Demenskor gir livsglede: Inspirerende seminar i Trondheim
Fra nord til sør spirer demenskor fram – men hvordan organiserer man dem best? Det var spørsmålet da over 60 fagfolk, ildsjeler, frivillige og pårørende møttes til inspirasjonsdag i Trondheim.
26. juni 2025
Alexandra Dahlen
Bakgrunnen er alvorlig. En fersk rapport slår fast at antallet personer med demens i Norge vil mer enn dobles de neste 25 årene – fra rundt 100 000 i dag til godt over 200 000 i 2050.
– Vi forstår alle at det haster å etablere tiltak som både virker forebyggende og som gir livskvalitet for de som rammes, sa Kristi Stedje, PhD, under åpningen av seminaret.
Samling for samarbeid og deling
Nasjonalt nettverk for musikk og eldrehelse tok initiativ til seminaret, med mål om å skape faglig påfyll, erfaringsdeling, inspirasjon og nettverksbygging.
– Det er et fantastisk engasjement der ute, men mange demenskor driftes veldig ulikt, mer eller mindre bærekraftig. Vi ønsket å samle feltet og diskutere hvordan vi kan gjøre dette bærekraftig, sa Beatrix van Doorn, leder for Sang i eldreomsorgen i et intervju med Aldring og helse i forkant av seminaret.
Deltakerne fikk gjennom dagen høre konkrete erfaringer fra etablerte kor, se musikktiltak i praksis og gode råd om hvordan man kan etablere og drifte et demens- eller helsekor.
Nasjonalt nettverk for musikk og eldrehelse har som mål å være en samlende og pådriver innen musikk- og eldrehelsefeltet, med fokus på musikkens betydning i et samfunn og tjenester i endring.
Nettverket består av følgende organisasjoner: Norges musikkhøgskole/Cremah, Nasjonalt senter for aldring og helse, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Universitetet i Bergen/GAMUT, Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus, USHT Vestland,
Norsk forening for musikkterapi og Sang i eldreomsorgen.
Svensk inspirasjon: – Tar med meg nyttige råd hjem
En av de som møtte opp var musikkterapeut Emelina Lindberg Palmenäs fra Stockholm. Hun jobber daglig med personer med demens og planlegger nå å starte et demenskor i Sverige.

– Jeg ble tipset om seminaret og meldte meg på umiddelbart. Norsk musikkterapi er en stor inspirasjon for oss musikkterapeuter i Sverige. Og det å kunne få møte engasjerte fagfolk og høre erfaringer fra ulike demenskorledere var for meg en fantastisk mulighet til å lære, sier Palmenäs.
Hun synes det har vært nyttig å høre hvordan ulike kor organiseres og hvordan man kan samarbeide med kommune, frivillige og andre aktører. Palmenäs trekker spesielt frem helsekorene i Melhus som inspirerende:
– Det var spesielt fint å høre kommunalsjefen i Melhus kommune snakke om helsekorene, og hvordan kommunen, til tross for trang økonomi, verdsetter korene og satser videre.
– Jeg tar med meg nyttige råd og, fremfor alt, inspirasjon til oppstart i Sverige!
Gode råd og inspirasjon fra ulike kor
Seminaret samlet erfaringer fra flere kor: Demenskor Vest, Buen helsekor, Hølonda helsekor, Gnist demenskor og Fredrikstad demenskor.


Musikkterapeut Solgunn Knardal fra NKS Olaviken Alderspsykiatriske Sykehus er dirigent for Demenskor Vest. Gjennom ulike sangøvelser hvor hun engasjerte deltakerne, viste hun hvordan hun jobber under korøvelsene.
– Som dere ser bruker jeg farge i tekstene for å være tydelig. For det handler ikke om hukommelse, men om oppmerksomhet, sa Knardal.
Musikkterapeut Eline Smith er korleder og dirigent for Fredrikstad demenskor, som hun startet opp i 2023. I tillegg til å gi gode tips til hvordan en korøvelse kan legges opp og gjennomføres – fortalte hun om hvor viktig koret er for både kormedlemmer og pårørende. Demenskoret er en superkraft.
– Når sykdommen gjør at du mister mye av deg selv, er det betydningsfullt å kunne være med på noe stort sammen med andre, og fortsatt ha noe å bidra med til samfunnet, sa Smith. Lokalet er demenssykehjem, så de er kjent med stedet når de etter hvert skal ta imot tilbud, noe som kan redusere motstand.
Melhus kommune satser videre
Fra Melhus kommune deltok kommunalsjef Albert Verhagen og miljøterapeut Charlotte Stav, som også er universitetslektor ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg hvor hun underviser i musikkbasert miljøbehandling. De fortalte om kommunens erfaringer med helsekorene Buen og Hølonda og hvordan de bruker musikkbasert miljøbehandling som metode i korene.


