Musikk – en nøkkel til å forstå hjernen

Innholdet er over to år gammelt, og kan være utdatert.

Denne uken ble boka Music and Public Health – A Nordic Perspective publisert. For første gang er dokumentasjon på bruk av musikk i et nordisk folkehelseperspektiv samlet.

aug 10, 2018

Marthe Haugdal

Musikk er en nøkkel til å forstå hjernen. Det skriver Stefan Koelsch i tidsskriftet Neuron Investigating the neural encoding of emotion with music (27.06.2018; krever abonnement).

Studier viser at musikk påvirker områdene i hjernen som omhandler følelser. Derfor er musikk et utmerket virkemiddel for de som ønsker å studere hjernens egenskaper i dybden. Koelsch skriver også at evnen til å synkronisere gruppebevegelser er unik for mennesker. Dans og musikk har derfor trolig hatt en sentral rolle når vår art har utviklet seg.

Koelsch, professor ved Universitetet i Bergen, er en av de ledende forskerne i det voksende forskningsområdet som omhandler effekten av kultur på hjernen. Les også artikkel om forskningen hans; Hvordan musikk skaper følelser.

Musikk i et nordisk folkehelseperspektiv

For første gang er dokumentasjon på bruk av musikk i et nordisk folkehelseperspektiv samlet. Boka Music and Public Health – A Nordic Perspective er en unik samling av kunnskap fra ledende forskere i de nordiske landene. Ledende forskningsmiljø i Danmark, Norge, Sverige og Finland bidrar i boka.

Boka gir grunnlag for en ny forståelse av potensialet som ligger i musikken for å forbedre fysisk og psykisk helse, og presenterer en kombinasjon av epidemiologiske og kliniske bevis med musikk som en ressurs i folkehelsearbeid.Det er en unik samling av kunnskap fra ledende forskere i de nordiske landene. Ledende forskningsmiljø i Danmark, Norge, Sverige og Finland bidrar i boka.

Boka gir grunnlag for en ny forståelse av potensialet som ligger i musikken for å forbedre fysisk og psykisk helse, og presenterer en kombinasjon av epidemiologiske og kliniske bevis med musikk som en ressurs i folkehelsearbeid.

Dette viser forskningen

Doktorgradsstipendiat Bente Irene Løkken, tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, er førsteforfatter i ett av kapitlene der en ser på hvilken betydningen kultur deltagelse i musikk, sang og teater kan ha for selvopplevd helse og  dødelighet.

– Forskning viser at vi har kjønnsforskjeller; menn som regelmessig deltar i musikk, sang og teater lever lengre, og kvinner som er deltagende i disse aktivitetene opplever bedre selvrapportert helse, sammenlignet med de som ikke deltar. Deltagelse i disse aktivitetene ser ut til å ha en positiv virkning på helse og dødelighet i befolkningen, forklarer Løkken. Hun er doktorgradsstipendiat ved det Medisinske fakultet, NTNU, og engasjert ved Nord universitet.

Medforfattere i boka er:

  • Vegar Rangul (Nord universitet, HUNT forskningssenter og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg)
  • Dafna Merom (School of Science and Health, Western Sydney University, NSW Australia)
  • Ola Ekholm (National Institute of Public Health, University of Southern Denmark)
  • Steinar Krokstad (HUNT forskningssenter og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg)
  • Erik R. Sund (Nord universitet og HUNT forskningssenter)