Minneboka: Bruk av historiske bilder i eldreomsorgen
Innholdet er over to år gammelt, og kan være utdatert.
Minneboka – en samling historiske bilder fra Levanger og omegn til bruk i eldreomsorgen er lansert.
jan 7, 2019
Marthe Haugdal
Levanger kommunes frivilligkontakter og Levanger frivilligsentral ønsket å skape et verktøy som enkelt kan brukes som utgangspunkt for aktivitet, fellesskap og opplevelser mellom frivillige, ansatte, pårørende – og personer med demensdiagnose. De gikk sammen med Levanger fotomuseum og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, og nå har alle sykehjem i Levanger kommune fått egne eksemplarer av Minneboka.
Minneboka er hovedsakelig rettet mot personer med demensdiagnose, deres familie, frivillige og ansatte, men den vil være spennende for mange. Minneboka inneholder 20 bilder og gir glimt av hverdagsliv, gårdsliv, byliv, festdager, sportsøyeblikk og arbeidsliv fra mellomkrigstida og fram til rundt 1950.
Vil du lære å lage Minneboka for din region?
Dersom du ønsker å lage en versjon av Minneboka fra ditt nærområdet har vi også laget en veileder – råd og erfaringer som kan være til hjelp i arbeidet. Denne er gratis og kan lastes ned via linken under. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har samarbeidet med Levanger kommune om å lage veilederen.
Hva kan skje i møtet med historiske bilder?
– Å se på bilder er sansestimulering som bidrar til gjenkjenning og assosiasjoner. Bildene vil kunne gi like stor glede for personer med demensdiagnose som for frivillige, ansatte, pårørende og andre, sier Odd Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Å legge til rette for denne typen formidling kan ha stor betydning for fysisk og mental helse og en opplevelse av fellesskap. Denne type sansestimulering kan påvirke biologiske og fysiologiske prosesser i kroppen. Forskning viser at kulturopplevelser av en slik art er viktig for å ivareta kognitive evner og redusere stress. Det kan samtidig sette i gang tankeprosesser som stimulerer store deler av hjernen. Da kan personen med demensdiagnose oppleve gode øyeblikk, få fram minner, oppleve mestring og økt velvære. I slike situasjoner kan både helsepersonell, frivillige, pårørende, personer med demensdiagnose og andre oppleve likeverdige møter der alle parter ser hverandre på en ny måte.