nov 25, 2022
Ved Nord universitet i Levanger har videreutdanningene Kunst og kultur i helse og omsorg og Musikkbasert miljøbehandling gått parallelt denne høsten. Det har økt kvaliteten på undervisningen fordi studentene har hatt felles undervisningstimer, delt erfaringer og dratt nytte av hverandres kompetanse. I forrige uke hadde studentene sin tredje og siste studiesamling før eksamen. Det var en samling med mange praktiske og varierte øvelser.
Mona Helene Sand er en av studentene på Kunst og kultur i helse og omsorg. Hun er kunstterapeut og har bakgrunn som treskjærer og kunstner.
–Jeg er kjempeinspirert og synes studiet har et helt fantastisk innhold. Det er et helhetlig gjennomført pedagogisk opplegg hvor forelesere med høy kompetanse fra hele landet er hentet inn. Til tross for at det er mange ulike tema så opplever jeg at det er en tydelig rød tråd. Det er deilig å være student ved dette studiet, og jeg anbefaler det i aller høyeste grad til andre, sier Sand.
Kunstterapeuten fra Verdal forteller at hun hele høsten har blitt presentert for et solid teoretisk grunnlag, samtidig med at hun fikk prøve nye konkrete metoder hun kan ta i bruk på jobb.
–Studiet er basert på både teori og erfaringer. Jeg kommer fra en alternativ utdanning, og har på disse samlingene blitt veldig glad i evidensbasert forskning. Jeg vet at kunst og kultur fungerer, men jeg vil også vite hvorfor det fungerer, sier Sand.
Bruk av kunst- og kulturuttrykk i helsearbeid
Kunstner og atelierista Anne Helga Henning er en av de som underviser på studiet kunst og kultur i helse og omsorg. Hun tok studentene med på noen praktiske undervisningstimer der studentene fikk prøve metodene. I den første økta skulle de sammen forme et visuelt uttrykk ved hjelp av abstrakte former i filt på en farget filtduk som dekker et større bord.
–Studentene lager i denne oppgaven noe unikt sammen, der man må slippe egne planer og meninger og bare samskape. Oppgaven foregår uten prat og handler om å være i nuet og omfavne de mulighetene som oppstår underveis, sier Henning. Det er en form for sam- improvisasjon og samtidig aktiv oppmerksomhet på egne og andres valg.
I den andre økta fikk studentene forme mindre billedkomposisjoner av abstrakte former av filt sammen to og to. Dette er ulike varianter av Mønster som metode, et prosjekt som Henning har jobbet med i flere år.
–Mønster handler om å møtes gjennom en kunstdidaktisk praksis i en helsekontekst og om hvordan bruk av materialet filt kan gi nytt innhold, mestring og glede i hverdagen. Ved å legge biter av filt i ulike mønstre kan iboende kulturelle og estetiske ressurser komme frem, både hos den ansatte og den som mottar omsorg. Med collager i farget filt kan møtet med materialene vekke sansene og den estetiske responsen åpner for tilstedeværelse, sier Henning.
Ser gode effekter
Vegar Rangul, emneansvarlig for Kunst og kultur i helse og omsorg, mener studentene får konkrete verktøy og metoder som kan gjøre det bedre både for den som gir og den som mottar omsorg.
–Vi ser jo at man oppnår god effekt ved benytte kunst- og kulturuttrykk i det daglige pleie- og omsorgsarbeidet. Det å bruke menneskets iboende ressurser er viktig i et helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende perspektiv. Studentene får en kunnskap og handlingskompetanse som styrker og utvider deres eksisterende kompetanse, og disse metodene kan bidra, men helsesektoren trenger flere med denne kompetansen for å virkelig å kunne få en implementering i praksisfeltet, sier Rangul.
Dans og bevegelse
I Okkenhaugsalen ved Campus Levanger instruerte dansepedagog Line Kanaris fra Dans i Trøndelag studentene i Musikkbasert miljøbehandling i temaet dans og bevegelse. Studiet vektlegger kunnskap og ferdigheter om hvordan musikk, sang og bevegelse vil være et alternativ og supplement til tradisjonell medisinsk behandling.
Studentene lærte bevegelser og metoder som de kan bruke i sin egen arbeidshverdag.
–Musikkbasert miljøbehandling er en givende videreutdanning. Det er litt teori, men veldig mye praktisk. Vi får konkrete verktøy som vi umiddelbart kan sette ut i live når vi kommer tilbake på jobb mellom samlingene. Jeg har for lengst begynt å bruke kunnskapen i praksis og ser at det virker, sier sykepleier Kristin Haugom.
Hun jobber i eldreomsorgen i Stjørdal kommune og har ingen formell musikkbakgrunn.
–Jeg er bare glad i musikk og ønsker å bruke det mer på jobb. Dette studiet er for alle, og særlig for oss helsepersonell som kanskje liker å holde på med musikk, men som trenger å sette det mer i system. Det er ikke noe fokus på sangprestasjon, men det handler om å bruke sang og musikk som verktøy og den stemmen du har duger uansett, forteller Haugom.