammenlignes med Polens nasjonale program for psykisk helse (2023–2030). Den retter seg i hovedsak mot reform av det psykiatriske tjenestetilbudet, særlig gjennom utvikling av lokalt forankrede tjenester og bedre organisering av helsehjelpen. Samtidig opplever vi at den nasjonale strategien fra Helse- og omsorgsdepartementet har større gjennomslagskraft i norske kommuner enn tilsvarende dokumenter har i Polen. Dette henger både sammen med forskjeller i offentlig forvaltning og med at strategien følges av øremerkede midler som gjør det mulig å gjennomføre tiltakene i praksis.

Vi la merke til at den trykte utgaven av strategien, ofte med eselører og tydelige spor av flittig bruk, lå fremme på bordene i mange av institusjonene vi besøkte. Det ga inntrykk av at dette ikke bare er et politisk dokument, men et levende arbeidsverktøy.

Vi lot oss også imponere av arbeidet ved HUNT forskningssenter i Levanger. HUNT er en av Europas største befolkningsundersøkelser og har gjennom flere tiår samlet inn data om hundretusenvis av menneskers fysiske og psykiske helse, levevaner og sosiale forhold.

I de senere undersøkelsesrundene har forskerne også inkludert deltakelse i kulturlivet, blant annet musikk, kunstnerisk aktivitet og sosial deltakelse, for å undersøke hvordan dette påvirker trivsel, psykisk helse og livskvalitet. Resultatene viser en tydelig sammenheng mellom kulturell deltakelse og bedre psykisk helse, høyere livskvalitet og færre psykiske plager.

Forskerne delte både de nyeste forskningsresultatene og planene for videre arbeid med oss. Omfattende befolkningsstudier som HUNT gir Norge en unik mulighet til å bygge helsepolitikk og samfunnsstrategier på solid kunnskap fremfor antakelser. Gjennom gjentatte målinger over flere tiår, som omfatter en stor del av innbyggerne i Trøndelag, kan forskerne analysere hvordan levevaner, inkludert deltakelse i kultur, musikk og sosiale aktiviteter, påvirker helse, livskvalitet og kostnadene i helse- og omsorgstjenestene.

Slik kunnskap gir et godt grunnlag for å planlegge forebyggende tiltak, utvikle folkehelseprogrammer og prøve ut nye arbeidsformer. Flere av dem skal vi komme tilbake til senere. Til sammen har rundt 250 000 personer deltatt i HUNT-undersøkelsene. I enkelte datainnsamlingsrunder har over 60–70 prosent av den voksne befolkningen i utvalgte kommuner i Trøndelag deltatt, noe som gjør datamaterialet unikt og internasjonalt anerkjent.

Aktivitet, tilhørighet og mening

En strategi som bygger på forskning, åpner døren ikke bare for gode behandlingstilbud, men også for et bredt og systematisk arbeid med å forebygge psykiske helseutfordringer.

Gjennom ABC-koordniator Mari Jørgensen Ryen ble vi kjent med den landsdekkende satsingen ABC for god psykisk helse. Kampanjen bygger på Act–Belong–Commit (ABC)-modellen, som ble utviklet ved Curtin University i Vest-Australia og senere tatt i bruk i en rekke land, blant annet Norge.

Hovedbudskapet er enkelt og positivt: Psykisk helse kan styrkes gjennom det vi gjør i hverdagen, ikke bare gjennom behandling når problemer oppstår.

Da vi fikk se kampanjens informasjonsbrosjyre, som også var oversatt til polsk for den polske minoriteten i Trøndelag, slo det oss hvor godt budskapet samsvarer med verdiene og oppdraget til våre egen organisasjon.

Hva står ABC for?

A – Act (Gjør noe aktivt): Vær aktiv – fysisk, sosialt og mentalt.
B – Belong (Gjør noe sammen): Bygg relasjoner og opplev tilhørighet i et fellesskap.
C – Commit (Gjør noe meningsfylt): Engasjer deg i aktiviteter som oppleves som meningsfulle og verdifulle.

Det som gjorde spesielt inntrykk på oss, var at kampanjen er utviklet og gjennomført i et bredt partnerskap. Den er langt mer enn en informasjonskampanje i sosiale medier. Den tilbyr et omfattende utvalg av lett tilgjengelige ressurser som inspirerer mennesker til å være aktive og gir konkrete verktøy for aktiviteter i skoler, lokalsamfunn og ulike organisasjoner.

Blant materiellene fant vi blant annet oppfordringer til å arrangere felles bålkvelder med naboer og fellesturer i fjellet, aktiviteter som oppleves som svært norske.

Samtidig gir kampanjen kommuner og lokale aktører praktiske verktøy for å utvikle egne tiltak. Hvordan dette fungerer i praksis, fikk vi et godt innblikk i gjennom besøket vårt i Levanger kommune.

