Kan bevegelsesøvelser skape økt egenomsorg blant helsearbeidere?

Det ønsker Dans i Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg å se nærmere på. Helsearbeiderne som har testet ut øvelsene erfarte at bevegelsene kunne bryte opp hverdagen og gi et etterlengtet pusterom i en ellers stressende hverda

jul 5, 2024

Marit Stranden og Alexandra Dahlen

I dagens samfunn føler mange mennesker seg fremmedgjort fra kroppen sin, og det er ofte motstand mot dans. Hvordan kan kompetansen til dansekunstnere gjøres tilgjengelig for flere? Og hvordan kan bevegelse brukes mer systematisk inn i arbeidshverdagen?

Dette har vært fokus for samarbeidet mellom Dans i Trøndelag og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg siden høsten 2023.

– Vi har brukt den forskningsbaserte folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse som et rammeverk og invitert til en samskapingsprosess for å gjøre øvelsene tilgjengelige for mange, sier Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Målet er å lansere en digital veileder delt inn i øvelser for:

  • Egenomsorg
  • Mentalt nærvær
  • Å kunne uttrykke seg kreativt på en naturlig og umiddelbar måte

Første delprosjekt: Øvelser for egenomsorg

I det første delprosjektet var dansekunstnernes kompetanse på kropp og bevegelser kunnskapsgrunnlaget for å velge ut korte øvelser for egenomsorg.

– Vi ønsker å finne ut om øvelsene kan skape økt egenomsorg når de utføres jevnlig, forteller Line Kanaris, produsent og dansepedagog ved Dans i Trøndelag.

Portrettbilde av Line Kanaris ved Dans i Trøndelag. Bildet er i svart-hvit. Foto: Ken Bruun.

– Vi er nysgjerrige på om vi gjennom veilederen kan gi folk verktøyene til å kunne skape et pusterom i hverdagen hvor de setter av tid til å lytte til egen kropp, sier universitetslektor, koreograf og danser Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand.

Øvelsene er testet ut av helsearbeidere

Åtte helsearbeidere har fått testet ut ni ulike øvelser over en periode på fem uker med oppfølging av Bjerkestrand. Helsearbeiderne kom fra helseinstitusjoner i tre forskjellige kommuner og hadde roller som aktivitør, aktivitetskoordinator, helsefagarbeider, miljøterapeut, sykepleier og pleiemedarbeider.

I etterkant av disse fem ukene ble deltakerne invitert til å dele siner erfaringer og refleksjoner rundt øvelsene. Her fikk de muligheten til å fortelle om:

  • Hvordan de benyttet øvelsene?
  • Hvordan det var å jobbe med kroppen på denne måten?
  • Hvordan bevegelse påvirket deres arbeidshverdag?
  • Hvilke effekter øvelsene har hatt for dem?
  • Hvilke øvelser hadde de valgt å bruke, og hvilke likte de ikke?

I tillegg fikk de mulighet til å teste kjente og nye øvelser sammen.

Erfaringene viste:

  • Flere deltakere opplevde en økt tilstedeværelse, og psykisk og fysisk velvære. De reflekterte også over hvordan vi alle har behov for å komme i kontakt med egen kropp i en hverdag fylt med store krav og mye stress.
  • Øvelsene var med å bryte opp arbeidshverdagen, og ga en mulighet til å riste av seg litt stress og være mer fokusert resten av dagen.
  • Enkelte deltakere hadde testet ut noen av øvelsene på kollegaer på jobb, både en stresset leder og kollegaer på et personalmøte fikk prøve ut noen av bevegelsene.
  • Noen likte at øvelsene var enkle og i et rolig tempo, mens andre fant det vanskelig å skulle jobbe med kroppen i et sakte tempo, da dette krevde mer konsentrasjon.
  • De fleste deltakerne opplevde en stor støtte i filmøvelsene, mens enkelte kunne ha tenkt seg noe skriftlig materiale eller lydfiler for å slippe å måtte forholde seg til skjerm.
  • Noen opplevde det vanskelig å konsentrere seg om seg selv gjennom øvelsene.
  • Veilederen var for noen en mild måte å bruke bevegelse og dans på arbeidsplassen.
  • Intensjonen i øvelsene hjalp noen av helsearbeiderne over terskelen til å prøve ut bevegelsene.

– Gjennom den første prosjektperioden opplever vi at veilederen fyller et behov i hverdagen for helsefagarbeidere. Øvelsene ga dem et verktøy for å ta seg tid, stoppe opp og lytte til egen kropp, forteller Kanaris.

Viktig med nært samarbeid med de ulike målgruppene

– Vi takker helsearbeiderne for verdifulle tilbakemeldinger som vi tar med oss når vi skal teste ut øvelsene på ulike studentgrupper, forteller Bjerkestrand.

Til høsten skal de samme øvelsene testes ut av universitetsstudenter. I samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i utdanningen vil øvelsene testes ut av lærerstudenter og av studenter ved videreutdanningene Musikkbasert miljøbehandling og Kunst og kultur i helse og omsorg ved Nord universitet.

– Det er viktig for oss at materialet skapes i nært samarbeid med de ulike målgruppene. Da kan vi tilpasse øvelsene så flere kan få den samme positive opplevelsen av daglig psykisk og fysisk velvære, forteller Bjerkestrand.

I neste prosjektperiode vil også nye øvelser, med fokus på mental tilstedeværelse, bli testet ut. Siste del av utviklingsprosjektet har fokus på hvordan uttrykke seg kreativt gjennom bevegelse og dans.

Målet er å lansere veiledningsfilmene i 2025.

Bildegalleri