25 millioner til mer musikk og sang i helse- og omsorgssektoren
Innholdet er over to år gammelt, og kan være utdatert.
Nå får enda flere helse- og omsorgsarbeidere opplæring i tilpasset bruk av musikk og sang i den daglige pleie- og omsorgen, som bidrar til å dempe angst og uro samt redusere unødvendig legemiddelbruk hos eldre.
jan 18, 2021
Marthe Haugdal
Helsedirektoratet bevilger 25 millioner de neste fem årene til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, sammen med Nord universitet for det nasjonale opplæringen i systematisk bruk av musikk, sang og bevegelse i miljøbehandlingen for landets helse- og omsorgsarbeidere. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg samarbeider med Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse for gjennomføring av opplæringen i Musikkbasert miljøbehandling de neste fem årene.
– Vi er glade for at enda flere nå får muligheten til å lære verktøy og metoder for hvordan man systematisk kan integrere musikk og sang som en naturlig del av det daglige pleie- og omsorgsarbeidet, både i eldreomsorgen og hos andre utsatte grupper, sier Vegar Rangul, prosjektleder i Musikkbasert miljøbehandling.
3600 helse- og omsorgsarbeidere og studenter har gjennomgått opplæring siden Helsedirektoratet bevilget midler til Musikkbasert miljøbehandling for første gang i 2016. Studier viser at metodene har effekt.
Helsefremmende effekt
– Det er dokumentert gjennom evalueringer at Musikkbasert miljøbehandling har bidratt til å dempe uro, redusere bruken av tvang og gi økt velvære for de som mottar behandlingen. Studier viser også at bruken av psykofarmaka kan bli redusert og arbeidshverdagen til de ansatte blir lettere og bedre med flere og nye verktøy, sier Rangul.
Forskning viser at sang og musikk kan ha en helsefremmende effekt når det blir brukt systematisk og som en naturlig del av hverdagen til den som gir og mottar omsorg. I opplæringen lærer helse- og omsorgsarbeiderne hvordan man kan bruke musikk og sang individuelt og i grupper på helseinstitusjonene. For eksempel kan metodene brukes ved morgenstellet, i forbindelse med måltider, forflytning, for å berolige eller for å skape aktivitet.
– Denne tverrfaglige opplæringen er med på å løse samfunnsoppgaver som vanskelig kan løses av én enkelt sektor alene. Dette er ressursbesparende, gir bedre tjenester og er framtidsrettet med tanke på de betydelige utfordringer samfunnet står overfor innen helse- og omsorgtjenestene. I dagens Koronasituasjon blir det færre muligheter til å ta imot besøk utenfra for sårbare grupper bla innen eldre- og demensomsorgen. Når helse- og omsorgsansatte kan ta i bruk musikk- og andre kulturtiltak på en systematisk måte, kan det bidra til en bedre livssituasjon for beboere og mindre isolasjon og ensomhet, sier Odd Håpnes, daglig leder i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Levanger og Trondheim kommune har allerede sikret seg kurs for noen av sine ansatte innen helse- og omsorg.
Om Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg
Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er et partnerskap etablert gjennom Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg. Senteret er fysisk plassert på Levanger (Campus Levanger), har eget styre og finansiering via egen post på Statsbudsjettet. Partnerskapet består av HUNT forskningssenter, NTNU; Helse Nord-Trøndelag HF, Trøndelag fylkeskommune, Levanger kommune og Nord universitet. Kompetansesenteret skal bidra med faglig innhold og faglige ressurser samt ha et overordna ansvar gjennomføring av opplæringsprogrammet som helhet.