Fellesturer i lunsj og kirke

Takket være den varme mottakelsen vi fikk av Petter Hoel Holt, folkehelsekoordinator i Levanger kommune, fikk vi et godt innblikk i hvordan arbeidet med psykisk helse er organisert i en liten kommune, i hvert fall sett med polske øyne. Levanger har rundt 17 800 innbyggere, og Petter er én av tre ansatte i kommunens avdeling for helsefremmende arbeid.

Som en del av sitt arbeid har han ansvar for å koordinere og delta i en rekke aktiviteter som skal styrke den psykiske helsen i befolkningen. Dette omfatter blant annet helsekor, matlagingsgruppe for menn og organiserte fjellturer. I tillegg finnes det et bredt spekter av andre lavterskel- og oppfølgingstilbud, tilpasset ulike behov.

Det som særlig fanget vår interesse, var at mange av aktivitetene, også slike som ligner på tilbud man kan finne ved kulturhus eller lokale møteplasser i Polen, blir forstått og formidlet som en del av kommunens arbeid med psykisk helse og folkehelse.

Petters kollega, Ingvild Radwan, tok oss også med til BUA i Levanger, en utlånssentral der innbyggerne kan låne sports- og friluftsutstyr gratis.

Igjen ble vi fasinert av hvordan BUA (en landsdekkende ordning i Norge) er integrert i arbeidet med ABC for god psykisk helse. BUA er ikke bare et sted hvor man låner utstyr. Det er også en møteplass som inspirerer til aktivitet og som bidrar til å skape relasjoner, nye bekjentskaper og erfaringsutveksling.

Vi lot oss begeistre av den enkle ideen om å dele fremfor å eie, en lite forbruksorientert tilnærming i et land der de fleste sannsynligvis ville hatt råd til å kjøpe sitt eget utstyr. Samtidig så vi hvilket potensial BUA har som et «tredje sted», en sosial møteplass utenfor hjem og arbeid i en kommune der mange bor spredt, blant annet på gårder og i boligområder oppe i åssidene.

Atmosfæren på BUA fikk vi raskt kjenne på da vi ble servert nok en kopp kaffe, denne gangen av eieren av kafeen vegg i vegg med BUA, en palestiner som har bodd i Norge i mange år. Kaffe fortjener nesten et eget kapittel i historien om Norge. Den finnes overalt. Selv på Trondheim kunstmuseum ble vi møtt av de karakteristiske kaffekannene som står klare for besøkende.

Og der det er kaffe, er det gjerne også anledning til lunsj. I Levanger fikk vi oppleve en helt spesiell lunsj i kirken. En gang i måneden (bortsett fra juli) inviteres innbyggerne til lunsj kombinert med en konsert under konseptet Kulturkirke. Musikkstudenter fra Nord universitet står for det kunstneriske innslaget. Det er en uformell møteplass for mennesker i alle aldre og med ulik bakgrunn, uten religiøst innhold, men med rom for fellesskap, samtaler og gode opplevelser.

Musikk er overalt

I århundrer var Norge et land med spredt bosetting, og musikken var en viktig måte å formidle historier, sagn og lokale tradisjoner på. Kanskje er det nettopp derfor musikken, dersom vi skulle trekke frem ett kunst- og kulturuttrykk som preget besøket vårt sterkest, ville komme øverst på listen. Overalt møtte vi eksempler på hvilken betydning musikken har, både kulturelt, sosialt og menneskelig.

Ved Nord universitet kan man utdanne seg innen ulike musikkretninger: fra korledelse, via undervisning og musikkproduksjon, til musikk i miljøarbeid (mer om dette senere), og til og med et eget kurs i «Joik i kor og ensembler», som handler om den tradisjonelle samiske sangtradisjonen.

I Norge er musikk tydelig ikke bare forbeholdt musikere og kunstnere. Den har også en viktig sosial funksjon: som verktøy for å bygge relasjoner og fellesskap, for å ivareta helse, og som en alternativ form for kommunikasjon.

Et av de mest sentrale eksemplene på denne tilnærmingen er metodikken musikkbasert miljøbehandling (MMB), som utvikles ved vertsinstitusjonen vi besøkte. Dette er en metode som bruker musikk, sang og bevegelse som en integrert del av daglig helse- og omsorgsarbeid. Målet er ikke musikkterapi i tradisjonell forstand, men å styrke relasjoner, kommunikasjon, trygghet og livskvalitet hos mennesker som har behov for omsorg.

Metoden bygger på enkle, individuelt tilpassede aktiviteter som ansatte kan veve inn i det daglige arbeidet med pasienter og brukere. MMB har sitt utspring i omsorg for personer med demens, men brukes i dag innen mange deler av helse- og sosialsektoren, fra eldreomsorg til rehabilitering og støtte til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Metoden kan tas i bruk av alle ansatte etter opplæring, ikke bare musikkterapeuter.

