Kulturelle trøndere forbedrer helsa

Kommunene Røros, Holtålen, Tydal, Selbu, Stjørdal, Levanger, Inderøy og Høylandet ser ut til å ha de mest aktive og engasjerte innbyggerne innen kulturaktiviteter. Her oppgir over 70 prosent at de besøker eller deltar aktivt i kulturaktivitet minst to ganger i uka.

– Vi vet at kulturdeltakelse har en positiv betydning for helsa. Å ha en aktive og engasjerte innbyggere innen kulturlivet, vil kunne bidra til å bedre folkehelsa i kommunen, sier forsker Vegar Rangul ved HUNT og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Konsert, kino og teater er populært

Tallene er hentet fra en fersk rapport fra Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017-19, HUNT4. Trønderne som har deltatt i undersøkelsen oppgir konsert, kino og teater som det de bruker mest.

Hvorfor kulturdeltakelse er bra for helsa, skyldes flere ting, mener Rangul.

– Å tilhøre et fellesskap med andre, delta i og oppleve noe som er meningsfylte for dem selv, og det å bety noe for andre er nok faktorer som spiller inn. Vi vet fra tidligere HUNT-data at kulturdeltakelse, både som tilhører og som aktiv deltaker, påvirker dødelighet blant nordmenn. Kulturdeltakelse reduserer risiko for tidlig død, rett og slett. Mange opplever en økt livskvalitet ved kulturaktivitet. Det blir en god sirkel, der bedre helse og økt livskvalitet påvirker hverandre, sier Rangul.

Kunst og kultur har direkte effekt på hjernen

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i Levanger er opptatt av å formidle helseeffektene ved å bruke kultur.

– Forskning viser at sang, musikk, dans og annen kunst- og kulturaktivitet virker direkte inn på kroppens fysiologi og har effekt på hjernen. For eksempel kan det å høre på musikk, eller å synge i kor føre til økt produksjon av hormoner som serotonin og dopamin, og samtidig redusere mengden av stresshormonet kortisol i kroppen. Og det er bra for helsa, sier kommunikasjonsrådgiver Marthe Haugdal ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Minst aktivitet ved kysten

I andre enden av skalaen skiller Leka og Åfjord seg ut. Her er det omtrent halvparten av innbyggerne som besøker eller deltar aktivt i en kulturaktivitet minst to ganger i uka.

– Kanskje har det noe med tilgjengelig å gjøre. Samtidig ser vi at flere av ytterkommunene i fylket har stor aktivitet. Det vi i alle fall kan si er at det å legge til rette for kulturaktivitet og dermed skape engasjement og aktive innbyggere vil ha en helseeffekt, sier Rangul.

Helseundersøkelsen i Trøndelag viser at i de fleste trønderske kommunene deltar kvinner i noe større grad enn menn, men det er relativt liten forskjell mellom kjønnene. Det er gjennomgående sterke forskjeller i samfunnsdeltakelse knyttet til innbyggernes utdanningsnivå, hvor høyere utdanning er forbundet med høyere grad av deltakelse. En ser litt tilsvarende fra andre studier i Europa, der kulturdeltakelse knyttet til såkalt «fin-kultur» som å gå på Opera, kunstutstilling og teater holder seg stabilt blant voksne, med høy utdanning. Blant ungdom ser vi en nedgang i kulturdeltagelse generelt. For ungdom har nok internett påvirkning, der denne typen underholdning kan påvirke den tradisjonelle kunstneriske og kulturelle aktiviteten i fritiden. Helseundersøkelsen i Trøndelag viser også at innbyggere som er yrkesaktive deltar i større grad enn personer som ikke er yrkesaktive.

Kultur er bra for helsa

En nylig publisert WHO- rapport dokumenterer at musikk, dans og kunst- og kulturaktiviteter hjelper for å håndtere mental helse hos pasienter med kreft, blant annet ved å redusere stress, angst og depresjon og forbedring av livskvalitet. Disse positive effektene på psykologiske faktorer ledsages av fysiologiske endringer, inkludert reduksjon i blodtrykk og hjertefrekvens, reduksjon i stresshormoner, økning i immunaktivitet og reduksjon i betennelse.

En studie har også vist at deltakelse i kunstterapigrupper reduserte symptomer på angst- og depresjon. En annen studie viser at sanggrupper bidrar til å bygge motstandskraft (resilience) hos de som er rammet av kreft.

Disse studiene viser kunst og kulturs muligheter til å gi avledning, glede, en følelse av kontroll og økt motstandskraft, selvrealisering og muligheter for forbedrede sosiale relasjoner.

Kulturdeltakelse påvirker dødelighet

Tidligere i år ble det for første gang i Norge publisert en studie som viser at kulturdeltakelse, både som tilhører og som aktiv deltager, påvirker dødelighet blant nordmenn.

Kulturaktivitetene som ble målt var delt i to kategorier: der man er tilskuer og der man er utfører. De aktivitetene som ble tatt med i undersøkelsen omfattet alt fra kunstutstillinger, konserter og film, musikk og sang til sportsarrangementer, organisasjonsarbeid og menighetsarbeid.

– Vi ser at alle kulturaktivitetene reduserer risikoen for dødelighet, med unntak av å være tilskuer på sportsarrangement. Utendørsaktiviteter reduserer risikoen for død med 30 prosent, med lik effekt hos kvinner og menn. På noen av kulturaktivitetene er det stort utslag. Aktiv deltagelse (utøvende) ser ut til å ha en lik påvirkning hos både kvinner og menn, mens kulturaktiviteter der man er tilhører reduserte risikoen for tidlig død blant menn, ifølge stipendiat Bente I. Løkken ved Nord universitet og NTNU.

Bakgrunnen for studien er data fra den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3, 2006-2008) der nordtrøndere har oppgitt deltakelse i et bredt spekter av kulturelle aktiviteter.

Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Trøndelag 2017-19, HUNT4. I Nord-Trøndelag ble HUNT4 gjennomført i 2017 til 2019, hvor totalt 56 000 voksne i alderen 20 år og eldre (54 % av alle inviterte) deltok. I Sør-Trøndelag deltok 106 000 voksne i alderen 18 år og eldre (42 % av alle inviterte). I tillegg ble data fra HUNT4 70+ i Trondheim benyttet.