Kommunalsjef Verhagen var tydelig:
– Effekten av helsekorene kan ikke måles i kroner og øre, men jeg ser hva det gjør med befolkningen. Å ta bort forebyggende helseaktivitet som har effekt på innbyggerne, våre ansatte og pårørende er det verste vi kan gjøre.
Til tross for utfordrende økonomi i kommunen vedtok et enstemmig kommunestyre å videreføre helsekorene. I tillegg ser de nå på måter å finansiere et tredje kor.
Skapte en gnist hos deltakerne
Et virkelig høydepunkt på seminaret var opptredenen til Gnist demenskor, et kortilbud til yngre personer med en demensdiagnose.

Musikalsk leder Ivar Glasø og dirigent Mari Hetling Bakken delte sine erfaringer med å bygge mestring, felleskap og glede gjennom sang.
– Vårt formål med koret er musikalsk mestring og glede. Humor, glede og samhold er viktig for koret og de gode øyeblikkene vi opplever sammen, fortalte de.
Tone Kvamme delte faglige råd for kororganisering
Førsteamanuensis i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole, Tone Kvamme, bidro med faglig tyngde og praktiske råd. Hun har deltatt i flere forskningsprosjekter om musikk og demens, deltok i forskerteamet i første sesong av dokumentarserien Demenskoret på NRK og er forfatter av boka «Å finne tonene – om musikk og demens».
Kvamme snakket blant annet om:
- Viktigheten av demenskor: Mestring, felleskap, livsglede
- Organisering og eierskap: Hvem lønner og drifter koret?
- Roller: Korleder, dirigent, akkompagnør, administrativ koordinator, pårørende, frivillige
- Ansvarsområder og oppgaver: Hvem gjør hva?
- Styre: Hvem bør sitte i styret og hva kan de bidra med?
- Budsjett: Hvilke utgifter og inntekter har koret? Hvor kan man søke støtte?
- Rekruttering: Hvordan rekruttere kormedlemmer, dirigenter, akkompagnører, frivillige?
- Viktigheten av frivillige: Hvilke oppgaver kan de ha og hvordan ivareta dem?
- Korøvelser: Gjennomføring, lokaler og sted, tid, lengde på øvelsene, bruk av tekst, sanger
- Sosial kaffeprat: Hvordan gjennomføres denne og hvem har ansvaret?
– Som et viktig argument overfor kommunene for å opprettholde demenskor, er det at et plutselig opphør av tilbudet kan føre til en forverring av sykdommen, noe som igjen påfører samfunnet store kostnader. Ideelt sett sikrer kommunen kontinuerlig drift gjennom budsjettmidler, slik det gjøres i kommuner som Asker og Oslo. I andre områder ivaretas tilbudet av kulturskoler, demensforeninger, kirker, sykehjem eller omsorgssentre.
– Jeg vil likevel understreke at rådene må tilpasses hver enkelt kommune og hvert enkelt kor, sa hun.
Panelsamtale og viktige spørsmål
Dagen ble rundet av med en panelsamtale hvor deltakerne kunne stille spørsmål til Knardal, Stav, Kvamme og Smith. Spørsmålene skapte gode diskusjoner og deltakerne fikk innsyn i ulike problemstillinger fra ulike innfallsvinkler.

For eksempel: Bør man kalle det for et demenskor eller helsekor? Hva er fordelene og ulempene rundt dette? En del vil ikke delta i demenskor, mens andre synes det er viktig å bryte ned stigma og er stolt av å ha demens når de er i koret.
Sangen gir livsglede
Etter en dag fylt med musikk, sang, faglig påfyll, steke historier, gode råd og masse inspirasjon – er det liten tvil om at demenskor/helsekor er mer enn bare musikk. Det handler om fellesskap, verdighet og livsglede. Deltakerne satte pris på å få bygge nettverk for erfaringsdeling og få inspirasjon og høre hvordan andre organiserer kor.
– Fremover trenger vi forskning og dokumentasjon for å vise hvordan og hvorfor demenskor er viktig, og vi trenge argumentasjon slik at vi kan overbevise de rundt oss om hvorfor kommunene skal prioritere demenskor og helsekor når de har så dårlig økonomi, sa Kvamme.
Les også:
- Etablering og ledelse av demenskor (digital veileder)