De faglige grunnlagene for MMB bygger på forskning om musikkens effekt på helse. Studier og erfaringer fra praksis viser at systematisk bruk av musikk kan bidra til bedre kommunikasjon og relasjoner, redusere angst, uro og utfordrende atferd, styrke mestringsfølelse og trygghet, redusere bruk av beroligende medisiner og skape et mer positivt miljø, både for pasienter og ansatte.

Ved Nord universitet tilbys det et kurs som forbereder både musikere og personer uten tidligere musikkutdanning til å bruke denne metoden i praksis.

En av foreleserne og en sentral formidler av metoden er universitetslektor og miljøterapeut Charlotte Stav. Ved siden av sitt arbeid ved universitetet er hun dirigent for Buen helsekor, og bruker musikk aktivt i arbeid med personer med demens og andre grupper med behov for omsorg. Det var nettopp gjennom Charlotte vi fikk oppleve et av de mest minneverdige øyeblikkene på reisen vår.

I kommunen Melhus møtes en helt spesiell gruppe hver uke: deltakerne i et helsekor ledet av Charlotte. Koret teller rundt 70 deltakere. Det er mennesker med ulike helseutfordringer, men dette står ikke i sentrum, man er først og fremst deltaker i koret fordi man ønsker det.

For at en øvelse med 70 deltakere (ja, virkelig!), mange med bevegelsesutfordringer, skal kunne gjennomføres, kreves det en stor innsats fra hele lokalsamfunnet. Over 20 frivillige er involvert i arbeidet rundt koret. Charlotte fortalte oss at selv i et land med en sterk kortradisjon tok det flere år å overbevise kommunen om å investere i denne typen tiltak. Men de lyktes. I dag er Charlotte ansatt i en deltidsstilling i kommunen for å lede dette unike koret, samtidig som hun sprer metoden videre.

Hun utstråler energi, profesjonalitet og en evne til å skape et rom der alle føler seg hjemme. Hun tiltrekker seg også mennesker som er nysgjerrige på denne typen arbeid. Gjennom henne møtte vi blant annet Paweł Matusiak, en polsk mann som har bodd i Norge siden barndommen, og som jobber i omsorgstjenesten og bruker MMB i sitt daglige arbeid. Han forteller åpent om hvordan musikk har vært en ressurs i eget liv i krevende perioder.

Den sterke tiltrekningskraften til Charlotte ble kanskje tydeligst da vi fikk delta på korøvelsen, og hun oppmuntret oss til å synge en polsk sang foran korets 70 medlemmer. Slik fikk «Gdzie strumyk płynie z wolna…» klinge ut i en øvelse med Buen helsekor.

Norge ga oss et rikt materiale for refleksjon og fikk oss til å tenke nytt rundt vårt eget arbeid i skjæringspunktet mellom psykisk helse og kultur. Vi så at kultur i Norge ikke nødvendigvis er bundet til spesialiserte institusjoner, men er tett på mennesker i hverdagen, tilgjengelig og demokratisk.

I vår egen kontekst arbeider vi ofte for at kulturinstitusjoner skal involvere seg i helsearbeid. I Norge opplevde vi at dette arbeidet allerede i stor grad er integrert i praksis. Vi så en dyp menneskelig tilnærming, der kultur og kunst brukes på mange ulike måter, ikke bare av kulturfaglige aktører.

Vi ble også vitne til sterke nettverk av samarbeid og en bred forståelse av psykisk helse, der relasjoner, fellesskap og kunstbaserte metoder spiller en sentral rolle. Samtidig fant vi tid til å begynne å skissere mulige fremtidige samarbeid sammen med Marit. Hvem vet hva vi en dag vil spille sammen?

En stor takk for den kreative reisen og refleksjonene går til våre medreisende og eksperter tilknyttet Towarzystwo «ę»: Justyna Mańkowska-Kaczmarek og Edyta Ruta.

Særlig takk til Marit Stranden ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg (hovedarrangør), for å være vårt vertskap, vår guide og en inspirerende samtalepartner om kultur og helse. Takk også til alle som tok seg tid, delte energi og erfaringer, og bidro med sine perspektiver og praksiser.

Takk til:

Mari Jørgensen Ryen – Trøndelag fylkeskommune
John Tore Vik – Trøndelag fylkeskommune
Charlotte Stav – Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg v/Nord universitet / Melhus kommune
Marit Stranden – Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg v/Nord universitet (hovedarrangør)
Grete Daling – Nord universitet
Vegar Rangul – NTNU / HUNT forskningssenter
Steinar Krokstad – NTNU / HUNT forskningssenter
Kirsti Kvaløy – NTNU / HUNT forskningssenter
Hans Jørgen Staup – Nord universitet
Ingvild Radwan – Levanger kommune
Petter Hoel Holt – Levanger kommune
Paweł Matusiak – Valentinlyst helse- og omsorgssenter

Og en spesiell takk for hektoliter med kaffe!

Denne artikkelen er opprinnelig skrevet på polsk. Den er oversatt til norsk ved hjelp av KI-verktøy og deretter gjennomlest og redigert av oss før publisering.