Musikk og nytenkning skal styrke utdanningen
En ny læringsmodell skal styrke kvaliteten i helse- og oppvekstrettet utdanning. Cissi Klein vgs er først ute med å teste ut modellen, som gir mer praksisnær og autentisk undervisning. Elevene opplever allerede økt mestring, motivasjon og trygghet.
18. desember 2025
Alexandra Dahlen
Norske velferdstjenester står under press med økende personellmangel, utfordringer med rekruttering, høy turnover og høyt sykefravær. Da planleggingen av den nye videregående skolen Cissi Klein i Trondheim startet, tok Trøndelag fylkeskommune og NTNU initiativ til prosjektsamarbeidet HO 2.0.Prosjektet ledes av professor Britt Karin Utvær ved NTNU. Målet er å utvikle en innovativ, teknologisk og fremtidsrettet utdanningsmodell for helse- og oppvekstfag.
– I denne modellen står læring i autentiske læringsrom sentralt, støttet av et helsefremmende læringsmiljø med fokus på elevens ressurser, entreprenørskap og digital teknologi, sier Birgitte Bjørngaard, universitetslektor ved Nord universitet.
Håpet er at erfaringene med modellen skal bidra til positiv utvikling av utdanningen av fagarbeidere innen helse- og oppvekstfag, slik at flere velger den retningen.
HO2.0 modellen er utviklet gjennom et tverrfaglig samarbeid med mange sentrale aktører i Trondheim og Trøndelag og er forankret i utdannings- og forskningsmiljøer både ved NTNU og Nord universitet. Nasjonalt kompetansesenter har bidratt i dette samarbeidet.
Slik styrkes fremtidens fagarbeidere
Fokus på læring i autentiske læringsrom, der teori og praksis møtes, står sentralt i HO 2.0-modellen. Tett samarbeid med praksisenheter, bedrifter i skolens nærmiljø og relevante miljøer ved universiteter og fagskoler skal bidra til å forberede elevene bedre på arbeidslivet innenfor helse- og oppvekstsektoren.
– Dette er en av de viktigste faglige gevinstene for elevene som deltar i prosjektet, sier Bjørngaard.
– Den tette koblingen mellom teori og praksis, både på skolen og på praksisplassen, gjør at elevenes læring knyttes til realistiske arbeidsoppgaver allerede fra starten av utdanningsløpet.
Elevene er ute i praksis sammen to dager i uken hele skoleåret. De kan selv velge om de ønsker praksis i barnehage/SFO eller innen helse.
– Det som er spesielt med læringsmodellen er at hele klassen har praksis på samme arbeidsplass, og at faglærerne er sammen med elevene i praksisperioden, sier Bjørngaard.
Musikkbasert miljøbehandling som læringsverktøy
En av måtene prosjektet knytter teori, praksis og autentiske arbeidsoppgaver tett sammen, er å gi elevene kurs i musikkbasert miljøbehandling.
Musikkbasert miljøbehandling (MMB) er en systematisk og ressursorientert arbeidsmetode der ansatte bruker musikk, sang og bevegelse integrert i den daglige omsorgen. Målet er å skape tillit, god kommunikasjon, meningsfylt aktivitet og godt arbeidsmiljø.
– Som tidligere sykepleier har jeg erfart hvordan musikk og kultur kan være nøkkelen til kommunikasjon og omsorg. Vi ønsket å styrke elevenes kompetanse med tanke på musikkfaglig arbeid i møte med ulike brukergrupper, sier Bjørngaard.
Det har blitt gjennomført én kursdag for elever med praksis i barnehage og SFO, og en for elever med praksis innen helse. Yrkesfaglærere og ansatte på praksisstedene ble også invitert til å delta.
– Vi tilpasser kursinnholdet til deltakerne og målgruppene de skal jobbe med. Noe av innholdet er felles, men for å gjøre undervisningen praksisnær er det avgjørende at eksemplene hentes fra riktig målgruppe, og at enkelte temaer vektlegges mer enn andre. I barnehagen handler det for eksempel om sanger og lek som støtter språk og overganger i hverdagen. I helse- og omsorgstjenestene er det musikkens rolle i stell, prosedyrer og trygging som får mest plass, forteller universitetslektor Charlotte Stav.
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har tilbudt kurs og fagdager i MMB for helsefeltet over hele landet i 10 år. Det siste året har senteret jobbet med å tilpasse metoden til barnehager, og nå også for elever ved videregående skole.
Erfaringer fra praksisfeltet
Tilbakemeldingene fra både praksisplasser og yrkesfaglærere er entydig positive. Lærerne opplever at elevene er mer bevisste på bruk av musikk, sang og bevegelse som tiltak. Kurset har gjort elevene tryggere, mer åpne, kreative og bevisste i samhandling med andre.
– Kursdagen har gitt elevene konkrete verktøy de umiddelbart kunne ta i bruk i praksis, og vi merker at de er tryggere i samspillet med pasienter etter kurset, sier Malin Hundvik, lærer ved Cissi Klein.
– Kurset har gjort elevene sikrere i rollen som aktivitetsledere. Det at de har kunnet ta i bruk ny kunnskap på praksisplassen har gitt elevene mestringsfølelse og økt motivasjon, samtidig som barna de jobber med opplevde aktivitetene som engasjerende og morsomme, sier Mona Krøtøy, lærer ved Cissi Klein.
Yrkesfaglærerne konkluderer derfor med at kurset har bidratt til å gjøre undervisningen mer praksisnær og autentisk.
– Vi ser elevene klarer å omsette teori til praksis på en målrettet måte, sier Bjørngaard.
Etter kurset har elevene blant annet:
- Brukt sang og musikk i stell- og omsorgssituasjoner
- Funnet fram sanghefter og brukt musikk som aktivitet på helse- og velferdssentre
- Planlagt og gjennomført samlingsstunder i barnehage
- Kartlagt musikkinteresser til barn og eldre
- Tatt i bruk praktiske øvelser de har lært, som f.eks. fallskjermaktiviteter
Veien videre
Det er et mål for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg å utvikle veiledere i musikkbasert miljøbehandling som er åpne for alle.
– I samarbeid med HO 2.0 ønsker vi å utarbeide et læringsopplegg som kan bli tilgjengelig for alle helse og oppvekstrettede utdanninger, sier daglig leder Marit Stranden.
– Kurset i musikkbasert miljøbehandling har vært et meningsfullt bidrag til yrkesfagutdanningen, og vi håper virkelig kurset blir videreført. Det gir elevene både nyttig kunnskap og verdifulle erfaringer som de bruker aktivt i møte med pasienter, forteller lærerne.
Les også:
Bildegalleri
